I dag, i dag - Jippi!

Endelig, i dag har det klaffet etter flere forsøk. Endelig har jeg fått ut fingeren, og invitert til intet mindre enn Taco. Min gode venninne Heidi, og hennes sønn Nick, kommer hit  ettermiddag på Taco. 

Helga byr på flere planer, for en gangs skyld. I morgen fyller min kjære år. Det må jo feires, så en bytur er på tapetet. Først noe godt å spise, så litt god drikke. Prosecco er selvsagt en del av det!

Og søndagen.... Det tar vi på søndag!

God helg alle sammen :)

#blogg #helg #planer #mat #drikke #fødselsdag #besøk 

 

La det ikke være noen tvil om, hvilken dag det er...


Noen dager er, som jeg har skrevet før, litt bedre enn alle andre. I dag er en slik dag! En dag for å feire, en dag for å nyte, en dag i matfatets navn. Fårikålensdag! 

Selvsagt blir det Fårikål her i huset i dag. Gryta står på komfyren og putrer, men den deilige duften av lammekjøtt og kål brer seg i rommet, eller rommene kan man vel si. Gryta er så stor at den kunne mettet både en og to familier, men det er jo lite som er så godt oppvarmet som Fårikål, så da ble det bare slik.



Her er et bilde fra en tidligere seanse. Det finnes sikkert egne vrier på hvordan man gjør dette, samt hva man serverer til. Jeg lager den slik min mor lager den, så kanskje Fårikålen er litt familiær? Jeg legger kjøtt og kål lagvis, med salt, pepper og mel. Så heller jeg over vann, så det rekker halvveis opp i kasserollen, og lar det koke ca. 2 timer. Til dette må jeg ha en god potet, mandel er ikke å forakte, og tyttebær, helst selvplukket. 

Nam, nam.. Jeg gleder meg voldsomt til det er ferdig!

#blogg #fårikål #middag #måltid #kål #lam #sau #lammekjøtt #sauekjøtt #nydelig #oppskrift

 

Å kjede seg, profesjonelt..



Jeg blir helt svett når jeg tenker på det programmet enkelte barn har i dagens samfunn. Noen er i barnhagen hele dagen, der rutiner er satt, og det finnes et tilbud for enhver smak. 

Når dette barnet kommer hjem fra en velorganisert dag i barnehagen, så kommer det hjem til sine foreldre, der organiseringen fortsetter. Ikke bare med organisering men også med underholdning.

Jeg husker godt mine barn fra de var små, "mamma, vi kjeder oss", "hva skal vi gjøre", "alt er så kjedelig", "kan vi finne på noe". Gjerne etterfulgt av sutring. Noen ganger så gjorde jeg selvfølgelig noe for at denne pinslen av kjedsomhet skulle gå over. Men andre ganger sa jeg at de selv måtte finne på noe som de syns var gøy. Mine forslag var som regel ikke noe gøy uansett! Det hendte også at jeg sa, så bra at dere kjeder dere, det er faktisk sunt. 

Hvorfor skal man kjede seg? Hvorfor skal man ikke underholde sine barn til enhver tid slik at de ikke kjeder seg?

Jeg kan ikke minnes at jeg kunne si til min mor at jeg kjedet meg?! Det kan godt være at jeg gjorde det noen ganger men saken er det at jeg sjelden kjedet meg i det hele tatt. Det var nemlig ikke slik at de voksne stod for underholdningen, den måtte vi stå for selv. Fra vi begynte vår lek så var den i samhandling med andre barn. Joda, klart jeg også hadde en tante som la puslespill med meg, men det var ikke dagligdags. Vi var også en naturglad familie som ofte var ute i skauen, på hytteturer eller ferier. Den vanlige spillkvelden med ludo og kort var også der. Alt dette da i samhandling med en blanding av voksne og barn.

Hva som normalt sett skjedde etter skoletid, var mitt ansvar. Ville jeg gjøre noe så var det opp til meg, hva det skulle være. Som regel var det bare å gå ut i gata, der fant jeg de andre barna som var ute i samme ærend som meg. Gjerne de som også var kastet ut av heimen fordi mor og far skulle ha middagshvilen sin. Det var helt greit. Hvordan blir dette sett på i dag? Dårlige foreldre?

Vi barna fant en rutine, der kjedsomheten var opp til oss og gjøre noe med. Mister de barna, som ikke har så veldig mange ledige minutter til å kjede seg, i dag, noe viktig de burde hatt som voksen? Voksenlivet er nå engang slik at man ikke underholdes automatisk hver eneste dag, og de kjedelige dagene kan fort være overrepresentert.

Hva skjer da, når barnet har blitt voksen og det hele tiden må skje noe? På leit etter underholdning hele tiden, uten å være istand til å ta noen grep selv? Rotløs? Hverdagen oppfattes som kjedelig, og uten lyspunktet? Det baller bare på seg..

Selvsagt så er det viktig å engasjere seg i barnet og dets anliggender, men det er vel så viktig å lære seg det å kjede seg. Jeg tror man kan ha mye igjen for det, sett fra et langsiktig perspektiv.

Det er en sang som sier "det er ingen barn ute i dag og leker", noe sannhet i det?

#blogg #barn #familie#foreldre #far #mor #mamma #pappa #unger #kjedelig #kjeder #underholdning 

 

 

Dette er fyrverkeri, perfeksjonisme og eksplosjoner - alt i ett...


De gamle er best, er det noe som heter. I dette tilfellet er det vel en blanding, med en helt fantastisk oppvisning, fra grammys i 2008, gir Tina Turner og Beyonce et forrykende show med denne sangen, Proud Mary! 
 
Jeg tror jeg har sett denne videoen 1000 ganger. Noen ganger for å la meg imponere, andre ganger for å få opp mitt eget tempo eller humør. Uansett, en av de største opptredener jeg har sett, og jeg har sett noen. Fantastisk terapi på 8 minutter og 54 sekunder! Enjoy!
 
Dagens delte glede :)
 


 

Å fy, å fy...



Det er ikke minusgrader, og har nok heller ikke vært det. Men da jeg stod opp i morrest så var det jaggu kaldt. Kaldt og fuktig. Gradestokken står på 8 varmgrader, og det er ikke varmt. 

Ordentlig hustrig er det. Jeg skulle vel kanskje ikke klaget over det, vi er jo i oktober snart, og dessuten så har jeg jo våknet til 5 grader da jeg var i nord.

Høsten er snart over, og med det truer vinteren seg frem. Fysj, jeg liker ikke vinter kulde og snø. Heldigvis er vinteren kort her  sør, og jeg kan med det samme si at jeg ikke hadde taklet de 9 månedene med vinter som det normalt sett er i nord. Er vel bare å hente frem litt mer varme klær, og konstatere at en nyårstid er i komme. Vel, vi kan jo enda få mange fine og varme dager men greit å være klar til slike!

Ha en fin dag - sol, regn vinter eller høst :)

#blogg #årstid #høst #vinter #kaldt #snø #nord #sør

 

Nå blir det andre boller..



Sa bakeren, og dreit i ovnen!

Ser det for meg ja, andre boller måtte det bli av det :)

Søndag og gå-sakte-aksjon her i huset. Vi har bare slappet av i dag, i horisontalen på hver sin sofa. Sola skinner, det er over 20 grader, vindstille og det er vel ganske nært perfekt. 

Med det samme jeg stod opp i morgentimene i dag, så satte jeg en reinsteik i ovnen. Langtidssteking! Håper virkelig den blir vellykket. Det dufter i alle fall himmelsk her, av reinkjøtt og finnmarkspors. Fruktsalaten er ferdig, og står i kjøleskapet og godgjør seg. 

Gleder meg til middagen i dag, vi får også besøk og det blir jo koselig. 

Må dere alle ha en fin søndag :)

#blogg #middag #helg #søndag #reinsteik #fruktsalat #stille

Prosjekt på gang... PJUK!


Ja, jeg har et stort prosjekt gående, og har gitt meg selv tidsfrist - fra nå og til sist i november! Da skal jeg nemlig begynne med juleforberedelser. Det er kanskje ikke så stort i andres øyne men i mine er det et helsikkes prosjekt, som jeg gjerne skulle ha vært foruten! Hva jeg snakker om?


Rundvask selvfølgelig!

Jeg hadde et håp om at det skulle kunne utsettes til neste år, sånn nærmere våren. Men neida. Nå har jeg vasket kjøkkenvinduene, og kom med det borti tak og taklister. Jeg trodde jeg så syner, med det kunne ikke glattes over, uansett hvor mye jeg forsøkte å unnskylde det. Det var en himmelvid forskjell mellom vasket og uvasket, så jeg bare må igang. Kan ikke si at jeg ser frem til det. Bortsett fra etterpå da, når alt er ferdig og det dufter himmelsk av rene vegger og tak, i alle rom.

Det å rundvaske dette gamle huset er ingen spøk. Det er høyt under taket, og det er jo ikke noe for meg som har høydeskrekk. I tillegg så er malingen som er på veggene ikke av det jevneste med den beste kvaliteten. Så ja, et stort prosjekt.

Men, men det blir jo bra etterpå, og det er vel ganske vanlig å vaske rundt en gang pr. år. Tror jeg?

#blogg #husvask #rundvask #nedvask #hygiene #tungt

Den gangen mor kastet barberhøvelen, og lot håret gro fritt..



Om man ser på historien så kan man få seg litt av en overraskelse når det gjelder denne viktige saken her. For hva er det vi egentlig ser?

Hør bare... Hva er det som gjør at de gamle vedtakene og lovene som gjør at mor automatisk får foreldreretten til barn født utenom ekteskap, fortsatt gjør seg gjeldende, selv etter mange runder i retten der far vinner frem? Og igjen, hvor er logikken i at far er nødt til å sloss for å ha sitt barn 50/50, og bevise sin egen verdighet? 

50/50, nei det kan du bare glemme, det får du ALDRI! 

Jeg lurer på hvor mange mødre, rundt forbi i landet, som har skreket det ut mot en far? Halvt fernilsk, rød i trynet av sinne og med en forakt man sjelden ser i samme mennesket. Og grunnen er? Han bare får ikke 50/50! Joda, selvsagt så spiller pengene en viss rolle... Penger er viktig!

Ingen grunn med andre ord. Hun vil bare ha sitt barn, helt alene. Hun syns far kan nøye seg med den vanlige samværsordningen, 1 dag i uken og annenhver helg. Være en "helgeonkel" med andre ord. I dette ligger ikke engang høytider som f.eks jul, påske og sommerferier innbakt. For denne moren har ikke tenkt at HENNES barn skal tilbringe noen av disse store familiebegivenhetene med andre enn henne, og hennes familie. Familien skal jo være samlet på slike dager. Og med det så kommer den egoistiske hurpa frem, der hun bekrefter at hun ikke ser på far og hans side, som en del av sitt barns familie!

Vel, det finnes håp i hengende snøret. De siste ti årene så har denne trenden som favoriserer mor, vist en tendens til å snu. Far er ikke helt usynlig lengre, og har begynt å vise muskler. Sloss enda hardere for sine barn, kan man vel si. Flere og flere går rettens vei, og når man vet hva dette koster så vet man også at en far fort kan gå konkurs av den grunnen. Likevel så er det flere fedre som vinner frem. De vil ha delt omsorg, delt foreldreansvar og delt samvær. Selvsagt er det ikke alltid det passer seg slik, og barnets beste skal alltid taes hensyn til. Men det må da for pokker være mulig å komme frem med annet enn utslitte argumenter som høres ut som hakk i plata, dersom det virkelig var for barnets beste, og ikke mors beste. 

For ikke mange tiår siden, så var det slik at far var en perifer kar, som stod for pekefingeren i heimen. Han byttet ikke bleie, hadde ingen våkenetter, deltok ikke på foreldremøter, dugnader eller annet som angikk barnet. Han hadde forsørgeransvaret. Han var den som kom hjem med lønningsposen, mens mor stod for barneoppdragelsen.

På et tidspunkt, kall det gjerne perioden der begrepet likestilling, kom mer opp i dagen, så startet endringene der mor stod på barrikadene for sine barn. Far måtte delta. Han måtte være tilstede i sine barns liv, og bidra med litt mer enn lønningsposen. Ethvert barn hadde rett til å ha en far som var der for de. Det var ikke måte på hvor viktig det var at far var tilstede. Plutselig så mor verdien i dette, men var dette utelukkende for barnets skyld?

Nei, mor ville ha tid til å realisere seg selv. Dyrke egne interesser, slå ut håret, sove litt lengre om morgenen, ja i det hele tatt - ha litt bedre tid til seg selv. Så itakt med at barberhøvelen ble kastet, og håret under armene grodde fritt, så kom far nærmere den rollen de ville at han skulle ha.

Heldigvis så kom det noe godt ut av dette. Far kom nemlig mer på banen. Plutselig så var ikke det å se en far trillende med en barnevogn en sjeldenhet, heller ikke at det var far som hentet/leverte i barnhage eller deltok på foreldremøter. Nei, det ble vanlig. 

Men hva skjer her når det kommer til brudd? Jo, da er det slik at premien for å holde far unna alt dette er større enn den gleden barnet har av foreldre som er involverte, og deltakende i barnets liv. Der vi før sloss for å far på banen, så sloss vi nå for å få han vekk, begrense hans deltakelse. Der vi før var misfornøyd med lønningsposen som bidrag, sier vi i dag oss fornøyd med den!

Jeg kan ikke se, i de tilfeller der dette er grunnløst, annet enn at det er mors egoisme som skinner igjennom. Heldigvis er jeg ikke alene om dette, de fleste med litt bevegelse i topplokket ser det, også stat og regjering. Men det er selvsagt vanskelig å tygge for den mor som ikke evner å se andre enn seg selv, og dessverre er det nok av de.

Det er om og gjøre å ikke gi seg, bukke under for dette tullet, men gå på. Sloss for sine barn! Egentlig så skulle man startet kronerullinger for fedre som urettmessig holdes unna sine barn, eller barn som holdes unna sine fedre, for å være litt mer i pedagogisk ånd. Vi støtter jo opp om alt annet, så hvorfor ikke?

Fra spøk til alvor, dette er hverdagen for altfor mange fedre som kjemper en kamp som handler om litt andre ting en å kaste barberhøvelen. Man kan godt kalle dette for flåsete, og det er nok gjerne det også. Men at det ligger en sannhet i dette, det tror jeg hundre prosent på. Det handler om barnets rett til å vokse opp med en tilstedeværende far, og mor! Likestilling mellom kjønn, likeverdige foreldre med likt ansvar. Både i sinn og skinn. Heldig er det barnet, som har kloke foreldre som virkelig tar barnets beste i sine vurderinger.

Det ser ut til å gå barnets vei, mors stemme blir svakere og svakere når det gjelder akkurat denne problematikken. Snart så er det ikke legitimt å hyle opp om det engang, det vil bare høres dumt ut, og far vil få sin plass likestilt med mor, i barnets liv!

Så 50/50, som utgangspunkt! Ingen belønninger i form av bidrag, ingen favorisering, og ingen mer verdt eller bedre, enn den andre. 

Jeg fikk for ikke lenge siden, et spørsmål om hvordan jeg selv har vært som mor i et brudd, siden jeg kan kritisere andre. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg har gjort alt jeg kan, for at far skal ha en god relasjon til sine barn, og omvendt. Jeg har grint meg gjennom annenhver jul, påske og andre store familiedager, i savn av mine barn, der de har vært hos far. Jeg har bearbeidet de til å ville være hos sin far når de skulle, selv om de ikke ville (i tenåringstiden), og jeg har ALDRI sagt et stygt ord om far eller fars familie til noen av mine sønner. Samtidig kan jeg si at det har kostet mange kameler å svelge, jeg hadde mange ganger av rein egoisme lyst å sabotere, finne grunner til at de ikke skulle dra og kanskje ønsket de rett vest alle sammen (far og hans familie). Men jeg gjorde aldri det! Fordi jeg kjenner igjen disse følelsene, så vet jeg også når mor agerer ut fra de. Derfor tør jeg å kritisere dette! Ellers, så har jeg nok gjort mye galt her i livet, men ikke dette! 

Noen som føler seg truffet her, eller burde gjøre det? Del ivei :)

#blogg #likestilling #frigjøring #likestillingskamp #mor #far #barn #brudd #skilsmisse #samvær #mamma #pappa

 

 

Pappa, langt utenfor rimelighetens grenser.



Dere som har fulgt meg gjennom de årene jeg har blogget, har også sett mitt engasjement for fedres plassering ifht. mors rettigheter når det gjelder samvær med barn, etter brudd. 

Jeg møter stadig på historier som er mer eller mindre halsbrekkende, og det kan jeg ikke la ligge. Noe er forferdelig galt med de lover og rettigheter en far, og ikke minst et barn har i samværsøyemed. Det er duket for et skikkelig sirkus uten sidestykke, når det kommer til hvordan disse lovene håndheves av et ikke eksisterende støtteapparat for far og barn.

Ofte, altfor ofte, får jeg henvendelser fra en far som sliter, en far som har gitt opp, en far som er nedbrutt en far som kjemper en ensom kamp, en far som savner, en far som gråter, en far som ikke har flere penger til å kjempe, en far som har gått konkurs - en far som bare vil være far, men som ikke får lov til det! Fortvilelsen lyser langveis, og det er helt sikkert tilfeller der de kan takke seg selv. Men jeg vet om tilfeller, der de kan takke en umoden og egoistisk, mor som mer enn gjerne utøver sitt rettsmessige maktovergrep.

For det er et maktovergrep. Ikke bare mot en far, men mot sitt eget barn. Hvordan kan dette være forenlig med det å være en god omsorgsperson? En god mor? Det er ikke det, og det er på høy tid at disse rettighetene og lovene som underbygger de, tas opp til ny vurdering. Se på hele dette systemet. Våre ellers så velregulerte lover, nedtegnet i minste detalj, viser her et avvik de fleste burde reagere på. Snu på flisa og se for deg en mor, som skulle være nødt til å kjempe for sitt barn på denne måten. Hvorfor står ikke mor og far sammen om hva som er til det beste for barnet? Burde ikke dette vært et soleklart krav? Et lovregulert område. Er ikke det beste for barnet å ha begge foreldre involvert i sitt liv?

Det ropes om likestilling. Joda, fra den ene snakkesalige parten, mor. Eller kvinnen generelt. Jeg er enig i at det skal være en likestilling mellom kjønn, helt klart. Derfor forundrer det meg at far står så rettsløs og tilsidesatt som han gjør, i de tilfeller der mor helst skulle sett han ute av bildet. Samtidig så gir ordet likestilling en bismak av en dårlig skjult egoisme. Og det er disse som snakker til det beste for barnet! Er det å holde far unna sitt barn, alltid det beste?

Det snakkes om barnets behov for far, og utrolig nok har flere av de lærde konkludert med at et tett samvær, som f.eks overnatting i de første årene, med far, kan være til skade for et lite barn. Dette er i alle fall hva flere familievernkontor forholder seg til. De har kun lest halve begrunnelsen, der dette blir foreslått dersom forholdet mellom mor og far har vært voldelig. Hvorfor sauses dette sammen med forhold der dette ikke er tilfelle? 

Ja, selvsagt skal man ta amming på alvor. Selvsagt skal man tilpasse dette barnets alder. Selvsagt skal man ta hensyn, både til mor og selvsagt barn! Hva med far? Har han så lite i et barns liv å gjøre at vi kan tillate at han skyves bort fra barnet, nesten som en forbryter? Hva med den langsiktige biten av det å få en god relasjon mellom far og barn? Resten av farsfamilien, som helst går gjennom far - selvsagt? Er ikke det viktig for barnet?

Det mest morsomme her er jo at mor gjerne skaffer barnevakt, med overnattinger, lenge før far er den som kan sies å være passende for barnet. Det er tilfeldige venninner, slektninger og andre "godtatte" som tilgodesees dette. Mens far, nehei det kan være skadelig for barnet, han skal da ikke tilbringe en time alene med sitt barn! Her skulle det vært en regel om at far er den første som skal ha tilbudet om å ha sitt barn, der mor ikke kan være tilstede, eller bare skal ha litt luft mellom vingene!

En far kan nesten ikke, si at han er glad for sitt nyfødte barn, ikke skryte, ikke være så veldig åpenbart lykkelig. Hvorfor? Nei, for det er ikke far det handler om, det er barnet! Far har blitt degradert med sine følelser, og får stadig slengt imot seg en god porsjon hersketeknikk i form av - det er barnet som er det viktigste. Hva i alle dager er dette for noe? Jeg kan ikke forstå det! Er det slik at dersom en far er åpen om sine følelser, så tenker han ikke på barnet? 

Og Gud forby, i vår iver etter å beskytte våre barn, som riktig er, går vi likevel over enkelte grenser som aldri burde blitt tegnet opp. Fedre som ALDRI ville misbruke sitt barn, kan knapt nok bytte bleie, eller ta seg et felles bad med sin datter (og sønn for den saks skyld) før han har en trussel om et "mulig mistenkt overgrep", hengende over seg. Det er fedre som er redd for at deres helt normale oppførsel, skal tolkes dithen, Med rette vil jeg si, om man ser på hva som kommer rullende frem av symptomer, der barn blir brukt som hevnverktøy av mor. Dersom du googler denne problematikken så kommer dette nesten frem som et begrep. Mor løy i retten, anmeldte far - urettmessig. Flere forteller om en mor som har blitt misbrukt, som ser seg nødt til å beskytte sitt barn mot far. Vel vi har en annen statistikk som sier at de som er misbrukt, psykisk/fysisk, gjerne gjentar dette selv. Bør vi holde barn unna en misbrukt mor, av den grunnen? Nei..

Alt dette fordi?

Når en far ønsker å se barnet sitt, ha en nær relasjon til det, være med i dets oppvekst, ta del i ansvar og omsorg, og når ingenting annet burde tilsi at han ikke skal det, så burde han få lov til det! Det er en skam at de er nødt til å kjempe for det på den måten de faktisk må. Å gå til retten for å få "levelige" forhold til sitt barn så må en ha mellom kr. 250.000 - 500.000 for å vinne frem. Hvorfor? Hvorfor skal det koste så mye? De som ikke har disse pengene, vil sakte men sikkert fjernes fra barnets liv. Etter at de selv har nådd sitt tak for hva de kan legge på bordet. Jeg vet om fedre som har solgt bolig, og flyttet inn til sine gamle foreldre for å klare dette. Hvor er logikken i dette?

Det aller verste for et barn er ikke å vokse opp uten en forelder. Det aller verste er når de vet at de er i livet, og likevel ikke har noen kontakt. Men det er visst ikke så viktig. Hvordan kan det være det, når man ser hvordan slike saker løses?

Hvilke tilbud har far om hjelp og veiledning, hvordan blir han tatt imot, hvilket støtteapparat finnes der og hvor kan han henvende seg? Om du på egenhånd prøver å finne ut av dette, uten advokathjelp så vil du møte en jungel full av uforståeligheter, og bekreftelse på denne galskapen. Noe må gjøres, det må legges klare føringer slik at et barn, uavhengig av om foreldrene er sammen eller ei, skal kunne ha et like godt grunnlag for relasjonsbygging til far, som til mor! Vi vet at slik er det ikke tilrettelagt for i dag, hvordan kan vi godta det? Barnets beste meg midt i nakken!

Jeg gjorde et forsøk på å skrive dette uten å blande inn mor, men som regel og i de tilfeller jeg snakker om, så er det nettopp mor som er det store hinderet. Jeg snakker ikke her om fedre som gir faen, som ikke følger opp, eller som ikke ønsker å involverer seg. Det er nok av de, men jeg snakker her om de som virkelig vil - men ikke får lov og som må kjempe for noe som burde være selvsagt.

Det er å være pappa, langt utenfor rimelighetens grenser!

Noen av de tidligere blogger jeg har skrevet om emnet, finner du link til her:

http://lillja.blogg.no/1468265570_nr_du_gir_faen_i__bet.html

http://lillja.blogg.no/1456690212_nr_mor_saboterer_for_.html

http://lillja.blogg.no/1457007255_si_ja_til_likeverdige.html

Vi har et system som sies å være laget til det beste for våre barn, etter samlivsbrudd. Men er det virkelig det, når realitetene gås nærmere i sømmene? Hvorfor er det så vanskelig å samarbeide, slik at man unngår både advokater, krangler og skadelidende barn og fedre? Hva ligger bak, der det egentlig ikke er noe? Hvorfor er systemet så tungrodd, urettferdig, tidkrevende og ikke minst dyrt? For far... Vi må våge å ta en debatt om dette, fordi det er så mange som opplever det slik. Det kan ikke være slik at man skal være redd for å snakke om det, i frykt for konsekvenser. Så, på vegne av de fedre som forståelig nok ikke tør, jeg tør!

Del gjerne innlegget, eller innleggene, til alt og alle. Dette har ligget i dvale så altfor lenge, til skade for våre skatter, barna! De fedreløse... Takk!

Kontakte meg helt privat, og anonymt? Send sms/mms til nr. 59 44 44 02. Det er gratis å sende melding til meg, men svarer det, så koster det 29,- pr. melding du mottar. Dette er et utvidet tilbud til de som ønsker å nå meg helt privat, der selv jeg ikke vet hvem du er. 

#blogg #familie #mor #far #barn #mamma #pappa #datter #sønn #samliv #samlivsbrudd #rettigheter #samvær #system #lover #regler #samfunn #debatt #urettferdig #skjevdeling #egoisme #makt #likeverd #foreldre

 

 

Det var en gang.. eller to!

Tre høner, en hane og en hund!

Skal si det er liv i leiren til tider. Hvem skulle tro det, at det kan være mer leven på landet enn i byen? Ikke jeg, men slik er det! Det er både morsomt, irriterende og koselig. Alt etter som. 

Det er ikke alltid like gøy når hanen våkner til liv, og klokken viser 04.30 om morgenen, søndags morgen! Den lange søvnfulle morgenen du hadde planlagt å tilbringe i senga, avbrytes når du må stå opp og slippe ut urokråka. Skal si at den kan lage bråk, den hanen! Men tror du den gir seg når den har sluppet ut av buret? Ikke alltid. Den kan fortsette å kauke gjennom hele dagen om den vil. 

Så har vi hønene som er mer rolig, les:stille. Om de ikke er verpesyk da. Er de det så løper de rundt som forvirrede høns og venter på tilgang til rugekassen, slik at de kan få sluppet egget. Det er greit når høna ikke er i klukk, da slipper hun egget og vil ut igjen for å være sammen med de andre. Er hun i klukk derimot, så må det ofte en liten slosskamp til for å få dronningen bort fra redet. I rein protest så legger hun seg der hun blir sluppet, kan overse matfatet, de andre hønene, hanen og er mer eller mindre sur. Hønsehjerne! Men, det er ingenting å klage over, eggene får vi som takk for bryderiet. De er knallgode, og det holder til vårt forbruk av egg + litt til! Det er ikke bare, bare å få høna til å legge egget der jeg vil, så sist vi var med et hengerlass søppel, så fant vi 10 egg i et hjørne av tilhengeren. Men nå ordner det seg, de måte pent bare holde seg i buret til de forstod at egg, legger vi her :)

Oppi alt dette har vi den andre dominante skapningen i huset, eller er det tredje? Ikke helt sikker men hanen og Buster er rivaler. De går gjerne ut i en duell, om enn en godlynt en. Hanen passer på hønene sine og Buster kan godt finne på å komme borti en av de. Da er hanen på plass, og skal ta han. Det ender med fullt firsprang over plenen med alle sammen, ofte så skaper det endel rare situasjoner, hyl, og positurer. 

Hanen kan like godt begynne denne duelleringen. Buster kan vandre intetanende rundt å snuse, på helt andre steder en der hønene er, og uten tanke på de. Men så har hanen bestemt seg for et bakholdsangrep. Han lister seg bort, på katters vis, og hopper på ryggen til den hårløse kineseren! Så er vi igang igjen!

Selv om hanen passer på høneflokken sin, så gjør også Buster det. Kråker, skjærer og katter får ikke komme i nærheten av de, det sørger han for. Av og til så kan man se at våpenhvilen har inntatt denne miksede flokken, og alle hviler i skyggen under et tre. 

Hvilken idyll.... :)

#blogg #dyr #husdyr #kjæledyr #hund #høner #hane #landet #frittgående #hjemme #hønsegård #hønsehold #hobby #idyll

 

Fremover, du flinke pike, fremover!



Når kropp, og sjel sier nei... Skal man da høre etter, eller bare fortsette slik man alltid har gjort? I det samme tempoet, med alle "måer og skaller"! Marsj framover, flinke pike, her er det bare å brette opp ermene og gå på. Videre og videre, slik som i alle forutgående år. Overse hva kroppen sier, og sjela, nei den er ikke engang med i det store regnskap.

Vi er en dårlig revisor for oss selv! Vi tar ikke med alle elementene, plussene og minusene. Vi ganger der vi burde delt, og henter frem i mente der det ikke er noe å hente. Presser alt til det ytterste, og skviser ut den minste lille dråpen!

Selvsagt gjelder det flinke gutter også. Hele samfunnet er bygget opp rundt dette med å yte, og selvsagt skal vi det. Det er bare det at samfunnet av og til kommer foran selvet.

Men gjett hva? Jeg tror jeg har blitt flinkere med årene. Flinkere til å si stopp, og hente meg inn. Jeg streber ikke etter så mye mer, i alle fall ikke med helsa som innsats. Jeg orker bare ikke! 

"Timeout", et fantastisk ord egentlig. Vi burde sette alle kluter inn på å lære våre små at "timeout", er noe kropp og sjel trenger for å kunne fungere optimalt. Om vi var flinkere til å si nei, flinkere til å gi litt faen, flinkere til å overse - det hadde vært noe.

Etter at jeg kom hjem nå, fra nord, der jeg virkelig fikk tatt meg ut. Så kjenner jeg at jeg trenger en timeout. Jeg orker ikke å forholde meg til noe, eller noen. Ja, jeg skulle sikkert gjort både ditt og datt, men det står ikke om livet om jeg lar det være. Så, de nærmeste dagene skal jeg gi faen, i alle mine måer og skaller, og gjøre alt for å hente meg inn. Finne roen, og motivasjonen som jeg akkurat nå mangler!

Det skrevne ord ser veldig bra ut, så jeg tror det blir slik. Så får jeg bare beklage til de som skulle hatt en flik av meg, jeg kommer sterkere tilbake :)

#blogg #timeout #krav #forventninger #gjøremål #forpliktelser #sliten #umotivert #lei

 

Det siste, sorte hullet, er borte...

Kan ikke si at det akkurat lettet på humøret ved å entre disse sorte hullene. Det var endel av de, men nå har det siste forsvunnet. Tilbake står en hytte med de fleste rom som koselig, og ikke minst lys. Har enda stue og kjøkken igjen, men de er allerede behandlet med et stoff som har gjort panelen lysere. Likevel så står de for tur, neste gang jeg får ånden over meg. 



Her ser man hvor mye lysere veggene i stuen er, i forhold til taket som jeg ikke har gjort noe med. Pent er det ikke men jeg kan leve med det en liten stund til.

Veranda rundt nesten hele hytta betyr vedlikehold. Tjærebrun beis ble penslet på, og igjen så slår det meg hvor lite som skal til for at det skal bli så mye bedre. Plankene hadde et slitt preg over seg, med skraper etter snømåking og solbleika beis. Riktig fint ble det! P.g.a regn så fikk jeg bare tatt et strøk, og været kan man ikke styre så neste strøk måtte vente.

Jeg malte egentlig denne døren, som går fra stua til det ene soverommet, for å se om jeg kunne tenkt meg å ha slike farger der. Og ja, det kan jeg. Så den ene veggen vil bli malt i den grå fargen, morgendis, og de andre vil bli malt hvit. Halvblank forøvrig. Disse fargene går som en rød tråd gjennom hele hytta. Syns det passer bra sammen med de hvite veggene, og den litt mørkere grå gulvmalingen jeg har brukt og ikke minst den steinkledde pipa med grå fuger.

Og her er det siste sorte hullet, matboden! Denne var også i ubehandlet panel, gammel og mørk. Gulvet var flekkete og oppskrapt. Den så ikke bra ut i det hele tatt, og var så mørk at det nesten ikke nyttet med lys. Etterhvert så kommer kjøleskapet under benken, og hyller vil bli satt opp. Her var jeg nettopp ferdig med gulvet.

Merkelig hvor fort man kan endre seg. Jeg dro opp for å male stua, men istedet ble det gangen, veranda, dører og matbod. Det gjorde absolutt ikke noe for det var nok dette som var mest nødvendig! Det er en deilig tanke å tenke på - alt er ferdig av det jeg begynte på! Mye takket være mamma, som hjalp meg med det. Tusen takk!

Nå gjenstår det utvendig beis av i alle fall to vegger på hytta, sprosser, sjå/utedo og platt. Må også rette opp skjevhet i selve hytta, bytte vannbord, takrenner og gjøre noe med taket. Phu, blir visst ikke arbeidsledig der oppe, men først må tiden komme, helsa holde og snekkeren være på plass. 

#blogg #oppussing #hytte #hytta #friluftsliv #diy #maling #fornying
 

Det store, sadistiske monsteret, som bor inni meg..



Jeg er nok ikke kjent for å være voldelig, og kan ikke huske at jeg noen gang har slått noen. Ikke er jeg hevngjerrig eller langsint heller. Jeg går heller ut av en situasjon som jeg vet vil fremkalle vonde følelser, og jeg gir meg, selv om jeg vet at jeg har rett. Jeg megler mellom mennesker som er i krangel, og bare for å slippe å blandes inn, så forholder jeg meg nøytral så langt det er mulig. Selv om jeg er mer enig med den ene, enn den andre. Jeg dveler ikke ved hendelser som er negativ, tilgir folk som ber om unnskyldning, og aksepterer de ulikheter man måtte ha. Selv om jeg muligens trekker meg unna!

På den andre siden er jeg ikke konfliktsky, ikke redd for å si ifra når jeg mener at noe er urimelig eller feil. Det betyr ikke at jeg setter himmel og jord i bevegelse for å komme igjennom. Jeg virkelig hater urettferdighet, egoistiske og ondsinnede handlinger. Det er dessverre altfor mye av disse både i nær, og fjærn omkrets. Jeg gir ikke dette mer oppmerksomhet enn jeg orker der og da, om noe i det hele tatt.

Men, det finnes et område i mitt liv. Et område som fremkaller alle disse stygge følelsene, og enda flere og styggere enn de jeg har nevnt. Følelser som er så sterke at jeg selv blir skremt! Følelser som kan ødelegge timer, dager, uker og år. Tenk deg det! Helt utrolig er det, men likevel sant. Jeg har mange ganger lurt på om det er slik at alle har det på samme måten? Jeg vet ikke, for jeg har aldri snakket med noen om disse voldsomme følelsene? Kanskje er det helt normalt?

Jeg snakker om følelsene jeg får når noe eller noen har gjort noe mot mine barn, som gjør at de tar skade av det. Om de blir lei seg, får synlige arr, eller bare utsettes for mennesker jeg ser ikke er bra for de. Da våkner monsteret i meg, det sadistiske uhyret som vil gjøre alt for å beskytte de. Ta de under mine vinger og gjøre alle feil til rett. Utslette enhver trussel, koste hva det koster vil, jeg er klar.

Jeg lider, når de lider. Blir lei meg, når de blir lei seg. Får vondt, når de har det vondt. Faktisk talt så er jeg avhengig av at de har det bra, før jeg kan si at jeg har det bra.

Dette er skremmende og jeg vil tro, tabubelagte følelser, noen mødre vil kjenne seg igjen i. De er så sterke, så altoppslukende, og alltid like under overflaten. Det får meg mange ganger til å føle meg farlig, livsfarlig! Hvor kommer alt dette fra? En sinnsyk tankegang der all ondskap rettferdiggjøres, en overbeskyttende mor som ikke takler å se barna sine leve - for livet er jo en gang slik at man vil møte på dette, eller bare en helt vanlig mor? Si det du... 

Det jeg vet er at jeg aldri har gått til verks med noen av mine irrasjonelle tanker. Jeg føler meg trygg på at det ikke vil skje i fremtiden heller, har tross alt 26 års erfaring på dette. Likevel så våkner dette monsteret inni meg, hver eneste gang jeg føler en trussel mot de og deres vel. 

Er det dette monsteret, vi så pent kaller hønemor?

Føler meg faktisk litt gal, når jeg skriver dette. Hehe, huff... Håper jeg ikke er alene om dette, for da er det jo virkelig galt fatt.

#blogg #barn #sønn #sønner #mor #mamma #hønemor #familie #følelser #tabu #beskyttelse #monster #ondskap #beskytter #urettferdighet #irrasjonell 

 

Planer, eller ikke planer...



Må man alltid ha en plan? Jeg tror nok jeg var mer slik  før. Alt måtte planlegges, eller ha vært tenkt igjennom. Det var helt sikkert fordi så mye skulle samkjøres. Barn hit, vi dit, sånn og slik, dersom, at og visst.

Nå har jeg bare et mål, eller en plan, og det er at ting skal være greit, og som regel så blir det også det, uten planlegging. 

Helg igjen, og det er deilig. Har ingen planer i helga, en avtale på søndag. Kjennes bra ut det! Dersom godværet skulle slå til i morgen så er det mulig vi tar oss en ettermiddag i byen. Bubble brunch. Prosecco og noe god mat. Vi får se!

Litt deilig å være planløs også, intet og forholde seg til da :)

Ha en god helg!

#blogg #planer #struktur #planløs #impulsiv #helg

Noen få utvalgte..

Jeg vet ikke om det er helt berettiget og kalle det en fjelltur? Kanskje heller på min vandringsvei? Ja, jeg tror det. På min vandringsvei i Sør-Varanger kommune, der jeg har min kjære hytte, så er det en fin natur. Og jeg elsker den naturen! Helt harmløs, om man ser bort fra Brunbjørnen ;) Men det er i det minste fritt for Flott og Huggorm!

Jeg måtte virkelig le da jeg kom over disse karene. Det var to av en flokk, som var litt utenfor bildets rekkevidde. Daniel har vært i Finnmark flere ganger nå, men har enda til overs å se rein. Jaja, bortsett fra rumpa på en. Men her er de altså, på rekke og rad. Fine dyr, og aller finest er de på middagstallerkenen!

I høstens matauk, så hører Finnmarksporsen med. En slektning av Rododendron, noe jeg ikke kunne tenkt meg, men så er det. Finnmarksporsen inneholder gift, men er ikke farlig for mennesker i små mengder. Jeg har brukt denne urten så lenge jeg kan huske, og det er jo mulig at den kan ta skylden for min galskap? Den gir i alle fall kjøttet, suppa, brødet osv. en fantastisk god smak. Slik det er fortalt så skal riktignok gravide holde seg unna porsen. Jeg har en stor pose med denne delikatessen i fryseren. Dette bildet er tatt rett ved reingjerdet som ligger få meter fra hytta mi. 

Det var ikke veldig mye tyttebær i år, i min umiddelbare nærhet. Men noe ble det, heldigvis. Ca.2 liter, og det holder nok i noen mnd. Ferdig rørt, tilsatt sukker og vaniljesukker, så er smaken ubeskrivelig god. Jeg er sikker litt old fashion, men slik er det bare!

Noen få utvalgte bilder av min ferd dette, kjenner luktene i naturen bare ved å se på bildene her.

Mmmmm, høst i vakre Finnmark :)

#blogg #høst #matauk #pors #finnmarkspors #tyttebær #finnmark #rein #reinsdyr #natur #lukter

Når det offentlige sjekker din facebook...

Slik mine venner, er ståa for øyeblikket. Jeg er drittlei alt og alle. Orker ikke mer, punktum finale. Jeg er bitter på verden, deprimert, forbannet og så langt nede som jeg aldri før har vært. Det er langt mellom lyspunktene og det vil neppe bedre seg med det første. Det vil i alle fall mine fysiske smerter sørge for!

STOPP! Det er ikke helt sant, men en liten flik av denne hverdagen har vi alle.

Slik kunne min facebook status sett ut. Uansett til på dagen, eller natten for den saks skyld. Jeg kunne også bare blogget om alle mine dypeste og svarteste tanker. Tankene jeg har, der jeg føler at jeg ikke orker mer. Men jeg gjør det ikke! Hvorfor?

Fordi! Dette er tanker alle og enhver har fra tid til annen, selvsagt i større eller mindre grad. Dette er ikke noe som er av allmenn interesse, og hvorfor skulle det være det? Det oser negativitet av alt. Når man kjenner på slike følelser, så er det viktig å komme seg ut av det, snarest mulig. Hente seg inn. 

Da kan det være at jeg finner på noe som er positivt, kanskje tar jeg noen grep og gjør noe jeg burde gjort for lenge siden. Noe som fortjener litt oppmerksomhet fra andre. Gode tilbakemeldinger som vil bidra til at jeg ser det positive, i det negative.

Men, likevel så vet vi at det under overflaten er noe mer. Noe som må bekjempes med nebb og klør, slik at man kan holde seg unna det. Alle vet at jo mer du fokuserer på smerter, des vondere gjør det! Det er en kamp å fokusere riktig. 

Jeg sitter ikke daglig å jamrer, hverken i blogg på fb eller i det virkelig liv. Jeg legger ikke ut om mine mest sårbare øyeblikk, og grunnene til at jeg sliter. Hva som feiler meg er min sak, en privatsak. Hvordan min hverdag arter seg, og hva den koster - det vet bare jeg. Jeg prøver for alt i verden å holde motet oppe, finne noe positivt i hverdagen, overse lyter jeg ikke kan gjøre noe med og vet du hva? Det funker på et vis! Når jeg har gjort noe, eller opplevd noe positivt og jeg deler det via sosiale medier så er jeg gjerne stolt av, og glad for hva jeg har klart. Hver minste lille positive ting, blir så mye større når jeg deler den. Skal jeg virkelig ødelegge den med å si hva det kanskje har kostet?

Det alle ser er en frisk og opplagt dame, med mange jern i ilden. Men er jeg virkelig det? Ja, hver gang jeg synes. Da er jeg ren og pen i tøyet. Pynter meg gjerne litt ekstra, kun for en tur i butikken. Det er da jeg har overskudd til å orke, gjøre og overse det som vanligvis hindrer meg i dette.

Bak skjermen trenger jeg ikke å gjøre en dritt for å se bra ut. Er helt naturlig her jeg sitter med mitt flokete hår som skulle vært vasket i går, ikledd noen filler som var det som lå øverst, i skittentøykurven, en form som ikke ligner noe og halvveis dopa på smertestillende. Likevel så har jeg faktisk vaska huset. Det er det jeg snakker om i sosiale medier, og ikke om hvor jævlig jeg ser ut. Jeg syns jeg har vært dødsflink, og blir glad når andre også synes det! Er en liten boost det altså!

Så, når da utenforstående ser dette så vil de kanskje lage helt andre konklusjoner enn det som er virkeligheten?

Eller det er vel helt sikkert! Har selv opplevd at noen jeg ikke engang er venner med på fb, kommenterer med å si at hun "hørte" at jeg hadde vært på ferie, og henviste til fb. FERIE! Joda, jeg hadde vært hos min sønn nordpå, som pg.a sykdom, ikke kan være alene. Kjæresten hans dro bort en stund og jeg dro dit til han. Jeg koser meg alltid sammen med han, og det sa jeg nok også på fb. Men jeg fortalte ikke om akutte besøk til legevakten om natten, lite søvn, stress, bekymringer og uro. Hvorfor skulle jeg være nødt til det? Derfor ble dette til å være en ferie. Basert på slarv, og noe som virkelig må indikere lavmål, både fra slarveren og dens mottaker. Er såååå deilig å slarve om ting en egentlig ikke vet noe om, sånn bare for ondskapens skyld. Klapp på skuldra!

Enda verre er det når det kommer frem eksempler i media der noen har blitt ettergått i sømmene, av enkelte som burde vite bedre! Om du har kommet så langt her i livet at du har fått tildelt et mandat, er sjef, eller saksbehandler osv. - da burde du ha såpass vett, slik at du forstår rekkevidden av sosiale medier!

Brukes virkelig facebook og andre sosiale medier på det viset at man sjekker menneskers tilstand ut fra hva som står der? Kan et gledeshyl på dagen over noe positivt, sette både helse, og livsmot til side i så stor grad at folk blir kalt inn på teppet og må svare for sin tilsynelatende gode humør? Det er en kamp å holde hodet over vannet, og dersom man i frykt for represalier, skal være nødt til å fokusere på det negative, for å bli trodd, da burde virkelig slike langneser utestenges fra nett. 

Og til alle de som uttrykker dere i sosiale medier, enten det er om sykdom død og fordervelse, eller bare positivt, fortsett med det. At folk er så kneppet at de ikke skjønner bedre enn at dette ikke kan konkluderes med, er ikke din/vår feil. De vil vel forhåpentligvis falle på sin egen dumhet!

Tenk at folk er så idiotiske!

Del, om du vil! 

#blogg #sosialemedier #slarv #snik #sjekker #tillit #sannhet #løgn #mennesker #relasjoner #idioti
 

Det store spørsmålet er: Flytte nordover igjen?



Den gang da jeg bodde i Kirkenes, så hadde jeg det bra og jeg trivdes å bo der. Vel, i alle fall om man ser bort fra de siste par årene. Jeg så ikke så mørkt på 9 måneder vinter med mørketid, is og mengder med snø, en vår på 2-3 dager - der gatene flommet over av tint snøvann, og en sommer som i beste fall kunne gi oss noen få deilige soldager. Fikk vi to slike uker pr. sommer så var vi fornøyd. Skulle det strekke seg utover disse så var det ikke måte på hvor forferdelig varmt det var. 

Jeg har også vært av de ihuga sommerbarna som gjerne hoppet ut i et tre grader kaldt eller varmt Barentshav, og syns det var helt fantastisk! I min grønne ungdom kunne jeg sitte rundt et bål, sammen med mange andre, og bare være våken fordi sola aldri gikk ned. Midnattsol, og alle øyeblikkene der verden går sakte men sikkert fremover, og tidvis står helt stille. Stemningen under en varm midnattsol må oppleves, den kan ikke beskrives.

Venner gjennom mange år - som kjenner meg inn og ut, mine barn og resten av familien min, bor der oppe. De betyr alt!

Jeg har hytte på den mest perfekte plassen jeg kan tenke meg (2 km unna russegrensen). Naturen der - det er få steder i denne verden naturen er så flott som der oppe. 

Utelivet, for det er et uteliv, selv om det er lite - var en gang en stor glede. Kriblingen over at noe gøy skulle skje gjorde at vi venninner kunne være i fyr og flamme over at nå, nå skulle vi ut på byen. 

Jo, det er mye jeg liker med Finnmark og Kirkenes. Mye jeg savner og lengter tilbake til. Men det er en ting som slår meg, når jeg tenker på stedet der ting går sakte, og tiden synes å være lang. Det er at jeg liker tempoet som jeg lever i nå, byen jeg bor i. Jeg liker den sørlandske kulturen med det klima vi har her. Vi har virkelig alle årstider. Vår, sommer, høst og vinter! Den var ny for meg, til jeg flyttet hit.

Ting er ikke så tungvint her nede, og folk er flinkere til å si ifra. Protestere, rett og slett. Det er lett å se hva en sørlending aldri hadde godttatt, der jeg samtidig vet at en nordlending bare hadde blåst av samme sak. Det er større konkurranse om det meste, det betyr en bedre service. Større valgmuligheter! 

Når jeg har vært i Kirkenes, så er det et spørsmål som alltid kommer. Det er om jeg ikke kunne tenkt meg å flytte nordover igjen? Jo, jeg kunne det, men kunne er langt fra det å gjøre.

Jeg føler meg veldig heldig som kan få det beste fra både nord og sør. For det er akkurat det jeg gjør. Alt jeg savner i nord er stort sett knyttet til årstiden. Jula med alle familiesammenkomstene, påska likeså. Høsten med bærplukking, og hytteliv. Venner og familie til alle tider. Sommeren der oppe klarer jeg meg uten, det samme kan jeg si om den korte men intense våren. Vinteren generelt er bare pyton. Jeg savner ikke lange kuldeperioder med en gradestokk som nærmer seg 40 iskalde.

Så jeg kan velge meg en årstid, og dra opp akkurat når det måtte passe. Av og til så passer det bare helt uten noen grunner, mål og mening. Valget er mitt!

Når jeg plusser alt dette sammen så er svaret klart, i alle fall for min del, nei jeg kunne ikke tenke meg å flytte til Kirkenes igjen. Men, jeg skal aldri si aldri. En dag kan det være akkurat den lysten som dominerer, da skal jeg ikke være sein om å pakke sammen her i sør og vende nesen nordover igjen. Det er tross alt det stedet jeg kaller hjem. Hjemme, i min egen stamme!

Inntil da, om det skjer, skal jeg kose meg her i sør, og konstatere at i dag, den 13/9-2016 står gradestokken på 25 varme i skyggen. Vi skal ut med båten og fiske makrell, og forhåpentligvis dra opp noen krabber fra teina vi har ute. 

Så da får jeg ønske alle fra nord til sør, en fortsatt fortreffelig dag. Nyt den der du er, og går ikke det, så må du kanskje flytte på deg ;)

#blogg #flytte #hjem #familie #forskjeller #nord #sør #trivsel #muligheter

Hvor ellers i verden, kunne dette vært mulig?

Med liten respekt for annen manns eiendom, stjeling, ramponering og andre aktiviteter som ikke tåler dagens lys - så ble jeg gledelig overrasket over dette! Ble faktisk litt glad jeg!

I Alta så er det en blomsterbutikk som ikke tar inn blomstene for natten, selv ikke i helga når det er stengt fra lørdag til mandag! Tenk deg det! Alle blomster står ute slik de gjør når butikken er åpent. 

En sein lørdags kveld der min sønn, svigerdatter og meg hadde vært på byens kinarestaurant, så kom vi over denne butikken. Jeg trodde ved første øyekast at den var åpen, så seint på kvelden. Men det kunne min svigerdatter avkrefte.

Disse får stå i fred. Ingen har hatt veldig lyst til å raske noen med seg, hverken full eller edru. Spesielt, kan man vel si, om man tenker på hvor mye hærverk og tyverier man hører om. Og kanskje nettopp derfor gjorde det meg så glad. De får stå i fred, respekt til Altafolket og de som besøker Alta! Jeg kjenner ikke til så mange andre steder der dette hadde vært mulig. Dessverre!

Gladsak!

#blogg #finnmark #alta #eiendom #respekt #folk #mennesker #glad

Før og etter, opp-pussing!

Mørk og dyster med utdatert, inntørket og eldgammel panel gjorde ikke denne gangen på hytta, noe videre innbydende. Panelen i seg selv er ganske fin, og ikke den helt vanlige man ser over alt. Den er smal og ligger helt inntil, noe som gjør at du ikke får de dype sporene mellom hvert bord. Derfor valgte jeg å beholde de, og bare male de lysere.

Bare, bare kan jeg trygt si at det ikke var. For et arbeid, men absolutt verdt det! Først ble veggene vasket, sparklet, pusset, maskert, malt over med kvist- og sperregrunn (to ganger) og tilslutt - 3 lag med maling - halvblank hvit, både på tak, lister og vegger. Ytterdøren fikk seg også et par lag med tjærebrun beis, og den ble overraskende fin. Nye håndtak ble satt på sist påske, så døra ser nesten ny ut. 

Døra fra gangen og inn til kjøkkenet fikk seg en oppdatering den også. Bildet her lyver litt. Det er altså hvite vegger og dør, speilene i døren er malt med fargen morgendis. 

Jeg er nå engang slik at jeg MÅ gjøre et prosjekt ferdig, helt ferdig. Å levne en list betyr at man ikke ser den tilslutt, og så skal man leve med halvferdig arbeid rundt seg i årevis. Har lært at det gjør jeg ikke. Så hver en eneste flik som jeg begynte på er ferdig. Jeg sydde t.o.m nye gardiner til gangen.

Det jeg skal ta ved en senere anledning er gulvet, som utrolig nok er lakkert. Dette fører til at du går på trynet om du har snø på skoene, og er med andre ord livsfarlig. Så det skal pusses helt ned, trenger ikke noe annet for gulvet er flott det. Men, jeg hadde ikke utstyret til det denne gangen så det får bli et senere prosjekt. I mellomtiden får jeg bare kle inn gulvene med sklisikre matter.

Denne lille fornyelsen kostet mellom kr.2000,- og 2500,- med alt fra pensler til maskeringstape. Absolutt en pris jeg kan leve med! Som regel er det vel ikke prisen det kommer an på, men heller tiden til å gjøre det. Ikke så enkelt når man bor så langt unna. Er et stykke mellom Kirkenes og Kristiansand, skal vite :)

Men fornøyd, JA. Og tusen takk til min spreke mor, som stod på sammen med meg, fra tidlig morgen til seine kvelden. 

Dette var gangen, fikk gjort litt mer men det får komme i et litt senere innlegg.

#blogg #fornying #oppdatering #oppussing #maling #hytte #vedlikehold

 

Finnmark <3

Fine Finnmark! Vill og vakker natur, bilder som kan gi den mest hardbarkede utflytteren hjemlengsel. Disse bildene er knipset rundt forbi i Alta, da jeg var på besøk der, hos min sønn og svigerdatter, for noen uker tilbake. Dette bildet er tatt i gågaten og vi ser Nordlyskatedralen i bakerst.

Vi pleier å ha oss en kjøretur eller to, slik at man kan nyte den vakre naturen og kanskje være heldig å få satt ned noen gode motiver i et bilde. 

Jeg var sååå fornøyd med dette bildet, inntil jeg oppdaget at det slett ikke var katedralen i bakgrunnen her, men kanskje heller silo. Hehe, jaja, men fint læll.

Altaelva på sitt peneste, med brua og et flott lys ute, seint på kvelden. Kan ikke la være å tenke på utsagnet som kom etter aksjonen om Altaelva, for noen tiår tilbake. "La elva leve, legg saman i rør"! :D

Solen går ned, mektige farger. 

Dette bildet ble også tatt om kvelden. Like utenfor bildet var det flere barn som badet der. Høye temperaturer i et ellers fint augustvær. 

Jeg hadde i det hele tatt en veldig fin tur til Alta. Høydepunktet er jo selvsagt min sønn og hans kjære, men det skader ikke at Alta faktisk kan være så mektig som jeg syns mange av disse bildene viser. Gode minner for en mamma som bor langt unna. Jeg har jo bilder av mer privat art, som jeg skatter høyt, men som jeg ikke ønsker å vise på blogg. Men de jeg velger å gi, viser jo nydelige omgivelser i et høstlig Finnmark. 

Skal man besøke Finnmark, så er ikke Alta det verste stedet å besøke!

#blogg #foto #bilder #bildedryss #alta #finnmark #høst #natur #friluftsliv #reise #besøk #motiv

 

Du store min tid, hvor deilig...

Man skal kose seg med det man kan, når man kan! Det har vi til de grader gjort denne morgenen som vi startet kl.06.00. Da ville Buster ut å tisse, og hanen ga beskjed om at han ville ut av buret. Så det var bare å komme seg ut av sengen, og forflytte seg til kjøkkenet, hjertet i huset.

Jeg elsker slike lange, late morgentimer sammen med kjæresten. Da er det virkelig deilig å lage istand en ordentlig frokost, slik jeg gjorde i dag. Godt pålegg, litt grønt og eggerøre laget av egg fra våre frittgående høns. Ja, og gressløk fra hagen da.

Helt nydelig, og en fantastisk start på dagen. Nå skal vi komme oss ut av huset. Vi må ivei og kjøpe støvsugerposer, og samtidig tar vi oss en runde i noen butikker. Har blant annet et gavekort på Kremmerhuset, som jeg fikk av min sønn og hans kjæreste, som brenner litt her :)

Ønsker dere en fin dag!

#blogg #helg #frokost #deilig #morgentimer #morgen

 

Ikke alt er rosenrødt!

Her hører jeg hjemme! Her i det lille huset på landet i sør, med Daniel, Buster, hønene og hanen. I går kveld returnerte jeg til Kristiansand, etter et tre uker langt opphold i nord. Først i Alta hos min yngste sønn, så i Kirkenes med min eldste sønn og resten av familien.

Mye har skjedd, og alt er langt ifra rosenrødt, selv om mye skulle tilsi det. Under overflaten på hyggelige hendelser, hviler et monster av en situasjon som sliter på hele familien. På en måte er vi alle i sorg, der det skulle vært en stor glede. Jeg skal komme tilbake til dette etterhvert som vi får tenkt oss litt om, og sett hva vi eventuelt kan gjøre med dette. Livet er ikke bare greit, og av og til så lurer jeg på hvorfor verden og menneskene i den handler som de gjør, mange ganger helt uforståelig, av egoisme iblandet rein ondskap! 

Vel, nå skal jeg i alle fall prøve og slappe av så godt jeg kan, nyte det å være hjemme. I det minste til helgen er over. For det er jo fredag i dag, jippi, er duket for en skikkelig kjærestehelg her i huset. Gudd nait, hvor jeg har savnet den gutten!

Nå må dere alle ha en fin dag, gjør den god, og ta vare på hverandre <3

#blogg #rosenrødt #utfordringer #ondskap #egoisme #hjem #nord #sør #helg



 

En påstand - men er den sann?

Njaaaaa, med modifikasjoner kanskje. Det har seg nemlig slik at dersom du evig og bestandig hardnakket MÅ påstå at noe er tilfelle, så er det sjelden at en liten del av det ikke er det. 

Hvorfor?

Enkel psykologi!

Dersom du forsøker og overbevise andre om at du ikke bryr deg, men til stadighet kommer frem med de samme glosene, etterfulgt av - jeg bryr meg ikke, så er det noe som skurrer. Om det var slik at du ikke brydde deg, da ville vel hele interessen for det være borte? Du hadde ikke kastet bort hverken tid eller energi på en sak du ikke bryr deg om. Det motsatte av å bry seg, er likegyldighet. Så da vet du ikke forskjellen på det, eller så skjønner du ikke at menneskene rundt deg, ser noe helt annet enn det du hardnakket påstår. 

Det kan godt være at du ikke vil bry deg, men du klarer bare ikke å la det ligge. 

Vil du vise resten av verden at du ikke bryr deg om en sak? Hold kjeft, og ikke gi det din oppmerksomhet. Noe må det vel være mulig å svelge? Selv om du faktisk da må gi deg...

Dagens kloke..

#blogg #sta #egen #likegyldig #inntrykk


 

Kan du se hva dette er?



Først må jeg bare beklage en dårlig bildekvalitet. Jeg var nokså skjelven og måtte bare få tatt et bilde i full fart. Det svarte du ser i øverste delen av bilde, er en mobiltelefon. Min telefon lå ved siden av. Jeg rekker ut hånden for å ta det, og kommer borti noe mykt!!! Noe rart, som ikke skulle være der.

En pitte liten flaggermus. På høylys dag, og de er vel nattedyr?! Der lå den helt i ro, og reagerte nesten ikke da jeg tok på den. Hvordan den har forvillet seg inn på kjøkkenet er ikke godt og si, heller ikke hvor lenge den har vært inne i huset. De lager jo ikke så mye bråk akkurat.

Vel, vi klarte å få fanget den, og slapp den ut i det fri. Men, jeg tror dette var en unge som ikke helt hadde lært seg flyvekunsten, så den krasjet noen få meter fra der vi slapp den. Men vi lot den være i fred.

Mamma og jeg syns den var veldig søt, men Daniel kunne styre sin begeistring. Uansett var det litt morsomt.

#blogg #flaggermus #dyr #gnagere #sommer #unge #morsomt

En ny epoke..

Sommeren som en epoke, har vinket farvel. Høsten er her med sine regndråper, og kalde, kraftige vinder. Nå skal skogen "renskes" for det som er dødt, og klargjøres for vinteren. Da må det jo en storm eller to til.


Enhver årstid har sin sjarme, og jeg liker alle, selv om sommeren nok er en helt klar favoritt! Sol og varme..

Denne sommeren har vært preget av mye, og sterk vind, på sørlandet. Noe som har ført til at vi ikke har kunnet være så mye ute i båten som vi har ønsket. Temperaturene har vært fine, men hensynet til vinden kommer man ikke unna.

Til tross for det, så har sommeren også vært fin. Med bading, soling, grilling og sommerbesøk! Både den ene sønnen min, kjæresten hans og min mor har vært her hos oss, på besøk. Vi to, Daniel og meg, har også fartet litt, og hatt oss miniferier til både Danmark og Sverige, samt en tur på de norske veiene. Høydepunktet var, bortsett fra besøket, Springsteen konserten i Oslo. 


I skrivende stund så er jeg på den aller beste plassen jeg vet om, når høsten setter inn. Det er på hytta mi i Sør-Varanger kommune, like ved russegrensen. Det er lite som kan måle seg med det å ligge i en lun seng og høre regnet dryppe fra taket. Eller tenne stemningfulle lys i stua, når mørket faller på. Yatzyblokka, og et glass vin hører også med. I mellom all kos, så er det vedlikehold og bærplukking, som står på programmet. Her er mye og gjøre. Denne gangen så er det å male stua i hytta, samt beise platt/veranda. Heldigvis så stiller, de som kan, opp for å hjelpe meg med det. Og mamma, som er eldst, er den sprekest av de alle. 

En liten hilsen har jeg vel tid til. Så da ønsker jeg alle en riktig god dag :)
 

#blogg #vedlikehold #hytte #hyttetur #høst #sommer #årstider #sjarme

 



 

Lykken er et kirsebærtre, eller to, i hagen..

Må innrømme at jeg syns det er gøy! Veldig gøy, å kunne gå ut i egen hage og plukke kirsebær. Litt eksotisk kanskje? For meg i det minste, som er vokst opp under arktiske forhold der det knapt nok er gode levekår for vanlige trær. 

Jeg klarte å plukke inn litt fra de to trærne som står i hagen her. Her er de ferdig renset for stein, litt av en jobb å rense de, må jeg si. Etter et raskt oppkok, så var de klar til å legges i beger.

Nykokt syltetøy, lagt i fryseren.

Har t.o.m prøvd meg på å lage likør av noen. Regner med at den er ferdig rundt juletider. Blir spennende og smake på den.

Når jeg vet at det jeg spiser ikke er sprøytet med alskens dritt, eller tilsatt uhumske e-stoffer, så smaker det ekstra godt. Disse er heller ikke spekket med sukker, og det passer jo godt for meg!

En smak av sommer!

#blogg #syltetøy #hjemmelaget #kirsebær #kirsebærsyltetøy #sommer


 

Det er viktig og kunne holde kjeft...


Det finnes en tid for alt. En tid for å tie, en tid for å tale! Det sies at taushet er gull, mens tale er sølv. Noen ganger er det slik, og ofte ikke. Det som er viktig, uansett, er å stoppe opp og tenke igjennom hva man sier eller holder på med!

Vi mennesker, går ofte på "tomgang" og gamle vaner. Jeg arresterer meg selv for det i det minste, og jeg vil tro at jeg ikke er helt alene om det. 

Så i dag er det ikke den store hentesveisens dag, i dag er det den store stoppe opp dagen og revurdere dine gamle vaner dagen. Ikke alle er like sjarmerende vel? ;)

Veid, og funnet for lett - gamle vaner skiftes ut med helt nye!

Ha en strålende dag!

#blogg #tenke #reflektere #snakke #tie #tale #vurdere 
 

Diagnose: Ondskap!



Skal si jeg holdt på å få kaffen i vrangstrupen her om dagen. På radioen kom alt annet enn flotte toner trillende ut. Det var snakk om en ung mann som i sin barndom hadde vært utsatt for en omfattende brannskade. Selvsagt så har det satt sitt preg på han, utseendemessig. 

Han fortalte en episode der han hadde vært på vei til et utested, sammen med kompiser, da han hørte at dørvakten slang en kommentar om han, og lo i tillegg! Han snudde og gikk! 

Hva er det som får voksne mennesker til å oppføre seg slik? Altså, at denne mannen har vært utsatt for en tragedie kan absolutt alle se, men det mest tragiske er de menneskene som finner dette morsomt. Så morsomt at de vil dele deres form for humor med han og resten av verden. Vi snakker om voksne mennesker. Vel, tilsynelatende.

Det er ikke uvanlig at mennesker som er syke, har noen mangler, eller på noen andre måter skiller seg ut fra det store flertall, må slite med slike drittsekker. For det er det de er!

Samtidig så har vi i de siste årene sett en endring i hva vi liker å kalle humor. Humorprogrammer/innslag både i radio, på nettet og på skjermen, skal som regel overgå seg selv. Det er gøy å lage underholdning av mennesker som er litt annerledes, personlige tragedier, og egentlig alt annet som en gang før var "hellig". Og jo mer bisarr - des bedre er humoren. For noen!

Jeg tror det er slik at vi vanner ut hva som er akseptabelt i samfunnet. Det blir på en måte greit å le av et personlig individ, fordi "massen" av det allerede er ledd av i media. 

Vi snakker så pent om mobbing, og 0 toleranse for det. Jeg lurer på hvor langt vi har kommet igrunnen, for daglig kan man lese/høre om mennesker som henges ut til underholdning for foreskaller. Er det noen som sier ifra, når de kommer over slike episoder o.l?

Jeg hadde i alle fall tent på alle plugger! Hvordan er vi generelt sett når ting ikke er helt okei? Når vi ser at urett begås? Sier vi ifra? Jeg tror vi er dårlige på det. Elendig faktisk! Vi er så redde for å si ifra, til mennesker som ikke betyr noe fra eller til. Hvorfor, når vi vet at det kunne gjort verden litt bedre? Et menneske kunne kanskje fått det bedre! Vi skaper aksept for slike uting ved å tie! Stilltiende så er vi alle med på å mobbe mennesker som allerede sliter, så lenge vi ikke sier ifra. 

Veldig ofte så ser man etter større tragedier at det oppfordres til solidaritet, åpenhet og forståelse. Hvorfor må det skje en tragedie før vi sier ifra. Dette er noe man daglig burde tatt opp både på jobben, i skolen og ved frokostbordet. Glemmer vi hvor viktig det er når det har gått en tid? Jeg tror dessverre det..

Ondskap, direkte ondskap!

#blogg #humor #mobbing #media #samfunn #aksept #urett #underholdning 

 

Uvær, kan være vakkert..

Nå er ikke jeg en mester i å fotografere. Eller, jeg tar mange bilder men er ikke så teknisk flink, vil jeg tro, for alt går egentlig på impuls her. Med en samsung, så syns jeg likevel at noen av de bildene jeg knipser blir bra. 

Her er det været jeg har prøvd å "fange". Dette er like før det kom en real storm med regn og vind.

Varoddbroa til venstre i bildet. Jeg ser selv at vinkelen her ikke er noe særlig og skryte av, men likevel syns jeg bildet er fint. Er noe "veldig" over det. 

Tror dette er av Hånes?!

Den lille lortebaljo har gitt oss mange gleder, i fine farvann. Både i solskinn og det motsatte :) Herlige minner fra en tur med båten, i sommer!

Storm kan være like fint som solskinn, i alle fall på bilder! 

#blogg #foto #bildedryss #storm #skyer #hav #båt #båtliv #friluftsliv #minner #sommer #amatør



 

Jeg ser rødt..

Der du ser blått...

Vi har alle rett til å mene hva vi vil, tolke våre inntrykk som vi fordrer, og ut fra det ta de valg som vi føler er riktig. Her må jeg vel være snar til å si, selvsagt innenfor de lovene vi lever under! Samfunnets normer betyr også mye her! Hva som er rett for noen, er fullstendig feil for andre. Slik vil det alltid være, og jeg tror at en av de største feilene vi gjør, er å forvente at verden skal snus etter egen vind. 

For, det blir galt når man forsøker å overtale noen til å mene det samme som deg, dersom de er helt klar på at de mener det motsatte. Her må jeg vel også ta med noen av Sokrates sine gode setninger, "jeg lar meg ikke overtales, men overbevises"! Vesentlig forskjell.

Likevel, så må man en dag kaste inn årene og innse at det kanskje hverken hjelper med overtalelser eller overbevisninger. Men, det er jo så skrekkelig vanskelig å la andre ha sine overbevisninger i fred.  Og slik oppstår uvennskap og krangling, og det kan jeg godt forstå for å være enig i at man er uenig er ikke bare, bare. Det skal males, snakkes dritt, vris, vendes og fordres på den andres meninger. Blir helt svett jeg! Kan man ikke bare si hva man mener, og humpe videre? Eller holde kjeft og jatte med? Neida, tirader av hva DU mener kommer som strie strømmer ut av en lekk sekk med vann. Og dersom du ikke får en reaksjon fra den andre, som kanskje ikke ser på dette som en viktig diskusjon og trekker seg unna, da er denne feig - for de som virkelig er ihuget! 

Jeg syns mennesker som ikke klarer å enes om de minste ting, burde være såpass fornuftig at de lar hverandre være i fred. Så langt det er mulig. Det er ikke meningen at man skal mene det samme, eller enes om alt. Alle passer ikke like godt sammen, selv om det ikke behøver å foreligge noen "feil" hos noen av de. Noen ganger er det bare slik! Og det som mangler mest av alt er respekten, for hva den andre mener. 

Vi må ikke være en stor, unison "happy" verden sammen. Noen ganger er det mest fornuftig å være "happy" på hver sin kant, men likevel beholde både verdighet og selvrespekt. 

Foto: Christin Lund/Norsk Ukeblad

#blogg #respekt #meninger #ulikheter #krangling #uvennskap #verdighet


 

 

Les mer i arkivet » September 2016 » August 2016 » Juli 2016
Lillja.blogg.no

Lillja.blogg.no

46, Kristiansand

Jeg skriver om livet, døden, sorgen, gleden og min sønns hjertetransplantasjon <3 Kontakt meg med en sms/mms på nr. 59 44 44 02. Det er gratis for deg og sende, men svarer jeg koster det kr.29,- pr. mottatte melding.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits