hits

Dette var en morsom erfaring!

For ei helg dette har vært. Fredagen dro avsted med knallvarme, lørdagen likeså. Vi var ute hele dagen. Ryddet litt, og kosa oss med grillspyd på grillen. Ble forresten litt solbrent også. Undervurderte sola, og smurte meg litt for sent men det gikk nå bra likevel. 

Søndagen var helgas store dag. Vi hadde meldt oss på bagasjeromssalg i sørlandsparken. Vi fylte "transa" med ting og tang, og ikke altfor store forhåpninger. Men de ble atskillig høyere da vi fikk første salg, allerede før de åpnet for publikum. 

Vi ble ikke kvitt alt, men godt over halvparten. Saker vi har for mye av, eller ikke bruker selv. Gjenbruk på sitt beste, kan man vel si. Dette var utrolig morsomt å være med på. Være selgere for noen timer. God stemning og hyggelige mennesker. Kunne ikke blitt bedre så dette anbefaler jeg alle, som har overfylte skap i heimen, å delta på. Flott å få ryddet, og samtidig få noen ekstra kroner inn. Selv handlet jeg ikke noe! Har nok av det meste ;)

#blogg #gjenbruk #saker #ting #bagasjeromssalg

Velkommen til den beste dagen i uka.

Det er liksom slutten på hele ukas "måer og skaller"! Helgen bringer med seg forventning om avslapping, og kos. Noe ekstra god mat, og muligens drikke. For min del så er ikke drikke det helt store, men et glass vin er ikke å forakte. 

Været ser lovende ut. Bra er det, for på søndag skal vi på bagasjeromssalg. Håper å bli kvitt endel saker og ting som jeg absolutt ikke har tenkt å dra med meg lengre. Er veldig spent på hvordan dette vil bli. 

Selv om det er rot overalt i huset så skal jeg forsøke å gjøre det litt mer helgeklart! Jeg tviler vel på at jeg kommer i mål med det men jeg skal støvsuge mellom sekkene eg eskene som står rundt forbi, vaske litt klær og ellers forflytte litt på det som er. Hadde jeg enda fått det ut av stua? 

Jeg kjenner at jeg er sliten både i hode og i kroppen, det tar på å flytte. Alt man har, som man ikke ante var der. Støv og skitt kommer frem fra steder du ikke visste fantes. Vel, man får jo vasket og ryddet i det. Må se det positive i det. Det blir ikke å ligge på latsiden selv om det er helg, nei arbeidet fortsetter enda i et par uker, tenker jeg. Men DA, da skal jeg slappe av - godt innkvartert i min nye leilighet. 

Ha en riktig god helg :)

#blogg #uke #gjøremål #kos 

Er du en hestkuk, så er du en hestkuk!

Hva er det med mennesker som "hyller" andre mennesker, og opphøyer de til å være noe helt eksepsjonelt? Noe bedre, og mer verdt enn andre. Kjekkere å kjenne. Det snakkes med stolthet om disse. En stolthet som ikke i det hele tatt gjør noe annet for deg selv enn at det får deg til å se rar ut. For rar blir du, når du er "starstrucked", på mennesker, som har en viss utdannelse. 

Jeg kan forstå fascinasjonen. Men skrytet? Nei! "Datteren min har gjort det godt i livet, hun fant seg en lege og giftet seg med han"! Betyr det at den datteren du ikke nevner, hun som fant seg en snekker, er mindre verdt din stolthet? Naboen tjener millioner. Skryt igjen, men hva gjør det for deg? Hvorfor er det viktig å snakke om det, det utgjør jo ingen forskjell for deg. Eller, det ser jo faktisk ut som om at du klarer å heve deg inn i noe du ikke er. Steinrik nabo, altså er jeg litt bedre jeg også.

Hun har gjort ditt, han har gjort datt. Fantastiske mennesker! 

Jeg har en kompis, som fortalte en historie en gang. Etter en sen kveld på byen hoppet han i en taxi for å komme seg hjem. I bilen holdt han på å sovne av så han fant ut at han skulle slå av en "bolt" når sjåføren spurte hva han jobbet som. "Jo, jeg er overlege", sa han. Sjåføren holdt på å gå ut av sitt gode skinn, ettersom samtalen skred frem over alt det fantastiske denne "overlegens" gjøren og laden. Sjåføren var så beæret over å få kjøre den fantastiske mannen hjem, at han slo av takstameteret, og turen kostet ikke en krone! Tenk deg det!

Vi lo, i ettertid av dette,  så vi holdt på å omkomme! For en tosk. Om noen skulle hatt råd til å betale for den turen så var det vel overlegen? Jeg tviler vel sterkt på at noen av det mer middelmådige lag hadde fått denne turen gratis. Men det er et godt eksempel på det jeg forsøker å si.

Jeg har vært i lederstillinger innenfor både psykiatri og utviklingshemming, i nesten hele mitt voksenliv. I dag er jeg ute av arbeidslivet, i alle fall for en periode. Men jeg kan love deg at jeg merker en forskjell på reaksjonen, ut fra hva jeg svarer. Sier jeg at jeg "bare går hjemme", så er det ingen flere spørsmål, eller stjerner i øynene. Men forteller jeg hva jeg har jobbet med, så ser jeg stjernene i øynene hos mange. Klapp på skulderen, og en lite skjult beundring kontra en total manglende interesse for meg. Er det jeg som menneske som er viktig eller uviktig, eller er det om jeg har fine papirer eller ikke?

Jeg blir både provosert og irritert av dette. Små mennesker med lav, eller ingen utdannelse, er så opptatt over hva andre har oppnådd. Datter av den, sønn av den - hva med selve mennesket? De degraderer seg selv, for jeg kan slett ikke huske at noen av mine mer "høyerestående" har tatt noen interesse av denne beundringen på en slik måte. Hvor er deres stolthet for hva de selv har oppnådd? Ingen trenger å leve på andres opplevelser, ingen!

Jeg driter en lang masj i hva naboen din er utdannet som, hvilken bil han kjører eller hva mor til bror til måken må ha gjort. Jeg trodde slike "gode partier" hørte steinalderen til. Men nei, den lever i beste velgående, og er med på å skape større klasseskiller, utgjøre en forskjell på folk samt og gi fordelene ut der de egentlig ikke er behøvd. 

Et ærlig arbeid har like stor verdi. Om du står på Kiwi uten en dag utdannelse å slå i bordet med, så er du i en nøkkelrolle fordi folk må ha dagligvarer. Er du lege, så er du i en nøkkelrolle fordi folk trenger helsehjelp. Den ene kan ikke leve uten den andre, og begge er like viktig. Vi er alle viktige brikker av det som kalles samfunnet. 

Jeg tror også at dette er usunt. I vår iver etter å ære mennesker som egentlig ikke er noe mer verdt enn deg selv, så bygger vi en ring rundt disse. Denne ringen er med på å opprettholde vår stumme (og høylydte) beundring for mennesker som er like full av feil og mangler som alle andre. Kanskje klarer vi t.o.m å skjule mangler som skulle vært belyst? Kriminalitet? Unnskyldninger for dårlig oppførsel? Jo, vi tåler nok litt mer av legen enn vi gjør av den butikkansatte. Men er det rett?

Mine kollegaer opp gjennom tidene har bestått av, alt fra leger og psykologer, til assistenter og hjelpepleiere. Og en ting er sikkert, det er at jeg har møtt like mange fantastiske assistenter, som leger. Jeg har tatt meg tid til å lytte, uavhengig av deres utdannelse og jeg hat lært mye der. Ofte har jeg møtt på mennesker som egentlig er kjempeflink, men helt uten tro på seg selv, De er jo bare assistent! Hvor feil er ikke det?

Vi er avhengig av et hiarkistisk samfunn, det må være forskjell. Makten må være ulikt fordelt. Men det betyr vel ikke at man henger seg så opp i titler,og sjikt, at man lever og ånder for å ære disse "store". Det behøver ikke å være en forskjell på kongen og Jørgen hattemaker, for de er faktisk like mye verdt begge to. 

Så istedet for å fokusere på titler, burde vi kanskje begynne å interessere oss for mennesket. Min vegring mot dette blir større og større for hver gang jeg møter på slike mennesker som er så "starstrucked", at de ikke vet hvordan de skal komme inn på noen med litt mer bagasje enn de selv. Herreknut, er det ikke noe annet som er mer interessant ved et menneske enn hva det er utdannet som?

Er du en hestkuk, så er du en hestkuk - uansett om det er sånn eller slik, og alle kom vi nakne til verden.

#blogg #refleksjoner #titler #utdannelse #betydningsfull #mennesker #verdi #relasjoner #skryt 

Jaaa, jeg våkner til liv :)

Jeg våkner om morgenen, spretter ut av senga, kommer meg snarest mulig inn på badet og ut i stua. For en energi! Hvordan er ståa i dag? Er det sol? Vind? Regn? Spiller ingen rolle, det er vår! Snøklokkene sloss om plassen med krokusene, og små fjoner av grønt gress titter frem. 

Denne vinteren har vært utrolig lang, og tung. Mye snø (til her og være), vind og kulde. For å si det mildt, så har jeg ventet på våren. Værsyk som jeg i sannhet er. Innrømmer det mer enn gjerne.

I dag har vi fått ryddet på yttersiden. Kastet rusk og rask som har overvintret. Kjørte et stort tilhengerlass på søpla. Ja, alt var selvsagt ikke fra hagen! Vi skal snart gå igang for alvor inne også. Kaste og rydde, er liksom noe som hører våren til. Her går det etter to års prinsippet, "det du ikke har brukt de siste to år - kommer du ikke til å bruke"! Å du, hvor lettet man føler seg etterpå. Må jo få med at vi gir bort, eller selger, det som er i orden!

En herlig tid, og jeg kjenner at jeg våkner til liv igjen.

#blogg #vår #rydding #vinter #energi

 

 

Hva kan vi forvente av barn, som er med mor, på stjelerunde?

Det er bare trist å se hvordan enkelte foreldre forholder seg til sine barn. Fra tvskjermen følger det på med ulike programmer fra virkeligheten. Mødre er på tokt med sine barn, gående og i barnevogn. Her stappes tyvegodset ned i både vognen og på ungene. Hva i alle dager er dette for en oppførsel? Unnskyldningene er noe av det aller verste jeg har hørt. De ofrer ikke sin lærdom en eneste verdi, med tanke på at barna gjerne tar etter foreldrene. Det er greit å stjele, så lenge man ikke blir tatt.

En far går på flatfylla med sine mindreårige barn, helt ned i 12-13 års alderen. Èn ting er det at han gir de alkohol, som i seg selv er galskap, men en annen ting er jo at han finner det ekstremt morsomt i å se på at hans egne barn, drikker seg sønder og sammen. Hvilken glede har et voksent og "ansvarlig" menneske av dette? Det er jo direkte tragisk. Han ser det ikke slik han. 

Mora som stadig formaner at hennes datter er nydelig som hun er, bruker en stor del av sin egen våkentid på å disse seg selv. Høylydt! Jeg er ikke god nok, pen nok, er for tykk, for tynn - ja egentlig uten verdi. Hvordan kan hun tro, at datteren tror på hennes forsikringer om at hun er god nok, når det eneste hun ser er kritikk av den mora hun selv ser på som perfekt? 

Vi "skjeller og smeller" på mennesker som stikker seg ut. Vi hånler av de. Nærer et dypt hat til forskjeller. De har ikke gjort noe, de er bare ikke som oss selv. Mennesker med en annen hudfarge. Homofile. Politikere vi er uenige med. Alle får sine pass påskrevet. Og så undrer vi oss over hvorfor mobbing eksisterer?

Hvordan kan vi forvente at våre barn vokser opp og blir til ansvarlige mennesker, når de vokser opp med uansvarlige foresatte? Vi kan ikke det. Forebyggingen må starte med de foreldrene som faktisk ikke er sitt ansvar bevisst. Jeg vil gå så langt å si at de ikke er innehar kompetansen i det å oppdra barn. 

Vi kjemper og sloss for gode oppvekstvilkår men det er i det offentlige. Vi må nok starte på helt andre steder. Når situasjoner som er direkte skadelig i det lange løp, for barnet, så burde det offentlige kommet inn øyeblikkelig. Det er nemlig skadelig å vokse opp i et hjem der drikking, slossing, stjeling og annet faenskap er dagligdags.

Noen tanker fra meg, og for de aller fleste er dette en selvfølge at ikke skjer. Men dessverre, så har du utskuddene, som får ture videre helt frem til de har skapt generasjoner av store samfunnsproblem. Det kan da ikke være umulig å starte forebyggingen, og ta noen grep, før det er for sent? Noen trenger mer veiledning enn utover hvordan man ammer et barn. 

#blogg #oppdragelse #foreldre #barn #oppvekst #oppvekstvilkår 

 

 

Det nærmer seg :D

Dagene flyr avsted, og sakte men sikkert kommer jeg i mål. Jeg har allerede fått begynt med å pakke ned ting og tang. Mest klær. Jeg vasker alt jeg kan før jeg pakker det ned. Går litt kjappere å få det på plass også da.

I går var det tid for kontraktskriving. Nå lander det, at jeg har kjøpt meg leilighet. Sjekk den kaka, fra Sørmegleren, jeg fikk når det møtet var ferdig, En fin gest!

Det er mye man trenger når man skal flytte på seg. Endel har jeg (og vel så det), og noe må man kjøpe nytt. I dag fant jeg drømmesofaen! Er den ikke tøff? Jeg er i alle fall veldig fornøyd. Etter å ha sett litt rundt på bruktmarkedet så ønsket jeg å prioritere å kjøpe en ny. Sofa er greit å kjøpe helt nytt. Da vet du i det minste at ingen har sittet naken der, slevjet eller svettet i den. Ikke minst så lukter det ikke sigarettrøyk eller annet dritt av den. 

Har enda endel "småshopping" igjen før jeg har fått inn alt jeg trenger. Er jo enda noen uker før flytting, så det går helt sikkert bare fint. Koser meg glugg kjenner jeg!

Håper dere har hatt en trivelig påske, og er vel tilbake i hverdagen.

#blogg #shopping #brukt #nytt #flytting

Vorta skinner som den største diamant, midt i ansiktet!

Jeg legger nå merke til alt mulig, vesentlig og uvesentlig. Noen tanker gjør jeg meg også, om paradoksene rundt hvert et hjørne av verden. Mennesker fasinerer meg, har alltid gjort det, og vil alltid gjøre det.

Nå er ikke dette kritikk, eller noe jeg ser ned på. Nei, det er helt i orden. Men det får meg til å undre meg litt over hvordan vi mennesker er snekret i hop. 

Vi, mest damer, legger mye tid og energi, i det å se bra ut ved å tilsette kroppen det lille ekstra. Vi vil ikke bare se bra ut, men helt perfekt er målet. Vi duller og steller oss, i timevis, før vi er klar til å møte verden der ute. Eller inne, selv om ingen ser oss. Vi vil føle oss vel, og komfortabel. Ingenting i veien med det. Selv er jeg godt fornøyd om jeg får dusjet, ordna litt på håret, pusset tenner - og for ikke å glemme, lakket negler. Jeg sminker meg ikke til hverdag, bortsett fra at jeg pynter litt på bryna før jeg skal ut blant folk. Det betyr ikke at jeg ikke liker det, når jeg gjør det. Jeg ser jo litt freshere ut med sminke, tror jeg. Men det finnes ting som bekymrer meg mer, enn om jeg er nysminket eller ei. 

Noen går til mer drastiske steg å fyller ut/inn/på med restylane og botox. Detoxkurer. Det peeles, og huden i ansiktet skal være bløt som en barnerumpe. Kunstige negler, og hår som tidligere har sittet på et hode i India, festes til ditt eget med lim og andre remedier. Skyllinger både innvendig og utvendig. Lurer egentlig på om det er ment for friske mennesker, å få "vasket" tarmene sine, jeg? Naturlig er det vel neppe, ellers hadde vi vel ankommet med slange opp i det aller helligste. Dessuten så tror jeg ikke at det finnes en eneste "billig" behandling av den kosmetiske sorten, ikke i det lange løp.

Med andre ord, vi er veldig opptatt av hvordan vi ser ut og hvordan vi føler oss i forhold til det.

Med det i tankene så tillater jeg meg å tenke litt over akkurat det, og noen paradokser i denne gata. Hva er det som får oss til å være så himla opptatt av tarmene (som ingen ser), ansiktet, rumpa - ja hele kroppen igrunnen, men likevel overse den store stygge vorta som gror på nesetippen? I halsgropa, panna, øyelokkene osv. Godt synlig og umulig å legge merke til. Den lyser frem, ingen pudder eller foundation i verden, er sterk eller god nok til å skjule den. Den er stor! Den synes fra uansett vinkel! Om de som eier vorta, tror at det ikke vises, så må de tro om igjen. Det er jo likevel, på en måte, flott at de ikke bryr seg om den da.

Mennesker som er over gjennomsnittet opptatt av sitt utseende ser ut til å være blind for disse vortene. Noen er føflekker der noen t.o.m er mørke hår som stikker ut av.  Det ser rett og slett litt rart ut. Så opptatt av det siste innen make up, dyrest mulig men den vorta? Nei, den blir.  

Nå er jeg fullstendig klar over at alt ikke lar seg fjerne. Og som jeg skrev først, det gjør ingenting. Jeg mister ikke appetitten av noen vorter. Men er det ikke rart når vi ellers er så opptatt av utseendet? Jeg anser meg for å være under middels opptatt av utseendet, men noen vorte i ansiktet skal jeg aldri ha! 

Godt vi er forskjellig, og artig tankespinn blir det ut av det :)

#blogg #helse #skjønnhet #utseende #vorte #ansiktsvorte

Dette huset bærer mange minner..

Mitt hjem fra en svunnen tid. Jeg har vært så heldig å eie dette huset, og heldigvis knipset jeg jo mange bilder mens jeg bodde der. 13 år, faktisk. Det var her mine barn ble tenåringer, voksne og flyttet hjemmefra.

I dag er mye gjort om. Men jeg er sikker på at jeg ville kjent igjen stemningen i huset om jeg gikk inn der.  På mange måter så betyr det mer, enn hvordan det ser ut. Når det er sagt så så det veldig fint ut inni også. Bortsett fra badet som var knøttlite, men dog funksjonelt.

Et vinterbilde som sier mer enn 1000 ord. Det hender jeg har skikkelig hjemlengsel, spesielt til dette huset som var min arena. Den trygge havnen med alle de gode minnene. Jo, jeg trivdes veldig godt der, og hadde det bra. En god epoke! Med det så ligger Bjørnevatn alltid mitt hjerte nærmest, av alle steder jeg har bodd på.

Den epoken er over, og en ny står for døren. Snart inn i leilighet, på et sted jeg aldri har bodd på før. Er veldig spent på om jeg vil trives, både med plassen og huset? Jeg tenker som så at, dersom jeg ikke trives, så flytter jeg på meg igjen. Det er bare statuer som ikke forandrer mening. Men jeg tror vel helst at det skal gå bra, og at jeg igjen klarer å skape et koselig hjem. Både for meg, og for de som kommer innom. 

#blogg #minner #bopel #hus #leilighet #flytte 

 

Snørr og tårer renner i strie strømmer, men jeg smiler likevel.

Slik hoppet jeg inn i påsken, på skjærtorsdag! Hodet kjennes ut som om at det er fylt med bomull. Hvem vet, kanskje det er nettopp det det er? Jeg er tett i alle kanaler. Dotter i ørene, kraftig redusert smakssans og en hals som minner om en trang korridor, spekket med piggtråd - som jeg skal smyge meg forbi. Feberen kommer og går, akkurat som den selv vil. Selvsagt gjør den det. Hva annet kan man forvente?

Men vet du noe? Jeg er i godt humør, om enn bleik om nebbet men fattet. Sola skinner, selv om det blåser surt ute. Desto mer setter jeg pris på å kunne sitte inne i en varm stue med en god kopp te med honning i. 

Plutselig kommer et minne smygende. Jeg husker at jeg lå på sykehuset, og var nok på mitt dårligste, da jeg hadde kreft. Den gang da tenkte jeg, "om jeg noen ganger blir frisk og kommer meg ut av denne sykesengen, så skal jeg aldri mer klage over en liten forkjølelse"! I dag var dette minnet litt godt å tenke tilbake på. Jeg vet at det ikke tar måneder og år, før jeg blir frisk. Det tar bare noen få dager, før jeg er tilbake til normalen igjen. I aller verste fall, et par uker. 

Så, med vissheten om det så skal jeg forsøke å ha en så fin dag som mulig. Ønsker deg også en fin dag, og kveld :) Nyt livet!

Har du lyst å lese om de periodene med kreft, så finner du alt her: http://lillja.blogg.no/kreft.html

#blogg #helse #forkjølelse #frisk #syk 

 

God påske til dere alle :)

Påske er min favoritt høytid. Stemningen du kjenner når du kommer inn i varm hytte etter å ha vært ute i flere timer og tent bål. Bållukten av klærne. Døsigheten etter en supervarm badstu (på minst 70 grader, hehe). Våkne med fuglekvitter hver eneste morgen. Fregner som kommer frem i påskesola. Isfiske både med og uten napp. Kaffe kokt på bålet. Brettspill. Yatzy. God mat og drikke. Gamle historier som igjen blåses liv i. Tradisjoner. FAMILIE!

Alt dette gjør at jeg elsker påsken. En herlig tid.

Her i sør er vi på full fart mot vår. Litt mer enn i nord. Snøklokkene blomstrer, og det sildrer i is som tiner. Kan absolutt ikke klage!

Min påske blir her i heimen, kun avbrutt av en liten til Sverige. Har egentlig nok å holde på med og det som står i høysetet for tiden er å pimpe opp noe av det inventaret jeg har. Fornye det litt. Har hatt mørkebrun stil lenge nå, og kjenner at jeg er ferdig med det. Når jeg flytter så vil det bli mye hvitt, litt blått (vespa tror jeg fargen heter), sølv og litt sort. Å selvsagt perler og diamanter! Morsomt å holde på, og man får det akkurat slik man ønsker. Gjenbruk er aldri feil! Blir alltid glad når jeg klarer å fikse noe jeg er lei, til å bli noe jeg liker på nytt igjen. 

En annerledes påske men slett ikke ille.

Ønsker alle en riktig god påske. 

#blogg #høytid #påske #gjenbruk #fornying

 

Trist påske i år..

Bålkjelen blir stående der jeg satt den ifra meg sist. Det kommer ikke til å være noen bål der i det hele tatt, i år. Ingen påskeblide mennesker, badstu, snøskuffing, bållukt, brettspill, quiz eller grilling. Huff, og huff.

Jeg kjenner på det akkurat nå! For andre gang siden jeg flytta til Kristiansand, skal jeg ikke feire påsken på hytta mi, med familien. Den første gangen var fordi jeg hadde vakt på jobben hele påska, og nå fordi jeg har valgt det selv. Jeg skal være her i sør. Selv om det helt sikker blir greit å være her, så betyr påsken på hyttta i Kirkenes noe helt spesielt for meg. Påsken betyr samvær med familien, og da spesielt mamma, mine barn og alle de andre - både venner og familie.  

Ja, jeg har valgt det selv. I all fornuft måtte jeg velge det bort fordi jeg har kjøpt meg leilighet. Dessuten reiser jeg til syden i mai, og det må da være grenser for hvor råflott man skal være. Livet er vurderinger, prioriteringer og forsakelse. Jeg dealer med det men syns likevel det er litt trist.

Vi har noen planer om å benytte oss av den fine plassen vi bor på nå. Her kan man tenne bål og sitte ute, og nyte både god mat og drikke. Besøk får vi helt sikkert, så det er kanskje ikke så dystert som jeg skal ha det til?! Dessuten så planlegger vi en liten kjærestetur til Sverige. Rett og slett på "harryhandel" med en overnatting på hotell. Det er jo aldri feil det heller.

Nei, jeg må bare mote meg opp her å se det positive i det. Det er tross alt ikke lenge før jeg sitter i min egen leilighet, og på toppen av det reiser til Kroatia, for to uker med sol, bad og nye inntrykk. Ikke så gal fremtid det, og til neste år - ja da er jeg på plass på min kjære hytte.

Fredheim <3

#blogg #påske #hjemmepåske #savn 

Dette gir folk faen i, og bare stikker!

Jeg er skuffet, og ikke så rent lite forbannet heller. Hva skjer med menneskeheten? Er det virkelig så enkelt å bare stikke av fra eget ansvar, og late som ingenting?

For, denne personen som har forårsaket dette, har bare stukket av uten å gi seg til kjenne. Etter å ha "gnidd" seg inn til bakre bildør, på venstre side og etterlatt seg disse merkene, som både er riper helt forbi lakken, og bulker. Jeg må sannsynligvis lakkere hele døren, og det koster en god del. Det er nok det du også har tenkt! Detta blir dyrt... Eller har du kanskje ikke tenkt i det hele tatt. Bare ripet opp bilen fordi du kjeder deg?

Likevel så er det ditt ansvar, for jeg har stått lovlig og forsvarlig parkert innenfor alle linjer, alle steder jeg har vært på. Om du ser dette, og vet at dette MÅ være deg, så ta kontakt, og gjør opp for deg..

Jeg tviler jo på at den ansvarlige tar kontakt, når de ikke har gjort det til nå. Derfor vil jeg be alle om å dele dette innlegget, slik at den skyldige blir tatt og stilt til ansvar. I det minste så kan det jo hende at innlegget når den riktige personen. Ikke minst så må vi minne alle om å ha åpne øyne, følge litt med hva som skjer.

Dette har skjedd i løpet av forrige uke i sørlandsparken eller i Voiebyen. Det er alltid mye folk der, og noen MÅ ha sett noe. 

Etter tips så forstår jeg at dette også kan dreie seg om barn/ungdom på ville veier. Måten bilen er skada på ser rett og slett ikke ut som et lite uhell. Jeg har stått parkert en kort stund i Briggveien i Voiebyen den 15/3.2018. Jeg er vist ikke alene om dette i Voiebyen, og det kan godt være en sammenheng her. 

Blir glad for alle tips, og tenk ikke at det ikke betyr noe - det lille du kan ha sett. Dette er en uting som bør stoppes, neste gang kan det være din bil noen stikker fra, etter å ha forvoldt skade på den, eller at det er barn med ekstra dyre hobbyer - å drive hærverk på annen manns eiendom. Enda mer viktig å stoppe disse!

#blogg #bil #ødeleggelser #ansvar #ansvarlig

 

Jeg blir flau av våre "besteborgere"!

Uten å blande inn altfor mye av den ene eller den andre siden så må jeg si at det som skjer nå er direkte flaut å være vitne til. Vi snakker om et varmt, eller varmere samfunn, vi snakker om nestekjærlighet og 0 toleranse for mobbing. VI SNAKKER!

For hva skjer?

Joda, p.g.a et facebook innlegg så går Listhaug av. Uten å ta stilling til mine meninger om det, som her er uvesentlig - så må jeg bare spørre om en ting.

Til deg som finner det for godt å harselere med den tidligere ministeren. Syns du, at dine innlegg på facebook,i kommentarfelt og andre sosiale medier, er bedre enn hennes? 

Kom deg ned at din høye hest, menneske!

Jeg blir rett og slett kvalm, når jeg ser blant annet småbarnsmødre slenge ut innlegg som ikke kan sies annet enn at det er mobbing og harselering på sitt aller beste. Skadefro, sarkasme, hat. Jeg skjønner at de ikke ser det slik, ellers hadde de vel kanskje ikke vært så åpenlyst i denne leia?

Snu på det hele å la oss si at det var din mor, din datter, din sønn, din kjære - som var målskiven for alle disse morsomhetene. Ville du da tenkt annerledes om saken? Her tror jeg vi alle kunne svart ja! Om vi hadde baller nok til å skille sak fra person. Men majoriteten av humoristene her ser ut til å ikke klare det. Det har nesten blitt et paradoks hele denne saken om mobbing. Vi formaner, men oppfører oss selv som de dårligste forbildene for våre barn som kommer etter med store steg. Kan dette være årsaken til at vi ikke klarer å få bukt med mobbingen? Jeg tror ikke det, jeg er overbevist om det.

Vær for pokker glad for at ting løser seg, men la vær å spre hat og møkk. Eller er det slik at menneskerettigheter, respekt, kjærlighet og empati kun gjelder de vi liker? Det er ingen sak å elske et menneske som er etter vår smak. Men hva med alle de andre. Skal vi ha lov til å kaste vår vrede over de, slik som i denne saken? Er et hat bedre enn et annet? NEI!

Bak alle våre ulikheter og forskjeller sitter det et menneske av kjøtt og blod. Et menneske med tanker og følelser. Et menneske med andre mennesker rundt seg. Barn og eldre. Ideologier og overbevisninger. Ha respekt for det i det minste.

Trommevirkel: Man trenger ikke å bli usaklig selv om man er uenig!

Stopp nå!

#blogg #politikk #usaklig #debatt #menneskeverd #mobbing #aksept

 

 

Da har jeg kjøpt meg leilighet.

I flere måneder, med mange visninger, budrunder og andre frustrasjoner, er jeg endelig i havn. Jeg har kjøpt meg en leilighet! Nesten 70 kvadrat, med de fasiliteter jeg absolutt ikke hadde lyst å unnvære. Vedfyring var en av de. Splitter ny vedovn i stua som helt sikkert vil gi god varme på kalde dager, nyoppusset bad og en flott terrasse hvor jeg kan slappe av i sola om sommeren. Prisen kan jeg heller ikke klage på da jeg fikk den under prisantydning.

Jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt kapittel  livet, selv om ingenting annet et bostedsadresse endres. Vel, det er jo på andre siden av byen i forhold til hvor jeg bor i dag. Voiebyen tror jeg er et greit valg her i Kristiansand, en bydel i vekst, så gjenstår det bare å se om vi trives der :)

Selvsagt skal jeg legge ut bilder når jeg har flyttet inn, og fått gjort om dette koselige lille rekkehusleiligheten til min egen!

Det er veldig få som har vist om denne prosessen, så håper ikke noen føler at jeg har "gått forbi de" ved å ikke si noe. Det er noe med det stresset som følger ved å ta så store avgjørelser, og ikke minst alle de hindringene man kan møte på, som gjør at jeg har valgt å tie til jeg var helt sikker.

#blogg #huskjøp #leilighet #flytte 

 

Når både fotfestet, og gangsynet er borte..

Hva er det som skjer i mediebildet for tiden? Jo, det er skitsnakk over hele linja. Politikere som ønsker å bli sett på som seriøse, sympatiske og empatiske - viser at det er nettopp det de ikke er.

Er det hele et politisk spill? Brød og sirkus til folket, slik at de ikke får med seg de virkelige viktige avgjørelser om sakene som BURDE stått i fokus. Acer f.eks. Det er jaggu ikke mye du hører eller leser om det! Her lukter det mer enn muffins! Det lukter faktisk dårskap og dritt. 

Det hele ser ut til å ha blitt en eneste stor barnehage, for voksne. Ikke bare politikere, men folket generelt sett hiver seg på. Her skal det tales for og imot over en lav sko, med store bokstaver på grått papir. For lavmål har det i alle fall blitt. Alt fra de subtile hintene om at dette har gått for langt, til den sammenbitte munnen og tårevåte øyne, der fornærmelsen på alles vegne står i høysetet.

Jeg vil si at alle sider er like ille. Ja, selv de som mener seg så mye bedre enn andre. De som drar alle kort som kan draes. Hever usakligheter til uante høyder. Konstruerer konklusjoner som aldri burde sett dagens lys. Hva er dette for noe tull? Hold opp med dette tøyset og konsentrer dere om spørsmål som om få dager er umulige å gjøre noe med. Dette her har blitt en heksejakt. Politisk støy. Kanskje for å ta brodden av det som kom i kjølvannet av Metoo? Kranglingen og skitkastingen som vi nå ser er med på å skape en større avstand i folket enn det de fleste påstår at de ønsker. Hadde det forresten bare vært en avstand men nei, det er en krig om hvem som mener det som er riktig å mene. Er dette en nyere form for å hamre løs på demokratiet? Hva skjedde med den respekten det ropes så høyt om. Fytti katta for en gjørme. Jeg tviler vel på at det er så lett å komme seg ut av dette. Så vi skal vel bli plaget, i lang tid frem av disse "barnehageungene" av noen politikere vi har. 

Min tillit, til våre folkevalgte daler, dag for dag. Jeg orker ikke disse klovnene mer! 

Til folket vil jeg si.. Det er en ting å engasjere seg, men en helt annen ting, er å miste fotfestet og gangsynet fullstendig! Vi lar oss forføres unna saker som er litt mer viktig enn denne skitkastingen vi ser i dag. Verden vil bedras!

Stopp opp og tenk litt!

#blogg #politikk #folkevalgte #skitkasting #heksejakt #krangling #uansvarlig 

Snyltere, uten innsikt eller bare smart?

Jeg tror ikke jeg kjenner noen, som ALDRI trør til og gir en hjelpende hånd, dersom de kan det. Om det gjelder et lite lån i en akutt tid, barnepass/dyrepass, kjøring og henting hit eller dit, vanne blomster osv. Det er igrunnen mye vi mennesker kan trenge en hjelpende hånd til. Jeg hjelper gjerne mine nære og også de mer fjerne, og får også selv, hjelp når jeg trenger det.

Men du har disse spesielle menneskene som alltid trenger en hjelpende hånd. De du gruer deg til å møte på, fordi du vet at dersom deres veier skulle krysses, så er det noe du må hjelpe til med for slik er det alltid, du må legge dine egne planer til side for å hjelpe disse. Når de ringer så kan du nesten på forhånd se hva som kommer. DU må skape rom og tid, til noe du egentlig ikke har verken lyst, rom eller tid til. Hadde det bare vært en sjelden gang, så hadde det ikke gjort noe som helst. Men disse er gjengangerne!

Folk uten bil, som absolutt skal noen steder der det er sååå mye lettere at du kjører de. Ikke minst sparer de penger til både buss og taxi, noe de kan være raske til å si. At du betaler både bom og bensin, tas ikke med i deres regnestykke. Jeg lurer også på hvordan alle deres behov kan oppstå så akutt, akkurat idet de ser deg? Ikke minst så kan de be deg ta helt andre veier enn det du skal, for at de skal slippe å ta bussen. Jeg bare henger meg med deg jeg. Om det passer seg eller ikke. Nei, jeg er ikke interessert i å stå opp, en grytidlig morgen, for å kjøre deg verken hit eller dit fordi det regner, er kaldt ute, du skal pante tomflasker, du har forsovet deg, du MÅ være på et sted eller simpelthen ikke orker å gå. Ikke gjentatte ganger, der dette har blitt en vane i alle fall. 

Eller kompisen som har sluttet å røyke. Dette skryter de av i øst og vest, mens de fremdeles røyker så det oser ut av alle hull. De røyker som en skorstein, bare ikke på sine egne sigaretter. Nei, de har ikke sluttet å røyke, de har sluttet å kjøpe røyk. De har funnet ut at det oppnås større helsefordeler ved å bomme sigaretter hos andre som røyker. Det må jo være noe i den retningen, eller hva?

Venninnen som alltid skal låne et av dine nyinnkjøpte plagg fordi det er så stilig. Man har ikke rukket å bruke det selv og prøver å si det men dette blåses bort. Når man gir seg, og overrekker plagget i den beste vilje. Samtidig vet du at innen du får dette tilbake igjen, så er det både utvasket og ute av moten. Ingen takk for lånet, eller unnskyld for at jeg har brukt genseren ihjel. Her la meg erstatte det. 

De som gjentatte ganger ikke rekker å hente sine egne barn i barnehagen. Alltid har glemt noe på butikken. Eller skulle levert noe livsviktig (som en yatzyblokk) til en eller annen. Der det faktisk er så viktig at du blir spurt om å levere den. 

Hva tenker dere på? Dere som stadig er i spørsmål-om-hjelp-modus? Dere som alltid har et eller annet noen andre må engasjere seg i, slik at "du" får gjort dine gjøremål. Dette handler ikke om vennetjenester, og småærender man gjerne gjør for andre. Dette handler om at alt det du trenger en hjelpende hånd til ikke nødvendigvis er uløselig for deg, og at terskelen for å be om hjelp burde vært større enn det de er. Du bruker opp dine venner, og deres velvilje. Ironisk nok, så er dette gjerne personer som aldri selv stiller med en hjelpende hånd. De er alltid opptatt... Med å skaffe hjelp til egne gjøremål.

Jeg er ganske sikker på at mange kjenner seg igjen i dette, på begge sider. Det er vanskelig å si ifra at nok er nok, og det er vanskelig å si nei. Ingen vil vel fremstå som en som ikke vil hjelpe og med frykten for det biter de i seg den irritasjonen. Alle har en frykt i seg for å fremstå som noe de ikke er. Og i den hjelpetrengendes øyne er du smålig om du ikke kjører, henter eller bringer. Vi må bli flinkere til å sette ned foten, sette grenser og våge å si ifra. Det gjør deg ikke til en dårlig person. Det som heller gjør deg til en dårlig person er dine hemningsløse spørsmål om hjelp, til samme person, igjen og igjen og igjen og igjen. 

Vær så snill, du som stadig trenger noe, moderer deg. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan det er mulig? Min terskel for å be om noen som helst slags hjelp er vannvittig høy. Jeg mener at jeg personlig har et ansvar for at min kabal går opp, ved min egen hjelp. Og selvsagt må man ty til andre inni mellom, men det er ikke det som er normalen. Normalen må være å klare seg selv, voksne mennesker. 

Bare for å avklare det, så har jeg ingen slike i min omgangskrets i dag. Men jeg har hatt det opp gjennom årene, og jeg kjenner andre som fremdeles har det. 

#blogg #relasjoner #hjelp #ansvar #utnytting #forståelse #mennesker 

 

 

Dagens "gråtekoner"!

Med sorgen, empatien og dramatikken i høysetet kommer de frem - "gråtekonene". Ganske vanlig i mange kulturer, der enkelte sjeler blir oppfordret/betalt for å stille i en passende anledning til å gråte. Hyle (bokstavelig talt) ut all sin smerte og sorg, på noens vegne. Enten det er begravelser som var det vanligste før i tiden, eller skilsmisser, husbrann osv. Grunnene kan være alt fra stort til smått, og lite eller ingenting.

Jeg er ikke så sikker på at konseptet "gråtekone" alltid har vært så fremtredende her hjemme på berget som i dag. I alle fall ikke om vi tar med de som florerer i de sosiale medier.

Å gi uttrykk for sin empati og sympati, er en fin ting og helt på sin plass. Men ofte, veldig ofte, ser jeg koblinger jeg ikke helt kan forstå. Folk som aldri har vært nære, eller har hatt en annen relasjon enn kun på hils, eller nikk, har plutselig blitt veldig viktig. Det er ikke slik at det holder med et lite god bedring eller kondolerer. Nei, det skal være så stort og tydelig at ingen må, kan, eller skal, kunne gå glipp av denne sensitive og empatiske skapningens godhet. Jeg kjenner t.o.m til tilfeller der den som mottar denne "omsorgen" selv ikke skjønner en dritt, og sitter undrende igjen og lurer på hva som egentlig skjer. En tragedie har skjedd, er jeg god nok nå?

Når en tragedie skjer i noens liv, så er det ofte en veldig privat hendelse, der de nære står i høysetet. Av og til kan selv det være nok. 

Man skal ikke underminere betydningen av en unison forståelse fra utenforstående. Ei heller den støtten det kan gi. Men enkelte tar virkelig helt avgårde i sin jammer over tragedien. De suger til seg en hver situasjon, der de kan hente frem "gråtekona" i seg. Ofrer seg, er på tilbudssiden med alt det de eier og har. De er ekstra synlige på de mindre stedene, der de fleste vet at når det har skjedd noe ille, tar lang det ikke lang tid før "gråtekonene" er på plass. Og de kommer, til alle tragedier om det er lensmann eller prest det gjelder. Om de kjenner de eller ikke. Spiller ingen rolle, nå er vi bestevenner.  Og aller helst i de sosiale medier hvor de også vises, klart og tydelig. 

Morsomt fenomen dette, "gråtekoner", for det har blitt et lite fenomen. Og misforstå meg for all del ikke. Jeg mener ikke at man ikke skal bry seg, det er liksom bare måten det blir gjort på - i alle store og små tragedier. Nære eller fjerne, I`ll be there for you <3

Hva med å sette inn det ekstra giret på å bry seg, sånn litt mer blant hverdagsheltene med den ukjente tragedien. Bry seg, litt mer generelt sett! I moderate og tilpassede mengder. 

#blogg #relasjoner #tragedier #nær #fjern #omsorg #drama #dramatikk 

 

Spekemat med en liten vri.

Spekemat er tradisjonell kost, for meg. Vanligvis så følger jeg den samme, gamle fremgangsmåten men det hender at jeg gjør noe helt annet med den. 

Som her, hvor jeg har brukt ferdig oppskjært skinke. Tanken var å ha det som pålegg, til jeg en dag ikke ante hva jeg skulle ha til middag. Skinkepakken lyste mot meg fra kjøleskapet.

Javisst, jeg koker potet og grønnsaksblanding, smelter smør som jeg har over, og serverer med rømme og flatbrød. 

Det smakte helt fortreffelig! Anbefales, om du ikke allerede har prøvd det.  Jeg trenger vel ikke å si at dette var meget lettvindt? Middag er ferdig når poteter er kokt :)

#blogg #mat #middag #spekemat #kost #kosthold

Regnskapsførere med stryk i matte..


Når regningene kommer, skal de betales, uansett! Ingen tvil om det. Det er ikke alltid man kan forutse en stor regning, og den kan dumpe ned i noen og enhvers postkasse. For enkelte er det en katastrofe, for andre spiller det ikke så stor rolle bortsett fra at det er irriterende. 

Det som er enda mer irriterende er de som roper opp om regninger som slett ikke er en overraskelse. De forferdelige regningene som kommer som julekvelden på kjerringa! Studielånet, nrklisensen, forsikringene, årsavgiften osv. Regninger som kommer til samme tid hvert eneste år, og som har samme forfallsdato.  Har du barn så vet du at de både vokser og sliter ut klær., og for ikke å glemme at idrettsarrangement koster.

Enkelte mennesker lever som konger og dronninger, uten å ha dekning på kontoen for det. De kjører dyre biler de knapt nok har penger til å fylle tanken på, de shopper som om kontoen var stappfull, "unner"seg turer til syden, fester hit og dit,  prioriterer velvære som koster skjorta - og har regninger som kommer som selveste syndefloden. På toppen av det hele så klager de over dårlig råd!!

Jeg syns faktisk det er et hån mot de som har dårlig råd, virkelig dårlig råd! Det finnes mennesker som lever fra hånd til munn, også her i Norge. Det er såvidt de får hjulene til å gå rundt men de klarer det. I forhold til de som ikke sliter så har de kanskje ikke siste skrik i hverken hårfrisyrer, klær eller saus til middagen hver dag. De har ikke råd til å være flau for det, for de har ingen andre valg. De, som har vært nødt til å senke sin egen standard men som likevel føler at de lever et tilfredsstillende liv. De som faktisk ikke har valget om å unne seg noe ekstra. 

Flere av de har skjønt noe, mange andre ikke har. Nemlig det at du faktisk må vurdere om dette er noe du har råd til? Trenger du det, og hvor viktig er det for deg? Hva kan du forsake istedenfor? Still deg kritisk til din egen økonomi!

Storsamfunnets streben etter å skulle kunne se alle med de samme brillene, der forskjellsbehandling er en uting, likeverdet måles i helt andre kvaliteter enn de menneskelige - det må nok ta skylden for mye av det økonomiske rotet som råder i flere familier.

Vi har vel alle lyst til å være rike, men noen av oss kommer aldri til å bli det. Kanskje t.o.m de fleste av oss. Men må man virkelig være loaded med penger for å kunne leve et tilfredsstillende liv? Jeg tror ikke det, det er mange andre faktorer som spiller inn. Selv de rikeste av oss, har noe de ønsker som de aldri vil kunne få for penger.

Jeg mener ikke at man ikke skal unne seg noe, leve livet. Gjør det, ta konsekvensene (som du selv har vurdert), og klag ikke over manglende salt i suppa ved neste måltid. Du hadde tross alt et valg, alle er ikke så heldige. Dårlig råd er relativt, vil jeg si. Kanskje skulle vi vært litt mer takknemlig over hvordan vi egentlig har det, istedet for å forbanne en "elendig" økonomi. 

#blogg #penger #standard #regnskap #regninger #levesett #rik #fattig

Buster i alle variasjoner.

For en reise det har vært! Som det så populært heter for tiden. Men helt ærlig, fra jeg fikk han til nå - wow! 

Positurer er han god på.

Langhåret snute. Den klipper jeg helt kort slik at ikke håret skal irritere øynene. Han er litt plaga med det. Han er ikke videre begeistret for disse hårstrikkene så vi klarer oss helst uten.

Han følger med, hver eneste lille bevegelse.

At han er en frysepinn er vel ingen overraskelse for noen.

Å være i båten, er ikke det som er mest morsomt her i livet. Ikke det å kjøre bil heller. Men han vil alltid være med. Merkelig kar!

Noe som ER veldig morsomt, er å være ute på tur i marka. Han elsker det, og hunden blomstrer som bare det. Dersom menneskene er med, vel og merke. Dette er ingen "alenehund"!

Inne i varmen. På sofaen under eller oppå et pledd. I buret med pledd, hundeseng og stor dyne. Så nært vedovnen at han faktisk har svidd seg. Der liker han seg, Bustergutten min <3

Moro med dyr, selv om de krever veldig mye av både tid og tålmodighet. Men jeg ville ikke vært foruten Buster, det er sikkert.

#blogg #hund #kinesisknakenhund #kjæledyr #glede

Hadde vært greit å hatt en knapp å trykke på!

Akkurat nå så kjennes livet nokså stressende ut. Jeg kaver, tenker og grubler - uten å egentlig komme i havn med noe å skryte av. Vet hva jeg vil men får det ikke helt til. Ting tar tid, det er greit men likevel ikke min sterkeste side. 

Skal, skal ikke? Fornuftig, eller ikke? Rett eller galt? Vinner jeg, eller taper jeg? Fortid, fremtid, erfaringer. Uh, til å bli gal av!

Jeg er en konsekvens-tenker! En eventuelt-tenker! Enn-hviss-om-tenker!

Noen ganger er det bra, mens andre ganger er det plagsomt. Man skulle kanskje tro at jeg var veldig impulsiv, og det kan jeg godt være - i de små og ubetydelige tingene. Men når jeg skal ta virkelige avgjørelser, så er det en helt annen sak som jeg tenker igjennom både en, to, tre og kanskje fire ganger. En sjelden gang kommer det opp i både fem, seks og syv før jeg er der at jeg kan bestemme meg. Og som nå, utallige!

Hadde vært himla greit å bare hatt en knapp man kunne trykket på, så ville alt løst seg til det beste. Jeg liker ikke de store avgjørelsene, og henger heller med en annens gode forslag. Men slik er jo ikke livet, av og til må man velge selv. 

Det er slett ikke noe negativt det er snakk om, bare en stor avgjørelse som vil rokke om på hverdagslivet. Vel, jeg kan jo se det fra den siden og holde det positivt i det minste :)

Jaja, kabalen går jo alltid opp til slutt. Og for de som ikke har sett så mye til meg i det siste, og heller ikke har hørt så mye fra meg  så dette er årsaken - jeg er *trommevirvel* i tenkeboksen! 

Jeg sier som Tønes "Jeg går å legger meg"! God natt :)

#blogg #tanker #avgjørelser #stress #vurderinger #livet

Det er bare å drite i den bedrageriske kjemien..

Kjemi, den viktige kjemien som alle snakker så varmt om. Dersom den stemmer riktignok. Men hva når den manglende kjemien lager krøll i en sart hjerne? Hva når man ilegger andre mennesker til grunn, for vår helt personlige manglende kjemi?

Selvsagt vil begge parter påvirkes av slikt. Til sist så er man kanskje enige om at det er snakk om manglende kjemi, og levner det med det. Sånt skjer, og man kan gå hver sine veier. Problem løst! 

Problem i emning derimot, det er når det ikke er noen veier og gå. Man må faktisk være der, i dunsten av manglende kjemi. Den har også en tendens til å eskalere, for så å nå sitt klimaks i en uenighet som igjen fører til dårlig stemning, og kanskje helt tilslutt gjør to mennesker til uvenner. 

Tenk om man bare kunne akseptert at slik er det? Tingenes tilstand, kan ikke endres akkurat nå. Lev med det!

Men nei, primitivt henger vi oss opp i dette lille ordet, kjemi. Det som ikke ble notifisert med annet enn dårlig kjemi, skal nå utforskes, analyseres - ja rett og slett settes under lupen. I tillegg til dårlige briller som har seget altfor langt ned på nesetippen, til at bokstavene fremdeles er tydelige.

Vi endevender hver en stein for å finne noe som kan understøtte hva magefølelsen sier, for det er vel en del av det. Magefølelsen. Det kan også være viljen, eller den manglende viljen. Samma det! 

Uansett hvilket menneske som settes under lupen, så vil du finne noe å sette fingeren på. ALLE, absolutt hos alle. Leter du så vil du finne noe du kan kalle en dårlig kjemi med de fleste.

Hvor mange relasjoner har ikke startet med en fantastisk kjemi, for så å ende i ekstreme (kjemiske) forskjeller som ikke lar seg forene? Mange! Vet ikke helt om jeg skal kunne stole på kjemi? Herunder kan man vel også ta med førsteinntrykk. Har møtt mange mennesker som gav et elendig førsteinntrykk men som har vokst seg til. Og motsatt, mennesker jeg overhodet ikke kunne finne noen sjarme med, har vist seg å være veldig sjarmerende. 

Over all kjemi og førsteinntrykk, så tror jeg at noe større henger over oss, som vi burde ilegge litt mer kraft - og det er åpenhet. Drit i kjemi og førsteinntrykk, det har vi jo lært tar skammelig feil mange ganger. Møt heller verden og menneskene i den, med åpenhet! Kanskje du sparer deg selv for både skuffelser og andre forventningsbrist?

#blogg #relasjoner #inntrykk #førsteinntrykk #kjemi #mennesker #fordommer #forventninger



 

Et verdig koldtbord!

I januar var det duket for stor feiring hjemme i Kirkenes. Mamma ble 70 år, og vi samlet oss på flerbrukssenteret på Hesseng for å feire henne. Mamma, min søster og jeg stod for å lage maten. I tillegg hadde vi kakebakere som stilte med kaker. 

Her mangler bare varmrettene. Lune Djevler på hesterygg, vårruller og kyllingboller.

Lammelåret gikk det mye av.

Kongekrabben måtte selvsagt være med.

Aspik, en litt gammel rett men likevel god. Min søsters verk dette.

Salater hører også med. 6 ulike salater hadde vi. Broccolisalat, blomkålsalat, grønnsalat, druesalat, eggesalat og potetsalat. Selvsagt fulgte det luftige rundstykker til.

Borddekningen ble veldig fin. Finere i virkeligheten enn på bildet. Vi pyntet med roser og levende lys. Vi er flinke, i min familie, til å lage fester med god mat, og hyggelig stemning, synes jeg! Det var mange som hjalp til, både med borddekning, rydding pynting og ikke minst vasking etterpå.

Det ble en kjempe koselig ettermiddag og kveld der på huset. Fine minner å se tilbake til :)

#blogg #minner #feiring #koldtbord #mat

Absolutt verdt kr.100,-

En grå dag med regn og sludd i lufta. Likevel har fiskebrygga i Kristiansand sin sjarme, uansett vær. Vi våget oss ned til byen i dag. Spis for 100 konseptet er  godt igang, og vi må jo bare få med oss det. 

Valget falt på Amigos. En stor tallerken med Kylling nachos og hyggelig betjening, gjorde denne opplevelsen fin. Absolutt verdt kr.100,- Det er enda noen dager igjen og jeg tror vi satser på med å få med oss i alle fall en til. Buffeten på Q42 frister veldig :) Noen som har vært der, eller andre steder å anbefale?

#blogg #mat #restaurant #tilbud 

 

Det ble en tur i dag og :)

Mandag, og dags for å komme seg ut igjen. Det var kaldt i dag, men tøy har jeg jo nok av så da er det bare å kle på seg. Sola varmer godt den, om du kommer rett på. 

Jeg ser våren, der i sola. Tenk, om få måneder så ligger folk på stranda og det bades både her og der, mens båtene tøffer forbi. Gleder meg, gjør jeg! 

Alt for helsa!

Ha en god kveld :)

#blogg #trim #natur #bevegelse #tur 

For en kamp!

Jeg liker å være der det skjer, og i går så skjedde det i Arendal. Boksing stod på programmet, og her har vi akkurat ankommet arenaen.

Kvelden gikk med til å se de norske bokserne gjøre det bra, før kveldens absolutte høydepunkt entret ringen. Kai Robin Havnå. Han gjør seg klar til å bokse mot Daniel V.

Litt over 2 minutter ut i andre omgang vant han med TKO. For en kamp! Mammen kan slå ifra seg, og jeg synes nesten synd i motstanderen som kastet inn håndkle. Han ble for hard.

Boksemiljøet i Norge er lite, og stemninga steg ikke helt før Havnå kom i ringen. Litt synd for det var mange andre som gjorde virkelig gode kamper. Publikum har noe å lære her. Bare for å nevne det så hadde vi tenkt å male det norske flagg på kinnene, vi hadde t.o.m kjøpt inn farge. Oh lord hvor glad jeg er at vi ikke fikk tid til det, for da hadde vi vært de eneste med krigsmaling i ansiktet. Flaggene hadde jeg i veska, og jeg så bare ett eneste flagg til. Hva er dette for noe? Dette er for dårlig, så her burde alle, som i det minste interesserer seg for denne typen sport, være litt mer på enn av under kampene. 

Men, alt i alt ble det en flott kveld, på min første profesjonelle boksekamp.

#blogg #boksing #idrett #miljø #supportere #publikum #proffboksing 

De aller verste dagene i mitt liv!

Hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg begynne denne skrivningen? Hva vil jeg med det? Vel, i disse dager, uten å være helt presis på datoen - gikk jeg gjennom min absolutt verste periode i livet mitt, noen år tilbake. Uten sidestykke, og til sammenligning med noe. Om jeg selv skal si det, ikke for å skryte, så har jeg vært igjennom en del.

Steffen, min yngste av to sønner, ble plutselig alvorlig syk. Så syk at det stod om livet. Han fikk noe som heter Dilatert Kardiomyopat eller voksende hjerte. 

Det holdt på å gå riktig så galt. Han kom, etter mye om og men, til Rikshospitalet. Da hadde han altså vært innom 7 leger, som ikke hadde henvist han videre. Det hele var et mareritt, jeg ikke så noen snarlig ende på. Alt gikk i sirup.

Steffen var syk, alvorlig syk. Det stod om livet, og jeg ante ikke hva jeg hverken skulle tenke, håpe eller tro på. Jeg gikk inni min egen lille verden av tragedie, sorg, avmakt og fortvilelse. Det var svart, bekkmørkt! Hvordan skulle han kunne reddes fra denne faren? 

Men, han kunne det. Dersom det bare døde noen som hadde et matchende hjerte å gi bort. Makabert men sant. Jeg satt aldri der å håpet på at noen skulle dø. Den tanken var helt forferdelig, samtidig som det var mitt største ønske. Jeg ville jo at min sønn skulle leve. 

Livet er slik at vi skal dø, alle som en, før eller senere. Uansett ville noen dø, uavhengig av mine tanker som var i et evig virvar uten svar eller konklusjoner. Men det var jo slett ikke sikkert at den "riktige" ville dø i tide. Det hastet! 

Når jeg trodde han ikke kunne bli verre, så ble han litt verre. Til slutt var formen så dårlig at det ble satt inn et titanhjerte. Dette gikk han med i ca. 4 mnd. Det er her teknologien går over min fatteevne. Han hadde hverken puls eller blodtrykk i denne perioden. Satt man nær han så kunne man høre en susing. Slik gikk blodet jevnt og trutt gjennom kroppen, mens hans eget hjerte lå der, uvirksomt. 

Endelig, etter mange måneder på tå hev og nervene i spenn, kom beskjeden. De hadde funnet et hjerte til han, som kunne passe. Jeg var i ekstase, og en bunnløs fortvilelse på samme tid. Veien til å få dette nye hjertet til å banke i min sønns kropp, var ikke kort. Endeløse timer gikk, før legene kunne fortelle at transplantasjonen var gjennomført, og de neste dagene ville fortelle om det var vellykket. 

Det jeg husker aller best fra denne dagen var at jeg måtte ta flyet fra Kristiansand til Oslo. Jeg hadde et mål, og det var å møte Steffen før han gikk inn til operasjon. Jeg viste jo at dette var en risikooperasjon der utfallet kunne være den sikre død. Kl.08.00 ble han trillet inn, og jeg ankom sykehuset kl.08.10 For en vannvittig sorg jeg kjente over det at jeg ikke rakk han. Dette plager meg enda den dag i dag, selv om alt gikk bra. Det var sikkert en liten bagatell i den store sammenhengen men gjorde likevel et voldsomt inntrykk på meg. Det å ikke få ønske han lykke til, og kanskje få se han i livet for siste gang. Ingen tvil om at jeg hadde forferdelige panikk og krisetanker. 

Ellers gikk resten av dagen, med et voldsomt tomrom. En sorg over at min sønn ikke lengre hadde det hjertet han var født med. En forbannelse over at det var han som lå på operasjonsbordet. Sinne over at han ble oversett av så mange leger før han kom så langt som til transplantasjon. Og sist men ikke minst, en stor takknemlighet for at han nå fikk muligheten til å leve videre.

Derfor skriver jeg nå, om de aller verste dagene i mitt liv. Den gangen vi satt og ventet på et hjerte, som skulle føre min sønn tilbake til livet igjen. I takknemlighet over å ha fått denne sjansen, så ønsker jeg at alle som leser dette, vil ta stilling til å bli organdonor. Det er så enkelt som å bare si det! Ja, jeg vil bli organdonor. 

Ikke tro, som jeg gjorde, at dette angår meg ikke. For plutselig og helt ut av det blå ble min spreke og friske sønn, dødssyk. Det angikk en vanlig person som meg, da kan det like gjerne bli deg. 

Veldig mange tenker ikke over dette før de blir stilt med realitetene, dette er mine realiteter. Del innlegget, slik at så mange som mulig får tenkt igjennom dette spørsmålet. Jeg hadde blitt utrolig glad, og ydmyk om jeg visste at bare èn person lot seg påvirke av dette jeg har skrevet her. 

Takk!

#blogg #familie #sønn #mamma #sykdom #død #liv #organdonasjon

 

Sanne ord, i hvert eneste år..

Vi har vel alle vært innom tanken, mer eller mindre. Likevel så er dette en veldig god oppsummering på noe jeg tror stemmer 100 %. I alle fall er det slik for min del. Så langt årene har kommet, i det minste.

Må si jeg kjenner meg igjen i dette. På både godt og vondt. Som mamma selv, og med tanke på min egen mamma.

Jeg er rask å ta en telefon til min mor. Mange ganger med hverken mål eller mening. Der spørsmålene kan være så enkle som "hva har du hatt til middag i dag"! Jeg er glad jeg kan det! Ikke alle er like heldige. Deres mor er kanskje ikke i livet lengre, eller kontakten er brutt av andre årsaker.

Mamma er viktig, og det tror jeg at hun vet <3

#blogg #mamma #mor #familie #relasjoner #forhold #datter 

Jeg har tatt noen grep nå..

Det er ikke det at jeg ALDRI gjør noe, men det er ikke til å komme ifra at det slett ikke er så ofte som jeg egentlig kunne tenkt meg. Så nå har jeg atter en gang bestemt meg for litt mer bevegelse!

Når været tillater det - for jeg er litt avhengig av vær, skal jeg komme meg ut på tur. Kort eller lang, spiller ingen rolle men ut skal jeg! Ut å gå! Rusle i sakte tempo, eller aller helst et så høyt tempo som mulig. Det høres ut som en god plan. 

Altfor høye mål holder ikke for meg, for det vil ta motivasjonen fra meg istedenfor å gi motivasjon. Så jeg starter i det små, og er godt igang. 

Dagens tur gikk til Hamresanden for en times gange. Nok til å få opp pulsen, og bli litt svett. Etterpå var det hjem å lage middag, og så sette seg ned en stund. For en deilig følelse - jeg kom meg ut i dag også! Klapp på skulderen til meg :) Ikke minst har jeg en lykkelig hund som elsker disse turene. 

#blogg #tur #trim #bevegelse #helse

Jeg er ganske fornøyd med denne dagen!

For en dag! Rett og slett deilig å komme seg ut forbi husets fire vegger. Hverken regn, snø, holkeføre eller vind stod i veien i dag. Derimot så tittet sola frem flere ganger.

Marvika, i Kristiansand. Vidunderlig vakkert er det der. Vi hadde oss en times gange der blant kaier, små stier og litt asfalt. 

Jeg nyter det å kunne se grønne plener igjen. Dessuten gjør en slik tur godt for både kropp og sjel. Ikke minst så forteller det at våren er i komme. Det kan jeg like!

Varoddbroa, fra en vinkel jeg ikke ser så ofte.

Nesten litt trolsk stemning. Vi så også en sel, som dessverre var litt for kjapp til at jeg klarte å få fotografert den. 

Buster storkosa seg med en tur ut i nye snuseplasser. Han har nok snust på hver eneste ledig sted her hjemme, så dette var nok greit. 

Det kjennes så godt ut å komme inn, og hjem etter en slik tur. Nå står middag på programmet og jeg skal servere røykafisk med poteter og gulrotstuing. Vel, det blir ikke lenge til neste tur! 

Forresten, så glemte jeg jo å sette på meg fitbiten, fordi jeg hadde den på lading. Så der gikk de skrittene i glemmeboken. Trøsten er at kroppen husker de ;)

#blogg #tur #trim #natur #hund

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018
Lillja.blogg.no

Lillja.blogg.no

47, Kristiansand

Jeg skriver om livet, døden, sorgen, gleden og min sønns hjertetransplantasjon <3 Kontakt meg på lillianeriksen@live.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker