hits

Når mor saboterer for far, med statens velsignelse og belønning!


Helt tilfeldig kom jeg over en side på fb, som heter Likestilling For Fedre. Jeg må si en ting, og det er at jeg er sjokkert! Hvordan i alle dager kan flere av disse punktene jeg leser om, være virkelighet? Og ikke minst, hvordan kan det offentlige faktisk la være å gjøre noe med dette? Mye av det jeg leser, og forsåvidt også hører, er på grensa til det som i sannhet må kunne kalles for nedsatte omsorgsevner. En mor som bevisst saboterer et barns forhold til sin far og hans familie, uten at det foreligger noen gode grunner, kan ikke være mye egnet til å være i en omsorgsrolle! Tenker hun i det hele tatt på barnet? NEI! Her må det taes noen alvorlige grep, for slik det ser ut til å fungere i dag, så kan sosiopatene av noen mødre fortsette akkurat så egoistisk de bare vil, uten tanke på hva de frarøver sitt barn. Med belønning i form av høyere utbetalinger fra det offentlige, dersom samværet med far reduseres!

Jeg vet hva jeg snakker om! Jeg hadde to barn før jeg fylte 21 år, og få år senere ble jeg enslig mor. Det er vel få her i denne verden jeg har vært mer forbannet på en faren til mine barn. Fly forbannet faktisk! Vi har kranglet så busta har blåst vegg imellom, vært uenig i elementære saker, jeg har vært sur på han, klandret han og ja - hele reglen. Men jeg har ALDRI sabotert noen samvær, hverken med han eller hans familie. Jeg har heller ikke snakket nedsettende til mine barn om han, eller andre i hans familie. Uansett hvor blåst i hodet jeg må ha vært på noe plan, så har jeg alltid skjønt at mine barn trenger sin far og hans familie, like mye som de trenger meg, sin mor og min famile. Jeg forstod også at jeg faktisk var den som måtte være åpen for dette, og tilrettelegge for mye. Og det var helt greit, de er mine barn og jeg vil de det aller beste! 

I ettertid så ser jeg at jeg har kommet til et punkt ganske tidlig, der jeg måtte legge hele min egoisme tilside. Så lenge mine barn ville til sin far og hans familie, og hadde det bra der - så var mine følelser uvesentlig! Og ja, selvsagt har det kostet noen kameler å svelge. Det var ikke like gøy å være uten barna, annenhver jul og påske. Men det skulle vel bare mangle. Jeg tipper at han også har svelgt noen kameler i forhold til meg. Vi har hele veien, til tross for dype daler, og høye fjell, hatt barnas beste i tankene. Vi er verdens beste venner, og kan godt tilbringe tid sammen den dag i dag. Jeg har en flott eks svigerfamilie, og vi har overlevd 26 år med alle ulikheter. Det har ikke vært problemfritt, men absolutt verdt det. Jeg har barn som "lener" seg like mye til de, som til oss. Det er en berikelse for alle parter. 

Så er spørsmålet, hvorfor tillater vi dette? Hvorfor premieres et fravær fra far med høyere utbetalinger fra staten? Jada, jeg ser at en av grunnene er det å bidra selv om man ikke har samvær. Men det må da finnes andre måter? Med tanke på barna så kan dette neppe være den beste løsningen, når man vet at det finnes slike mødre som nekter samvær og eller saboterer det bevisst. Uten andre grunner enn sitt eget ego! Hva kan en far gjøre når mor slår seg vrang? Han blir jo straffet økonomisk i tillegg, til å ikke få møte sine barn. 

Jeg kjenner at jeg er fly forbannet over dette og det verste er at det kanskje sitter et helt lite samfunn rundt en slik mor, i form av venner og familie, og ser på det uten å gjøre noe, eller si noe. Si ifra, stikk nesen din inn i andres saker for her snakker vi om forsvarsløse barn som blir frarøvet halvparten av sin familie! Det hadde ikke vært mine barn som hadde gjort dette, for å si det slik. Da skulle det vel blitt månelyst i stua. 

Det settes et veldig fokus på unge mødre, som er en fremskridende rolle, der de påberoper seg å være gammel nok, og moden nok allerede i tenårene. Jeg vil påstå at dette er et av de største bolkene å komme seg igjennom når det gjelder det å være en god mor, når det engang har blitt slik at et brudd er umulig. Det å være en god mor, er å gjøre hva som er best for ditt barn - og det er å svelge MANGE kameler, legge din egen egoisme tilside, legge tilrette, tenke langsiktig, og mest av alt - tenke på hva ditt barn taper i de kampene du tror du vinner. Det er modenhet, å klare å se forbi dette!

Enhver mor, som saboterer for et barns far, uten andre grunner enn tull og tøys, burde ikke fått vært mor i det hele tatt. De er, i mine øyne, ikke skikket til å være en omsorgsperson. Omsorg handler om så mye mer enn bare det å være god - når det passer deg! 

Så kjære mor. Glem aldri at far og hans familie, er like viktig som deg, og din egen! Det handler ikke om deg, men om barnet. Ser du det?

Jeg er klar over at det finnes fedre som selv ikke tar samværet med sitt barn på alvor, og de er ikke noe bedre. Men denne gangen er vinklingen min, denne aktuelle retningen. 

Dette innlegget, http://lillja.blogg.no/1457007255_si_ja_til_likeverdige.html skrev jeg på bakgrunn av alle de kommentarer jeg fikk på dette. Jeg anbefaler alle til å skape engasjement og blest om saken ved å dele det. Takk!

 

#blogg #barn #mor #far #mamma #pappa #familie #svigerfamilie #eks #samvær #ulikheter #krangling #omsorg #omsorgssvikt #tilrettelegge #fedre #likestilling #egoisme

 

 


 

125 kommentarer

Vanja Kvalstad

29.02.2016 kl.13:36

Du aner ikke hvor mange ganger jeg har diskutert dette med andre. Mødre og fedre som saboterer for den andre part. Uavhengig av hva barnet eller barna måtte mene. De blir brukt som skyts i en skitten krig, og ja som du sier med statens velsignelse.

Jeg har sagt mange ganger at noen burde ikke få beholde omsorgen for barn når de ikke evner å se barnas beste. Noe som er veldig vanlig dessverre...

Det er mange tapere ute og går på mange måter med bakgrunn i egoisme... Hva som skal gjøres,,, De må jo leies igjennom vanlig folkeskikk og høflighet alle som en..

Lillja.blogg.no

29.02.2016 kl.13:38

Vanja Kvalstad: Helt forkastelig. Jeg kjenner jeg er rystet, langt inn i sjelen!

Glenn Westbye

29.02.2016 kl.17:41

Dette er ganske vanlig faktisk - i mer enn 30% av alle samlivsbrudd med barn. 14-18% av de ender med at barnet mister den beste omsorgsforelderen fordi den andre har to personligheter. Ofte er det flere medvirkende i slike saker - bestemor og eventuelle søsken. Koster samfunnet milliarder - da disse barna blir svært ødelagt - slik mor eller far gjerne er fra før av. Ofte er det også slik at den eneste forelderen med omsorgsevne dessverre ikke tør å ta opp kampen fordi man vet at den tapes da den andre foreldren ikke har noen grenser for hvor langt man vil drive det - for å leve gjennom sitt barn, ikke for å ivareta barnet.

Lillja.blogg.no

29.02.2016 kl.17:45

Glenn Westbye: Helt utrolig! Her trengs det endringer til. Både når det gjelder lovverk, veiledning og forebygging. Selvsagt blir barn skadelidende av slike situasjoner, og ser man ikke det som forelder - er man ikke egnet, etter min mening!

Nina

29.02.2016 kl.17:45

Ta det du leser der inne med en liten klype salt. Far til mitt barn er medlem der og syter i vei. Sannheten er at han er fradømt retten til samvær pga. vold mot barnet. Det sier han ikke noe om. Han har sitti i fengsel for det.

I hans virkelighet nekter jeg samvær. Han får masse støtte på hvor god han er og hvor kjip jeg er.

Tro ikke blindt på alt du leser.

Lillja.blogg.no

29.02.2016 kl.17:47

Nina: Nei, jeg tror ikke blindt på alt jeg leser, men at det er slik for flere er jeg ikke i tvil om.

Nå er det ikke slike saker som din som jeg tenker på, men de som aldri har gjort noe annet enn å irritere moren litt for mye. De finnes dessverre.

Ønsker deg i alle fall lykke til :)

Anonym

29.02.2016 kl.18:01

Ikke glem at uansett, så er det to sider av en sak, kansje til å med 3.

Som mor selv, ville jeg aldri tillatt at min eller far's familie skal blande seg før di vet begge sidene.

Helt enig med deg i at barnet skal ha like god kontakt med far og fars familie, som mor og mors familie.

Heldigvis har mitt barn en far som respekter mor, og en mor som respektere far. En mor og far som ikke går å slenge dritt og løgner om hverandre, eller kommer med spydigheter.

Lillja.blogg.no

29.02.2016 kl.18:05

Anonym: Selvfølgelig har en sak flere sider. Men denne siden her hører ikke hjemme noen steder. Jeg snakker om de som bevisst, og uten grunn saboterer samvær med far.

Ja, man skal respektere hverandres ulikheter. Bra at dere har fått det til <3 Viktig, viktig!

Anonymous

29.02.2016 kl.18:42

Er selfølgelig enig i at sabotasje er unødvendig og tullete.men hva er sabotasje?!

Mine barn nekter å dra til faren og far gikk rettens vei og tapte.

Jeg har ikke nektet far barna og historien er ganske lang.men uansett når barna ikke vil og far ikke ønsker å legge tilrette for barna og far faktisk ikke er tilstede undere samværet.. Da blir sabotasje ordet feil iallefall i vår situasjonen.

Bidraget var han også heldig med.vi hadde privat avtale og han betalte ikke alverden. Plutselig ville han ikke betale mer og jeg måtte på nav ( oppgav vanlig samvær) han måtte da ut med over 2000,- mer i mnd!

Det er ikke min feil!

Jeg snakker aldri stygt om far, men må vise forståelse for deres vegreinger og kan ikke bortforklare deres egen opplevelse.

Nå har jeg koplet inn helsesøster for samtaler med far og barna da barna skal slippe å bare høre på hva jeg sier. Barna er glad for å fortelle til helsesøster som er rimelig sjokkert over hva barna opplever.

Lillja.blogg.no

29.02.2016 kl.18:49

Anonymous: Selvsagt skal barna høres, og det er ikke slike tilfeller jeg snakker om. Dersom barnas far tapte i retten, så er det vel en grunn til det, vil jeg tro.

Når det er sagt, så er det mye en kan gjøre her også. Det er en mors oppgave å motivere barnet til å ville dra til sin far, og omvendt. Og ikke gjøre det, legge til rette for det, vil jeg kalle sabotasje. Barna slipper jo ikke unna skolen, barnehagen, barnevakter osv. Hvorfor skal de da "slippe unna" far? Om det ikke er gode grunner for det, selvfølgelig.

a father in this battle

29.02.2016 kl.19:00

HI

good article Lillja for going out publicly on this.

a very important message should be mentioned. each case is different from the other cases. some cases are based on facts and the mother do have real basis for her accusations ex, family physical violence or kidnap etc.. But also many are based on false accusations, the reasons behind these false accusations is different also in each case, some financial, some psychopathic revenge issues maybe both or maybe other issues and so the diversity is big. However, it is very clear that children do need to be familiar with both parents. they are to be excluded from any/all conflicts between parents.

NINA,

if you really care/you want to be fair to your child you should let the father be in contact with his daughter/son with no whatsoever excuse. in a matter of fact parents should encourage that and be helpful together to maintain care and fairness to their children.

within some time, the child as they grow they will see who is better for them. the child do have the right to choose that. if the father was smart enough he will manage to make his children thrive to be with him if the mother was smart enough she will manage to make her children to thrive to be with her. so maybe at that time the conflict remain between the father and the mother and not effect the child. do not forget that there will be no child in this world that want to see his mother or father suffer! this is natural biological spiritual. name the value you want to measure these cases to.

Lillja.blogg.no

29.02.2016 kl.19:06

a father in this battle: Thank you for a good comment.

It`s not easy beeing a parent whit all the danger around, but it should be easy to cooperate as parents.

Stian

29.02.2016 kl.19:01

Superflott lesning :)

Selv har jeg hatt en total problemfri tid fra dag 1 med mor til vårt barn når det gjelder samvær.

Like etter bruddet var vi i samtale med en nøytral 3. part der vi la en 6 mnd plan over samvær. Nå har det gått 11 år og fokus er fremdeles på barnet.

Det er med skrekk og gru hver gang jeg hører at barna blir brukt som du skriver om, og jeg er helt enig at det finnes foreldre som virkelig burde ha gått i seg selv og sett hva de egentlig gjør og hva det fører til for barn og motpart.

Når du nå retter dette mot mødre er det nok slik dette problemet oftest oppstår siden det fremdeles er slik at flest mødre får hovedomsorg ved samlivsbrudd.

Jeg vil samtidig påpeke at det finnes flere fedre der ute som feiger ut for tidlig og lar i disse tilfellene fokus på motangrep istedet for å holde fokus på barna.

I mange av disse tilfellene må begge parter sin del av skylden.

Det sies at kjærlighet gjør man blind, det virker som om dette også gjelder samlivsbrudd.

Hej då :)

Lillja.blogg.no

29.02.2016 kl.19:08

Stian: Takk for kommentar, og ja jeg er enig. Barn brukes og vi vet det.

Godt at du og ditt barn, har det greit i alle fall :)

Anonym

29.02.2016 kl.19:15

Viktig at vi kvinner er med på å rette søkelyset mot dette temaet! Det er alt for mange gode, omsorgsfulle og utskubbede fedre rundt om i landet vårt! Ser av kommentarene her at "vi" er ute å forsvarer vårt eget med en gang, men i disse tilfellene er det andre ting som gir grunnlag for at far ikke er tilstedet. Hold det på et annet plan, her er det snakk om fedre som ønsker og er fult ut kapable til å ta av seg barna sine!

Jeg er selv forlovet med en som har et barn fra tidligere (derfor jeg poster som anonym også!), å til nå har vi brukt 300 000kr på advokat og rettssystemet bare på å tape for mors løgner og systemets automatiske "mor er det beste for barnet" propaganda. Barnet hyler og er helt hysterisk ved vær overlevering da hun så inderlig ønsker å bo hos far. Mor bare lukker ørene og ser en annen vei, prøver ikke en gang å trøste datteren sin. Hvor er omsorgsevnen da? Er det virkelig til det beste for barnet når det fortsatt etter 5år instendig ønsker å få bo hos far? Er kanskje stygt å si det, men dessverre har det vist seg flere ganger at alt bunner ut i penger. Mor er ikke i arbeid men har utbetalt mer enn meg i full jobb vær mnd! Å har far ønsket å ha litt ekstra samvær har det vært nei nei nei, helt til han har slengt opp en 1000lapp eller to på bordet, vips ei uke ekstra samvær!

Fy skamme seg alle kvinner (og menn for den saks skyld ) som bruker barna sine som brikker i et skitten spill! Begynn å se barna og dere behov, når man er foreldre skal man sette barnas behov først, så seg selv!

Lillja.blogg.no

29.02.2016 kl.19:17

Anonym: Amen!

Her kommer du med et klassisk eksempel på det jeg vil frem til! Mor buser frem, mens far og barn (og kanskje øvrig familie) blir taperne!

Bjørn

29.02.2016 kl.20:02

Du høres egentlig ut som en drøm å ha med å gjøre. En flott x faktisk.

Lillja.blogg.no

29.02.2016 kl.20:04

Bjørn: Vel, jeg har mine sider ;) Men tusen takk!

Men når det gjelder akkurat dette, så vet jeg at vi har gjort det riktig. Har igrunnen en flott x jeg også :)

Rune

29.02.2016 kl.21:03

vil bare si tusen takk:)

Er så godt å se flere og flere kvinner også reagerer på dette systemet.

Lillja.blogg.no

29.02.2016 kl.21:21

Rune: Skulle bare mangle! Måtte alle reagere, som forstår hvor viktig dette er :)

Anonym mor.

29.02.2016 kl.23:13

Jeg har nylig vært en "part" i en sak, der mor gjorde alt for å sverte far, slik at han skulle ende opp med kun annenhver helg som samvær med sitt barn, jeg velger derfor å være anonym her. Det finnes mange dårlige fedre, det vet alle, men nå er det mødre du retter fokuset mot og det du skriver om er utrolig viktig. Det er dessverre slik at veldig mange mødre har mulighet til fri rettshjelp og kan dermed drive en sak veldig langt, mens en far kanskje må gi opp pga økonomi. Det i seg selv er trist. Jeg er selv mor, har en x jeg absolutt ikke har vært enig i om alt, men jeg har aldri latt det gå utover vårt felles barn. Jeg kunne av og til "klådd han oppetter veggen" så sint var jeg - nå kunne helt sikkert han gjort det med meg også. Men min datter, som i dag er voksen, sier at hun er så glad for at jeg aldri involverte henne i de konfliktene jeg hadde med hennes far og at jeg aldri snakket stygt om pappa. Ja, for det er nettopp det som er viktig, når en vil barnets beste. Saken jeg var en del av nå nylig, handlet om en mor, som brukte mye energi på å finne "noe" å bruke mot far. Hun saboterte samvær gjentatte ganger, hun gikk i fra den ene samværsavtalen etter den andre og dikterte hva far skulle følge, som hun hadde bestemt. Nå er det ikke slik at den ene forelderen alene kan gjøre slikt og far nektet å følge hennes stadige endringer, da fortalte hun barnet hvor han skulle være når, slik at far ble nødt til å følge hennes dikteringer. Det gikk så langt at fars eneste måte å få samvær nedfelt i en avtale med mor og i det hele tatt få ha samvær, var å gå rettens vei. Da hadde de vært igjennom alle andre instanser, gjort avtaler som mor brøyt dagen etter. Det fine for far var at mor skrev sms, mange sms - de var så ille at de var svært nær grensen til trakasering mot far, i tillegg kunne man lese om alle hennes samværssabotasjer. Far måtte bruke omlag kr. 300.000,- for å få samvær - eller sagt på en annen måte - for at hans sønn skulle få se sin far, noe sønnen gjennom hele prosessen på to år har uttalt til alle instanser at han vil - noe mor absolutt ikke tok hensyn til - siden hun mnete det var best for barnet å ha minst mulig samvær med far. Dette var naturligvis kortversjonen av historien. Men barnet ble flyttet til far ved dom, med får dagers varsel. Altså kan en mor komme med en masse beskyldninger og påstander som det tar tid og penger for å tilbakevise, hun kan utsette sitt barn for ganske så mye uten at det blir tatt tak i og får konsekvenser. Hevn og økonomi for mor er to gode drivkrefter. Dette er ikke annet enn trist rett og slett. Det er på høy tid at det gjøres store endringer innenfor lovverket når det gjelder dette tema.

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.09:27

Anonym mor.: Trist sak!

Fortvilet far

29.02.2016 kl.23:40

Flott at du som mor sier noe om dette og viktigheten av at barn får ha kontakt med begge parter. Dette bør både politikere, barnevern, Nav med flere lese og i aller høyeste grad gjøre noe med!!!

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.09:27

Fortvilet far: Enig!

Jan e

01.03.2016 kl.00:33

Tusen takk. Du beskriver min situasjon 100%. Er som om du kjente meg her jeg sitter hver dag og sabner mine barn så d går ut over både arbeid. nattesøvn, humør og psyke. Ho stakk av m ungan og saboterer kontakt og d har hun gjort i snart 15 år. Er grusomt hvordan de kan holde på mot oss fedre uten at noen kan gjøre noe med det.

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.09:28

Jan e: Så ille kan det blir ja. Håper det ordner seg.

Rolf

01.03.2016 kl.01:55

Er nå ikke helt enig med Deg at det er en grunn til at far taper i retten.

Selvsagt er det en grunn og den grunnen er vanvittig ofte at vi er fedre. Dette har nok ikke forandret seg stort de siste 200 årene og vel så det. Lovene og reglene er der men når dommere, advokater, sakkyndige psykologer mf fremdeles har den meget gammeldagse innstillingen er det ikke lett å være pappa i Norge. Dette kan jeg garantere Deg 110 % sikkert.

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.09:29

Rolf: Nå prøver jeg å se denne saken fra en synsvinkel utenom retten da...

Mann 68mod

01.03.2016 kl.04:13

Godt skrevet, og et viktig tema som blir belyst. Ugrunnet sabotasje. Min datter er nå 25 og vil ikke vite av meg, fordi hennes mor har sabotert samvær, fôret henne med løgn, og desinformasjon, gjennom hele oppveksten.

Jeg har satt min ære i å aldri snakke negativt om hennes mor så lenge min datter var hos meg.

Jeg har barn fra senere forhold som jeg har et utmerket forhold til, som leder meg til å tro at det ikke er jeg som har gjort alt galt.

Det fyller meg med en sorg å ha en datter, som på grunn av sin mors hat til meg, ikke vil kjenne meg eller ha kontakt.

Det er første gangen jeg skriver om dette noe sted, det var litt godt.

Men derfor anonymt.

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.11:25

Mann 68mod: Det må være en grusom situasjon!

Å la være å snakke nedsettende om hverandre er en ære. Nettopp fordi man kan bli så sint på motparten. Men det har jo ingenting med barnet å gjøre så her burde alle gjøre sitt.

Mettemor

01.03.2016 kl.06:32

Det er da ikke noe forskjell på menn og kvinner i det offentlige systemet hverken når det gjelder barnevernet eller rettsystemet. Psykopater blir hørt om de er kvinner eller menn. Det er først når historiene deres begynner å skurre og de blir avslørt i løgnhistoriene systemet begynner å ta hensyn til barnets beste. Det finnes ikke grenser for hvilke løgner en psykopat serverer og hvilke instanser han bruker: barnevernet, barnehagen, skolen, legen og hele nettverket rundt barnet. Men en person som bare farer med løgner vil til slutt ikke huske hva han har sagt og avsløre seg selv i mellomtiden har han ødelagt mye av barnas oppvekst.

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.09:30

Mettemor: Er det ikke forskjell? Neivel...

Veronica

01.03.2016 kl.06:34

Bra lesning, og jeg er helt enig! Har faktisk vært gjennom dette på høyt plan med en x og sin x :/

Penger er ofte roten! For oss ble det slik dengang at moren fikk fulle stønader og bidrag via nav, og etter dette ønsket hun mer fri.

Men så fort det var snakk om å endre dette permanent, var det ikke "bra for barna" allikevel?!

Jeg mener man bør ta dette helt i roten! At man automatisk FÅR 50/50 med en gang man er i brudd, og så får man kjempe for det hvis noe er galt iht den ene eller andre forelderen. Begge ER like viktige! Og det å ha begge to, og gode rutiner på dette er noe av det beste man kan gjøre for sine barn!

Jeg har selv to barn med min eks, og det har aldri vært noe problem noen vei på denne fronten. Ikke alle er like heldige med sine ekser, men det burde heller ikke være snakk om " å være heldig" når det kommer til barna og deres hverdag og fremtid.

Skamme seg alle damer og menn som ødelegger for barna. HÅPER noen virkelig får dette ut og frem, for dette har vært et problem i mange mange år!

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.09:31

Veronica: Ja, dette bør man ta ved roten.

Trond

01.03.2016 kl.07:50

Veldig bra skrevet, det er heldigvis flere og flere damer som også reagerer på dette. I mitt tilfelle så er det ikke pengene som hun får som er det største problemet, men at systemet virker til å favorisere kvinnene mest.På første meklingen til og med ble hun fortalt om alle godene hun kunne få på NAV.Jeg har hørt flere andre tilfeller med familiekontor også der mannen blir tilsidesatt. Men jeg har heldigvis fått barnevernet til å opprette sak etter flere henvendelser der. Problemet er at noen av disse kvinnene vet akuratt hvor langt de kan gå før det får konsekvenser.

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.09:31

Trond: Takk!

Renate

01.03.2016 kl.09:00

Dette er ganske vanlig idag for dem som har barn med utenlanske jenter. De har en helt annen kultur, og tenker kun på seg selv og egen økonomi. Barnas beste vet de desverre ikke noenting om. Mange av sakene man leser om der de beskylder far for det ene og andre er som oftest en stor løgn som skal sikre dem mer penger, samtidig snakker de bare stygt om faren for barna, så de gangene far har barna kan bli meget krevende for ham. Dette vet jeg da de ikke er redd for å fortelle om dette åpent til personer de tror er venner.

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.09:32

Renate: Huff..

01.03.2016 kl.09:14

Godt samarbeid legges det tilrette for lenge før barnet er født. Blant annet ved at MENN sørger for at mor får sjansen til å bli selvstendig selv om hun føder. Sjekk samlivsforum, så får du lese om abortkrav, trussler, menn som ikke skjønner at barnefødsel betyr at hans liv også endrer seg... Ni av ti menn som sitter i den situasjonen foreningne deres beskriver har jaggu satt seg der sjøl! Og når mor får nok bruddet er et faktum, så sitter de igjen vonbrotne og skylder på myndighetene (alle andre) og gjør SEG SELV til offer...

Det starter allerede før man flytter sammen! Hvis du ønsker å ha kontakt med egne barn så start med å sørge for delt ØKONOMI før du begynner å gnage om onde kvinner og 50/50 for unger du aldri har stått opp på natta med!

Katrine

01.03.2016 kl.09:18

Kan vennligst noen journalister/egnede fagfolk få med seg dette, grave dypere innenfor temaet og skrive det på så mange forsider som ovehodet mulig så flest får dette med seg?

Utrolig bra skrevet og jeg er så enig med deg! Mange forferdelig triste og tragiske historier rundt om kring som får en til å lure på hva som har skjedd med rettsystemet i forhold på mangel av beviser og tydelige falske beskyldninger men allikevel blir hørt med sympati og "vinning". Helt ubekripelig at noen får seg til å tro at dette er greit og "best" for sitt barn. Dette er et alvorlig tema som øker og øker og blir mer og mer viktig å snakke om. Helt forferdelig!

Kjempe fint å lese dette innlegget og håper at noen som leser det her får en liten oppvekker eller føler seg godt truffet 👍

Katrine

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.10:00

Katrine: Så enig!

Likestill Far

01.03.2016 kl.10:01

Mye av problemet ville her vært løst om man tok utgangspunkt i 50/50 fordeling ved starten av samtalene rundt barnefordeling.

Idag stiller mor allerede før samtalene har startet med et 90/10 forhold der far nesten MÅ bevise at han er en god far og MÅ kjempe fra dag 1 mot både MOR og SYSTEMET.

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.10:02

Likestill Far: Det er jeg enig i. Og det viser at det er rammene rundt foreldrene som bør endres. Slik det er nå så er det en skjevfordeling som ikke er bra for barnet.

Roy

01.03.2016 kl.10:25

Hele rettssytemet og likestillingsspørsmålet er totalt utadert i norge på dette området.

Ved samlivsbrudd skulle det automatisk vært 50/50 deling. Så måtte det vært megling eller rettslige grunner til annet.

Hensynet til barnet burde ivareteas med at de ikke trenger å bytte skole osv.

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.10:29

Roy: Amen!

torkel

01.03.2016 kl.10:36

Likestilling i Norge går bare en vei, og det ser ikke ut til at det blir noen endring på det med det første.

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.10:38

torkel: Ja, dessverre. I altfor stor grad.

Roy

01.03.2016 kl.10:45

Og dette inlegget ditt budre sendes og vises til Solveig Horne i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. samt noen riks aviser

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.10:48

Roy: Det får jeg ta som et kompliment, og takker for det. Dette er tydeligvis en sak som brenner i manges hjerter, så jeg er nok enig i det.

Nervøs

01.03.2016 kl.10:58

Jeg har stått på sidelinjen av lignende sak som dette og sett hvordan sabotasje av samvær og løgner kan gå langt før far får noe medhold, og det skremmer meg. Jeg vil bli far selv en dag, men tanken på at et barn skulle holdes fra meg og at jeg skulle henges ut slik gjør meg nervøs med tanke på fremtiden. Forhåpentligvis finner jeg noen som jeg vil holde sammen med for evig eller noen som kan bidra til en balanse skuille det gå galt. Tillykke alle foreldre og godt mot - det vil ordne seg om dere står på med velvilje for barna! <3

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.11:00

Nervøs: Jeg tror mange tenker som deg, og det er synd fordi det å få barn skal være noe man utelukkende gleder seg til. Men jeg skjønner tankene dine!

Anonym

01.03.2016 kl.12:11

Du skriv bra! Send dette vidare, høgare opp i systemet. Er nokk mange der ute som kjenner seg igjen. Min bror står i ein slik sak no. Null støtte frå systemet så lenge mor ikkje er enig og ho er ikkje enig så lenge ikkje far gjer akkurat som ho vil. Kvalmt og frustrerende.

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.12:15

Anonym: Takk. Ja, dette er langt ifra bra.

Anonym sørlandsfar

01.03.2016 kl.12:56

Takk for at du setter lys på dette. Er mange som lever med dette.

Har selv blitt usatt for løgner på NAV om manglende samvær ,kun for å melke mere bidragspenger.

Da var samværet helt normalt. Nå er det kun et barn igjen å betale bidrag for,og da har hun plutselig sabotert samværet totalt.

Gud vite hva hun sier til guttungen...

Hun har alltid sagt at hun skulle straffe meg for at jeg gikk fra henne. Før tok jeg det som tomme trusler, men har skjønt at hun nå fikk rett.

Da jeg pga jobb ikke hadde mulighet til delt foreldrerett sitter jeg på små muligheter. Vet og at en evnt rettsak kun svinger morens( som har fri rettshjelp) vei. Dette vil koste meg dyrt å prøve..

Infinner meg med situasjonen og håper hun etterhvert skjønner barnets beste....

Hilsen trist far

Anonym

01.03.2016 kl.13:14

Hva med når den ene parten vil ha samvær kun fordi den har rett til det og den andre mener at frem og tilbake gang mellom to hjem ikke er bra for barnet?

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.13:41

Anonym: Så av den grunnen skal et barn bli uten enten mor eller far? Og samvær KUN fordi de har rett til det? Jeg skjønner ikke helt hva du mener???

Idar Olsen

01.03.2016 kl.13:27

Så lenge staten syr silkeputer under armene på de mødrene som oppfører seg som psykopater og kaller de for offre så kommer vi fedre til å slite. Jeg vet hva jeg snakker om da hun sabotere så grundig at familieværn kontoret tok hennes side å begynte å gi meg råd om mitt sammvær til fordel for mor. Resultat? Jeg er nå totalt utstøtt og eder og galle er blitt prentet inn i min datters hode som nå snart er 17år og forbannet på meg. Det burde vær straffbart med flere års fengsel.

Lillja.blogg.no

01.03.2016 kl.13:42

Idar Olsen: Ja, det er jeg enig i!

Jooy

01.03.2016 kl.13:48

Skriver som anonym da jeg er i et forhold der sambo ikke får se sine barn, han har ikke sett de på 9 år.

Dette gjelder en mor som nekter far å ha barna, ho kan ikke leve uten de, kjefter og smeller når han kom med de og de ikke hadde lue på fra bilen og til inngangsdør. som farer med løgn.

Nå det eldste barnet sier i avhør: Mamma sa jeg skulle si..... og retten deretter frifinner far, men gir avgjørelsen over til BUPP, og de tar avgjørelsen over hue på far, på at barna ikke har det bra hos han, uten i det hele å møte far først.

Da snakker vi om skakkjørt system, jeg gremmes!

Dette er heilt sikkert ikke et unikt eksempel desverre :(

Denne saken er kortet drastisk ned, men det viktigste er vel å få frem hvor dårlig pappaer blir behandlet i samlivsbrudd der mor ikke vil dele samvær med far!!! Jeg blir skikkelig forbanna, og gremmes over de svikefulle røyene :(

Heia på alle dere fedre som kjemper for retten deres! EN dag vil svike tape og retten deres kommer for en dag! Håper det blir i går.

Takk for meg.

Anonym

01.03.2016 kl.13:49

Hei

Jeg er helt enig i det du skriver her. For det er mange mødre som sitter å spekulerer på dette også. Men det er heller ikke noe rart siden mor får medhold både fra sakkyndig, familie rådgiver, NAV og rettssystemet. For mor har alltid rett i deres øyne. Og far har ikke annet enn å føye seg etter dette, eller så får man ikke mer samvær med sine barn enn det som er obligatorisk ihht loven. For den meldingen fikk jeg i fra sakkyndige i min sak. Det er heller ikke billig å prøve det man kan for å få mest mulig tid sammen med sine barn. For oftest så har mor fri rettshjelp, mens far må betale alle utgiftene selv. Og far må i tillegg betale mor bidrag. For jeg har holdt på med dette i mange år, så jeg har erfart hvor feil dette systemet er. For det er langt ifra noe likestilling i barnefordelingssaker. Der er det kun mor som teller.

Geir

01.03.2016 kl.14:25

Flott og viktig innlegg.

Jeg synes du har en flott vinkling på innlegget. Skjønner at det er mange bedritne fedre og mødre der ute, men tror ikke alle er like ille. Noe jeg har erfart som er vanskelig er at dersom mor er sosiopat og/eller har høyt utviklede psykopatiske trekk så evner vedkommende ikke å reflektere over hva som er til beste for barnet. Man er så fokusert på at egen virkelighetsoppfatning er så "virkelig" at alt annet er bare tull. Da blir det utfordrende å være degradert til annenhverhelgpappa når barnet bare vil være hos far. Mors kreativitet var grenseløs. Beskyldninger om vold og verbal trakassering, iblandet litt antydning om seksuelt misbruk gjør mor automatisk til en "bedre omsorgsperson". Jeg har en datter som kommer til å få senskader i forhold til mors manglende evner til å se andre behov enn sine egne. Det jeg som far kan gjøre er å ta så godt vare på min datter i de tilmålte stunder vi har og være tilstede når mor har spilt ut alle sine kort og barnet avslører henne. For vår del er barnet 9 år og mor er allerede avslørt av ungen på flere områder. Barnet skal ihvertfall slippe å høre dritt om mammaen sin. Den grava skal mor få grave sjøl uten min hjelp. En dag kommer kortene på bordet og da blir det viktig at barnet har en foreldre og søke støtte hos. Da er det pappaen sin tur. Klarer ikke å være verken sint eller bitter på barnets mor. Blir bare så uendelig trist på hennes vegne. Til alle gode mødre og fedre - det ordner seg til slutt. Til alle egoistiske fedre og mødre: - du skal høste det du sår!!!

Mannonym

01.03.2016 kl.15:10

Hei. Der du skriver berører dessverre så alt for mange! :,( Min eks fikk millioner, (ja, faktisk), i forskudd på arv. Da "måtte" hun jo få lov til å være mer hjemme med barna, som var 14 og 17. Hun gikk ned til halv stilling. Da gikk mitt bidrag opp til det dobbelte, etter at hun søkte om endring av bidrag. Barna så jeg ikke noe til, på flere år. Men heldigvis, nå er de over 18, og nå kommer de plutselig ut på eget initiativ... NÅ koser jeg meg ;-)

Mettemor

01.03.2016 kl.15:38

Ingen her som har erfaring fra saker hvor far er den psykopatiske parten og gjør alt som står i hans makt for å vinne omsorgen for barna?

01.03.2016 kl.16:19

Det er så trist, nettopp fordi foreldrene som saboterer gjør det for å hevne seg på den andre. Men det er jo ikke pappan som bare blir den store taperen her, det er jo barna. Bare trist, føler det på meg.

Benedicte Vissing Holst Lensberg

01.03.2016 kl.16:28

Bare trist. De ønsker å straffe Eksen, men glemmer å tenke på at det faktisk er barna som blir skadelidende her.har erfaring med dette.

a father in this battle

01.03.2016 kl.17:01

Geir, very well said.

i read also some people think the laws are silk when it comes to mother rights. in a matter of fact the law is straight forward, firm and gives equal right indeed. the execution system however, is poor in means to implement decisions by court or parental responsibility laws.

as long as the executive authorities responsible are lean the end results are most likely as per Geir's comment.

Anonym

01.03.2016 kl.17:47

Foreldrefiendtlighetsyndromet, eller Parental Alienation Syndrome (PAS) oppstår der hvor den ene forelderen nedvurderer og demoniserer den andre forelderen med barna som tilhørere. Syndromet er godt beskrevet på nettet og forteller hvordan en forelder setter alt inn på å ødelegge barnas relasjon til den andre forelderen og hele dens familienettverk. Forskning viser at mødre står for 85% av denne ondskapen. For dette er ondskap! Intet annet.

Fedre oppfordres å holde avstand fra mor og barn for å skape ro i oppvekstårene til ungene. Barnevernet, familievernkontor, psykologer sier det samme. Advokater sier det samme og viser til rettspraksis som viser at mødre vinner fram. Noen ganger er dette riktig. Noen fedre er drittsekker, men langt, langt fra alle. Jeg tror drittsekkene er nokså likt fordelt.

Jeg anbefaler folk å lese om syndromet. Økt kunnskap vil til slutt sette en stopper for f.....skapen. Det nytter ikke å rope. Kunnskapsbasert argumentasjon når fram.

Sjekk temaet på bla Wikipedia og mange andre linker. Det er skremmende og avklarende.

Please, les dere opp så blir vi sterkere!

Jan Preben Andersen

01.03.2016 kl.22:05

Takker deg! Du har gjort en god gjerning for Norges Barn som ikke får se sine foreldre , selv om de vil ! Takk! Mvh Jan Preben Andersen

Lillja.blogg.no

02.03.2016 kl.09:10

Jan Preben Andersen: Skulle bare mangle!

Glenn

02.03.2016 kl.05:31

Barneværne bør ta alle husstander og komme uanmeldt på besøk morgen kveld og dag da først får de virklig se lille broren min sliter så sykisk at xn hannes tok selvmord på grunn av livet og at dem hadde opplevd det samme så nå bor lille bror hos meg 10å 19 så vi leve ett noen lunde normalt liv sett bort fra at sykologene sa hvordan

Lillja.blogg.no

02.03.2016 kl.09:10

Glenn: Ikke bra!

Stian TN

02.03.2016 kl.11:44

sånn lever jeg vær dag, en mor som saboterer samvær med sønnen min, men på papiret har vi felles foreldreansvar. Noen tips til hva jeg kan gjøre? Hun sier han er for liten til å være en helg med meg, og gutten er 2.5 år. Kanskje det dummeste jeg har hørt siden vi var sammen vær dag 24/7 di første 14 mnd etter han var født. Sikkert delte meninger der også. Men hvor er barnets rettigheter? Han elsker Og være med meg, og stritter imot moren og nekter å slippe taket i meg. Alikevel føler jeg meg helt hjelpesløs.

Lillja.blogg.no

02.03.2016 kl.11:56

Stian TN: Et barn er aldri for liten til å tilbringe tid med noen av foreldrene. Og 2,5 år??? Det dummeste jeg har hørt! Klart han kan være sammen med deg. Det eneste som skulle stoppet for det er om mor ammer, men selv da er det ingen problem å la far ha barnet imellom amminger. For de som nekter far samvær p.g.a amming bør tenke på at hun selv til tider kanskje skaffer barnevakt der hun tilrettelegger amming med pumping! Dette skal være uproblematisk å gjennomføre. Som regel er det kun mors vrangvilje som gjør at det stopper her.

Tips er vanskelig. Men ta kontakt med barnevernet, og et familierådgivningskontor. Få satt opp en ny samværsavtale. Uansett hva du gjør... GI DEG ALDRI! Med en slik mor tenger barnet i alle fall sin far!

HCB

02.03.2016 kl.12:14

Veldig bra innlegg men dessverre en tapt sak.

Personlig har jeg vært 4 år i retten, 450 000,- i kostnader og sitter igjen med ingenting.

Det skal være sakt at rettslig dom på samvær er på plass og delt foreldreansvar, men hva hjelper det?

Jo ingenting, det er ingen som etter ser at avtaler blir holdt, det er vårt ansvar at dette skal opprettholdes noe som ikke hjelper når den ene part saboterer. Jeg har hørt ALT av forklaringer, fra syk barn til syke besteforeldre, syk hund, syk nabo, konfirmasjon, dåp, trening, reise osv osv osv.... Den beste er faktisk "kan ikke ha samvær pga familieselskap", hva er jeg da?

Jeg har sendt brev til tingrett, politikere, sakkyndig i saken, NAV, familievernkontor... alle.... men det er et så sårt og betent tema at det finnes ikke noe departement eller kontor i vårt samfunn som ønsker en slik sak i fanget.

Så nå sitter jeg her, sammen med min datters søsken og kjenner på et savn på snart 8 år, med sporadisk samvær.

Men det verste er ikke mine følelser, men søstrene som ikke skjønner hvorfor storesøster ikke vil komme på besøk, komme eller ringe på bursdagen, gi gave, spise kake, være med på ferie osv...

Det er trist å kun få en telefon rett før jul og bursdag med spørsmål om jeg kommer bort med gave når det er 363 dager med elendige unnskyldninger på hvorfor samvær ikke passer.

Dessverre fryktelig synd å si det og jeg sier det med en forferdelig smak i munnen, men det blir ikke lettere før en bare innser at slaget er tapt....

Lillja.blogg.no

02.03.2016 kl.12:33

HCB: Ufattelig trist historie!

Derfor må man sette press på myndighetene som er de eneste som kan gjøre noe med det, når det har kommet så langt!

Vi må ikke være så forbannet redd for å sette noen i "dårlig lys". Altfor mange lider i stillhet og det er ikke riktig. Dette er et stort problem, og det blir ikke tatt på alvor.

Stian TN

02.03.2016 kl.12:29

Hei, Takk for svar. Nei han sluttet og amme etter 8 måneder så det er ikke tilfellet. Vi har vært til 8-9 møter på familivernkontoret, uten noe mer lykken med meg der. Vi hadde en avtale på og komme annenværgang til hverandre pga avstanden, det er greit, men etter jul snudde hun og kunne ikke komme pga "kostnad" men likevel kunne jeg ikke hente han selv.. Rart.

Ja jeg kvier meg for og ringe barnevernet, men har kontakt med advokat, men vil helst unngå og gå den rettslige veien. Alle barn trenger en Pappa. Jeg vil så gjerne, men føler jeg blir frastjålet muligheten.

Lillja.blogg.no

02.03.2016 kl.12:34

Stian TN: Kanskje advokat og den veien er den eneste veien og nå frem på?

Cecilie Erlandsen

02.03.2016 kl.12:35

Dessverre er dette en realitet, og som ikke har fått det fokus det burde. Det finnes så mange graverende feil med et NAV-system som faktisk lar dette skje. Det er ikke en selvfølge at kvinner skal ha "førsteretten" på sine barn, men dessverre er det blitt slik. Er derfor ikke uten grunn jeg selv har fått merke diskriminering, fordi jeg lot far til mine barn ha hovedomsorgen. Dette var det beste for barna i vår situasjon, og jeg som mor har ingen rett til å frarøve barna mine det trygge av egoistiske grunner. En far og en mor er likeverdige foreldre, og barna har rett til samvær med begge. Dette bør prioriteres, og ikke neglisjeres.

Lillja.blogg.no

02.03.2016 kl.12:38

Cecilie Erlandsen: Så enig! At du som mor ser dette, og handler slik du gjør, gir håp! Dette er en fanesak som burde ligget på enhver politikers bord, slik kan vi ikke ha det!

Sølvi Strifeldt

02.03.2016 kl.12:58

Mor tenker ikke på at hun kan være skyld i at feks datteren kan få ett unormalt forhold til menn, dersom hun holder datteren vekk fra far. Fedres rolle er ekstremt viktig for døtrene. Far er den eneste rollen i hennes liv som skal fortelle henne hvordan en ektemann og far skal være. Mor er den eneste rollen i hennes liv som skal vise hvordan en mor skal beskytte barna sine og ikke minst hvem hun beskytter dem mot: sin egen far!!!! Og ikke minst viser mor hvordan hun skal opptre som kone eller hvordan de skal forholde seg til menn.

Døtrene sine, eller sønnene sine får derfor et en annen rollemodell og foreldrene viser konflikt og hvordan man "ter" seg eller håndterer kriser på en usunn måte.

Vår rolle som mødre eller fedre er svært svært viktig, og tydeligvis viktigerer enn mange er klar over.

Behandler vi hverandre med respekt, vil barna våre finne partnere som behandler dem med respekt. Mest sannsynlig.

Behandler vi hverandre med avsky og beskytter barna våre mor hverandre, vil vi bli redde hverandre og ikke tørre å stole på hverandre, eller være i stand til å tøre å elske hverandre.

Jeg har ikke dekning for det sier, det er kun mine egne små rasjonelle tanker rundt vår identitet og rolle i samfunnet i forhold til barn.

Ønsker vi barna våre godt, tenker vi bedre etter hva vi indirekte eller direkte lærer dem.

Lillja.blogg.no

02.03.2016 kl.13:07

Sølvi Strifeldt: Jeg synes dette var rasjonelle og logiske tanker, som sier noe om viktigheten vi snakker om når det gjelder oppdragelsen av våre barn!

Det er så ufattelig mange hensyn som skal taes ifht. til dette, og det er nok her det skorter mange ganger. Jeg tror neppe at de som nekter samvær, den ene eller andre veien, er klar over hvilke konsekvenser det kan få!

Gaute

02.03.2016 kl.16:38

Flott å se en dame bringe frem dette. Istede for alle disse som skyver det under teppe for det ikke passer deres ideologi, og synsvinkling på verden.

Maria

02.03.2016 kl.22:48

Nettopp vært gjennom et h......med min mann's eks! To barn som hun gjerne ville ha "barnevakt" til så ofte som mulig mens hun ble "kjent" med sin nye type(hun som kastet ut barnefar da hun hadde funnet ny type på fest) ... Da hun skjønte at barna stortrivdes hos oss og vi ble da en enorm trussel gitt:( så fra da av er samvær sabotert ...men penger vil hun ha... for alt mulig rart! Nå kjenner vi ikke barna lenger siden de er foret med all mulig dritt, som ikke stemmer ...hun lyver også til alt og alle og får det til å høres ut som far ikke gidder stille opp:( så er liksom veldig synd på henne.... Trist at det skal være så enkelt å lage faen! Har forsøkt å forklare henne at det er barna som blir taperne, men dette tilbakevises med at barna har det kjempefint og hun bruker venninnene sine til og bekrefte dette overfor barnevern og skole... Nok et eksempel på barn som mister kontakten med far og hans familie! Vi har valgt å ikke føre sak på dette pga enorm belastning for barna, og lite sannsynlig at det blir samvær selv med en dom på det:(

Ronny

02.03.2016 kl.23:14

Det er så godt å lese slik fra en som selv er mor og ikke minst kvinne. det så se at en kvinne kan forstå oss menn på hvor vanskelig det kan være og hvor vanskelig systemet er. Selv har jeg en datter på fire år som jeg ikke har fått sett på de siste tre årene. Dette er fordi mor hater meg som pesten. Jeg har en lang historie å fortelle om dette du beskriver om, men den historien er så lang og komplisert så jeg ville fylt hele siden ;) Det er trist å sitte her å vite at jeg har en datter som ikke kjenner meg eller som ikke får oppleve oppveksten til. I mitt tilfelle og sikkert for mange andre fedre så blir det til at man til slutt gir opp. Jeg vil takke deg for at du setter lys på dette og jeg håper det er noen høyere opp som leser din blogg og ser problemet slik som du gjør. Tusen takk!

Daniel

03.03.2016 kl.14:21

Thank you, thank you, thank you

Izsy

03.03.2016 kl.21:50

Helt enig, men desverre så i mitt tilfelle er det litt slik: far har valgt å ikke se sitt eget barn, enda har jeg prøvd å få ham til å se sitt eget barn. Så dette med høyere utbetaling ved mindre samvær skulle heller vært behovsprøvd eller hva det nå enn heter. Men foreldre som aktivt saborterer for den andre skulle kanskje ikke vært forelder i det hele?

Flott skrevet :)

Lillja.blogg.no

04.03.2016 kl.09:21

Izsy: Slik kan det også være! Ja, det skulle vært noen form for reaksjoner mot slike foreldre.

Takk :)

04.03.2016 kl.12:16

Å vet du hvor mange uegnede fedre som bruker dette mot mødre som kjemper sitt livs kamp for å verne sine barn mot en psykopat far som med sine egne ord gjentatte ganger har sagt: jeg driter i unga bare jeg får skadet og hevnet meg på deg!!!

Mødre som blir fremstilt som grusomme fordi sånne som deg skal hyle ut om mødre som saboterer samvær for å verne barna sine mot psykisk mishandling ikke er kompetente omsorgspersoner!

Du bør kanskje fremstille saken fra flere sider og ta med punkter som gir litt rom for synspunkter, likestilling for fedre siden kryr av psykopat fedre som Gjør alt for å sabotere for mor!

Alt er ikke svart og hvitt!

Lillja.blogg.no

04.03.2016 kl.13:04

Anonym: Din kommentar får tale for seg selv!

Tommie

04.03.2016 kl.17:52

Det er ALLTID 3 sider av en sak , mor og fars pluss BARNETS , men dessverre så kan ofte barn ikke gjøre rede for seg. Men det er like fullt dette hensynet som skal taes, den tredje siden av saken. Har selv hatt en sirkus sak der det har vært mye storm i vannglass , men uansett hvor saklig jeg har vært og kun holdt meg til sannheter og fakta , så kan mor komme med usannheter og overdrivelser for å sanke sympati og få gehør og rettssystemet er pill råttent , i hver eneste samling der så ble jeg overkjørt fordi vi som fedre står i konstant fare for å bli dømt til fordel for mor i barnefordeling. Så vi gir etter i håp om fred og mulighet til å komme videre med livet og få en harmonisk hverdag. Å måtte bli tvunget til å bare måtte se ting gå i feil retning og hvordan hensynet til barnet og dets behov blir satt i andre rekke til fordel for mors rettigheter og ytelser. Mor ender som regel opp som "vinner" og far blir sittende igjen som "taper" men den som kommer verst ut er barnet, som blir tvunget til å ta konsekvensene av det som det offentlig har vedtatt....

Lillja.blogg.no

04.03.2016 kl.18:22

Tommie: Helt enig! Og det er dessverre barnet som taper, p.g.a egoistiske handlinger. Og at far gir seg til slutt, det kan jeg forstå. Så at mange fedre har gitt opp, og mor kan fortsette å syte om at far ikke bryr seg er også en sosiopats gale hverdag.

Maria

04.03.2016 kl.18:23

Er kanskje på tide at folk venter litt med å få barn også? Er ganske mange som har det veeeldig travelt med å få barn, lenge før du egentlig kjenner den du får desse barna med! Og ja det er psykopater på begge sider, finnes mange menn som kun ønsker ødelegge for ex, og det finnes mange "kjerringer" som bruker barna for "alt de er verdt" ... Skulle egentlig hatt en form for løgndetektor ved samværsbrudd!

Lillja.blogg.no

04.03.2016 kl.18:24

Maria: Enig! Og igjen sitter barna som ikke kan velge foreldre!

Maria

04.03.2016 kl.18:36

Ser du anbefaler noen å ta kontakt med barnevern ved samværskonflikt... Dette er egentlig bare bortkastet tid, er bare å ta kontakt med familievernkontor, få en meklingsattest og gå til retten!! Barnevernet kobles inn ved omsorgssvikt osv men er ikke så interessert i og blande seg inn i samvær .. Da får du beskjed om å gå rettens vei om du ikke er fornøyd! Hos min manns ex er vi nektet samvær om vi ikke betaler både det ene og det andre :) i tillegg er samvær avlyst 15-45 min før pga "obs glemt at barna skulle i bursdag" eller " de har ikke lyst i dag" osv .. Du kommer til et punkt hvor du er sliten og dritt lei og gir opp .. Men vi betaler mange tusen hver mnd, og faren har ikke noe han skulle ha sagt!

Lillja.blogg.no

04.03.2016 kl.18:41

Maria: Det er vel ikke alltid "bare" snakk om samværskonflikt, sammen med dette så er det ingen tvil i om at det foreligger en omsorgssvikt, der barnet lider. Er du istand til å ønske ditt eget barn så vondt som det og ikke få møte din far, ja da har du nok mer enn en ting innabords. Men enig med deg, ellers.

Det du skriver er et godt eksempel på hva jeg prøver å få frem. Jeg kan ikke annet enn å ønske dere masse lykke til, og jeg håper det ordner seg.

Anne M

06.03.2016 kl.12:55

Om begge foreldre fokuserer på barna, og ikke i så høy grad seg selv og økonomi, da tror jeg mye var løst. Og istedet for å sette far opp mot mor og omvendt, prøv å se på hvorfor slike problemer oppstår. Av erfaring vet jeg at ikke bare mor saboterer samvær. Ofte er det også en bakgrunn... Positivt fokus gir ofte positive resultat, ikke minst for BARNA! :-) Her synes jeg det blir mye fokus på økonomi, og å heie frem bitterhet og negative kommentarer, samt å "få medhold" fra andre i lignende situasjon. Hva med fokus på positive løsninger istedenfor? Om du som føler deg som "taper" i forhold til samvær er den som starter positivt fokus, og iallefall prøver med litt selvinnsikt (kanskje du da ser at også du selv har gjort feil?) Om du går foran med et godt eksempel, kanskje den som saboterer, enten det er mor eller far, følger opp? og situasjonen løser seg? For mange tror jeg kanskje det vil føre frem, og har du ditt barns beste i tankene i alt du gjør ang samvær med ditt barn, og i forhold til barnets mor/far, først da kan du si du har prøvd "alt"! Desverre vil det ikke føre frem i alle tilfeller, men da vet du at du virkelig har prøvd alt, og i slike tilfeller nytter det ikke alltid bare med det "gode", og man må få hjelp utenfra. Barna husker, oppfatter, snapper opp litt her og litt der, og det er selvstendige individer med egne tanker, også om rett og galt. At frustrasjonen kan bli høy, det vet jeg.

Den dagen kommer at barnet ikke lenger er barn, og de kan selv uttale seg, og selv oppsøke den de vil, og si/gjøre det de selv mener er rett.

Lillja.blogg.no

06.03.2016 kl.13:13

Anne M: Enig i det du skriver!

Hvor mange barn er det ikke som har snudd ryggen til den av foreldrene som har nektet samvær/sabotert for den andre i årenes løp! De skjønner ikke at en dag så snur dette, og egoismen kommer til syne. Da er det for seint!

Dessverre så trenger ikke slike problemer ha andre grunner enn at foreldrene gir faen i andre enn sine egne følelser. Sjalusi, bitterhet, vrangvilje. Hvorfor det oppstår er vel ganske åpenbart, det er når det går direkte ut over barnet det blir galskap! Vi kan føle hva vi vil, men handlingene bør styres til fordel for barnet. Mange klarer ikke det.

Nei, det er ikke bare mor som saboterer. Men hun sitter med hele makten i de fleste tilfeller. Ergo, mor er her verst! Jeg kjenner ingen mor som ville godtatt den behandlingen hun selv gir far. Snakker så varmt om å være en god mor, men unner ikke barnet å ha en far involvert. God mor meg midt i ræva!

Espen

06.03.2016 kl.14:00

Mor til min sønn stakk av til Brasil nor han var 6år. No er han 10 år. Eg snakker heller aldri stykt om mora til min sønn. Han er alikavel gla i henne som er ok før meg. Skulle heller ønske ho kunne vert I norge og tatt sin del av ansvar og omsorg. Da det og ver alenefar på fulltid kan vere veldi slitsomt! Men men han blir eldre å tig går bedre:)

Lillja.blogg.no

06.03.2016 kl.14:29

Espen: Ja, og slik skal det være. Du taper på å snakke stygt bare!

Ting blir lettere med årene ja, men også mer komplisert. Verdt det er det uansett :)

Superstar

19.04.2016 kl.14:32

Jeg er selvfølgelig veldig enig i det du skriver. Samtidig så ser jeg at det stort sett alltid er to sider av en historie. Og i mange omsorgskonflikter virker det som begge foreldre er mest opptatt av sin egen opplevelse, samt å snakke om hva man synes den andre skal gjøre annerledes. I slike "nettfortellinger" får man stort sett alltid bare høre den ene sidens versjon. Og min påstand er at det i slike saker stort sett alltid finnes en like sann, men også like usann historie fra den andre siden. Det virker som om det kappes i å samle på "grusomme historier" om alt eksen har sagt og gjort, som blir brukt til å underholde med, og til å skape et bilde av at en selv er fryktelig urettferdig behandlet. Og eksen (som de fleste en gang har syntes var god nok til å vurdere å dele livet sitt med) er blitt et monstermenneske. Jeg er selv stemor, og jeg er sjokkert over hvor lite voksne folk kan være, og hvor liten evne mange har til å legge egne følelser til side til det beste av barna.

En jeg kjenner, som faktisk har delt innlegget ditt, er far i en sak der det har vært mye konflikt etter bruddet. Jeg kjenner begge foreldrene, og har kjent de som foreldre både før, under og etter bruddet. Slik jeg ser det er begge parter flinke foreldre, de gir god omsorg, og jeg er ikke i tvil om at de ønsker barnets beste. Det gjelder også de nye partnerne som er kommet inn i ettertid. På tross av dette er det åpenbart at ungen lider. Ikke av mangel på omsorg for seg, ungen har det bra i begge hjem, men av å leve i en konstant konfliktsone. Det er total mangel på konstruktiv kommunikasjon. Og en total mangen på ansvarfølelse for å få situasjonen til å bedres. Slik jeg ser det er det er det, spesielt fra fars side, en total mangel på innsikt i at man kan selv kan bidra for å få ned konfliktnivået. Man lever i en vrangforestilling om at det bare er den andre som er vanskelig, og der man er uten både evne og vilje til å sette strek over "gammelt grums". Jeg er vet at begge parter har gjort feil. Dumme ting er sagt og gjort fra begge sider. Men det som pr nå skiller de mest fra hverandre er at mor prøver å se hva hun kan gjøre annerledes. Mens det virker som om far, som i en slags merkelig lojalitet mot sin nye samboer, føler seg programforpliktet og berettiget til å hate sin eks. Etter mitt syn blander denne nye seg alt for mye inn i konflikten. Jeg mistenker faktisk at denne nye har et behov for at det skal være en konflikt der.

Hos far og den nye handler alt om hvor "håpløs" mor er. Det virker som om alt mor gjør skal kritiseres, fra hvilket merke ulltøy som er valgt, til nykjøpte klær som er litt for store eller andre klær som er i ferd med å bli for små. Alt blir høylytt tatt som bevis for udugelighet. Og far kjøper verdensbildet uimotsagt. Jeg som har kjent det opprinnelige paret, og sett prosessen utenfra merker jo meg at mors omsorgsevne (som det etter mitt syn ikke er noen grunn til å stille spørsmål ved) ikke har endret seg. Og at far ikke hadde problemer hverken med ulltøymerke, eller at klær ble kjøpt til å vokse i, mens foreldrene var sammen. Poenget mitt er at det virker som om mange ikke ser hvilken rolle de selv spiller i konflikten. I dette tilfellet ønsker far delt omsorg. Mor ønsker ikke det, og det har gjort at situasjonen går i lås. Far snakker om vanskelig mor etc. Det faktum at grunnen til at mor ikke ønsker delt omsorg slik det er nå er det er det høye konfliktnivået, som i enda større grad vil gå ut over barnet når man må samarbeide mer, forsvinner når far (eller ny samboer) gjenforteller historien. For akkurat det virker det som om det er liten vilje til å gjøre noe med.

Lillja.blogg.no

19.04.2016 kl.15:06

Superstar: Og jeg er selvsagt helt enig i hva du skriver. Det er jeg også helt klar på i innlegget.Nå drar jeg frem en situasjon, som setter far i en "skjevdeling" som jeg ikke på noen måter kan forstå. Det er den situasjonen dette dreier seg om!

Fars utgangspunkt er heller verre enn mors. Det er vel også her man ser eksempel på det du nevner. Siden han/hun er sånn eller slik (måten det fremstilles på) så er det mer synd i den andre, og den andre mer jævlig. Og selvsagt opererer begge feil, for her er det barnet som er den viktigste part. Noe som glemmes!

Kanskje ville dette ikke tatt så stor plass, dersom mot og far i utg.p stilte med samme "rettigheter" og for ikke og snakke om makten. Men det gjør de ikke! Dessverre...

ano

28.04.2016 kl.16:16

Barnevernet er Gestapo

Lillja.blogg.no

28.04.2016 kl.16:20

ano: I mange tilfeller ja. Men, de gjør også en god jobb!

ano

28.04.2016 kl.16:25

Barnevernet eksisterer kun for å tråkke folk ned i dritten, særlig mannen. BV er en kulturmarxistisk kloakk

Lillja.blogg.no

29.04.2016 kl.10:45

ano: Ja, noen har dessverre slike erfaringer som gjør at det føles slik.

ano

29.04.2016 kl.19:21

Et annet problem, er at BV er kulturrelativistisk dvs et sett av regler for oss nordmenn et annet sett av regler for noen av våre "nye landsmenn". BV godtar stilltiende barnemishandlingen muslimene driver med for eks omskjæringen av små barn

Lillja.blogg.no

29.04.2016 kl.20:59

ano: Slik har jeg også oppfattet det. På en måte så forlanges det en norm som gjør at mange faller utenfor, selv om det ut fra deres natur og kultur er innafor. Men det er en annen diskusjon, og helt klart noe som bør opp til debatt.

Mr.Crowley

10.05.2016 kl.13:53

Det er nå en gang sånn at det finnes fedre som ikke ønsker samvær, eller bryr seg om ansvaret for sitt eget barn. Hvordan de får det til, vet ikke jeg. For min egen del har jeg kjempet mot overmakten i snart 18 år. Og for meg har disse årene vært forferdelig tunge, jeg har bygget opp en gedigen indre uro som jeg sliter med å få ut eller få satt ord på. Har gjort et halvhjertet forsøk på å blogge litt om disse årene, men det stoppet seg fort fordi alle minnene kom tilbake. Samvær med barnet mitt har blitt styrt med jernhånd av min x, og jeg har forsøkt alt jeg kan for å gjøre noe med det. Til ingen nytte. Mor har makta...Takk for et veldig flott innlegg.

Lillja.blogg.no

10.05.2016 kl.15:14

Mr.Crowley: Ja, det finnes dessverre fedre som ikke vil ha kontakt med sine barn. Det gjør ikke saken om fedre som ønsker kontakt med sine barn, noe lettere.

Det er bare trist! Trist at mødre, som uten grunn holder barnet unna far og hans familie, er så egoistiske!

Ha en fin dag :)

Likestilling for fedre eksisterer faktisk.

25.05.2016 kl.09:59

Innlegget ditt mangler kilder og henger på ingen måte sammen med virkeligheten. Likestillingen mellom mor og far i eksisterer allerede ved samlivsbrudd. Så lenge mor og far har hatt felles adresse er loven lik for begge. Mekling er obligatorisk ved brudd som involverer felles barn under 16 år og mor kan på ingen måte nekte far samme samvær som hun selv har. Det er også konsulent/rådgiver tilstede ved mekling, så mor kan ikke på noen måte "sabotere" samvær uten GYLDIG grunn.

-Jusstudent

Lillja.blogg.no

25.05.2016 kl.10:23

Likestilling for fedre eksiste: Jeg anbefaler deg og gå ut av teoriens bøker, og inn i virkelighetens verden! Den er nok mye styggere enn du har erfart... Kilder, joda kildene er fra det erfarte livet, og er det ikke er reelt for alle, så er det reelt for mange. Dessverre! Du nevner et scenario, og påstår at mitt er feil. Ja, i forhold til ditt så er det det. Men i forhold til foreldre som aldri har vært samboere, og aldri felles adresse, så gjelder ikke dette. Og alle historiene som fortelles? Er de bare tull og tøys? Jeg har selv sett, hvordan en hevngjerrig mor kan holde på.

-Jur ist

Troste

27.05.2016 kl.17:58

Hei

Jeg har lest ditt innlegg å alle kommentarene. Jeg har god innsikt i problematikken etter en skilsmisse og rettsaker over 12 år. Det er ingen tvil om at loven og dommere systematisk diskriminerer menn i disse sakene.

Det er en vinkel som mangler. Det hender at dette skjer ikke på grunn av penger eller egoisme. Et eksempel er en mor som var et incest offer i sin barndom. Denne moren kan da ha en reell redsel for at det samme skal skje med hennes barn. Det er denne redselen uansett hvor ubegrunnet den er som skaper mange av de forferdelige sakene. Slike mødre er villige til å lyve, sabotere osv.

Det store problemet med loven er at den ikke sikrer samvær. Uansett om du har en dom på samvær. Hvis mor nekter deg samvær med loven i hånd så må du gå til ny sak om du ikke får se barnet. Så vil temaet om høyt konfliktnivå være tema i saken og far taper saken på det og får mindre samvær. Så blir det ny sak fordi far igjen blir nektet alt samvær. Slik går slike saker opp og ned i rettsystemet vårt.

Problemet med dagens lovverk er at ingenting sikrer samværet. Mor kan i prinsippet bli ilagt dagsbøter men det er far som må inndrive bøtene. Samt at en slik rettsprosess koster minimum 20 000 kr. Og dagsboten er kanskje på omtrent 1 000 kr. Som igjen kan nulles ut fordi mors økonomiske situasjon. Det hele er en parodi. Jeg skulle like å se den samme logikken for en fartsbot. At jeg slipper å betale den fordi det vil gå utover mitt barn.

Det viktigste for å få slutt på disse gjentagene sakene er at det må settes makt bak dommene. Slik at man for se sitt barn i forhold til det avtalen/dommen tilsier. Jeg kan leve med å ha 30% samvær hvis jeg får det og ikke 0% samvær. Ofte møter man argumentet med at man ikke kan bruke politi i disse sakene. Men vær sikker hvis jeg som samværsforelder holder barnet mitt til bake så kommer politiet ganske fort og jeg blir straffeforfulgt for kidnapping av mitt barn. Ja slik er Norsk lov til barnets beste.

Min datter er i dag voksen. Jeg har hatt en middag på en resturang med henne de siste 7 årene. Heldigvis har jeg en sønn på 8 år som jeg har 50% pluss.

Til slutt vil jeg takke for at du tar opp temaet. Dessverre så har du ikke innsett at mange av disse mødrene er psykisk syke. Det klarer heller ikke retttsystemet elller psykologene å skjønne. Selv om din kritikk av at disse mødrene gjør feil er rett, så er det feil av deg å gi dem skylden. Det er systemet som er feil. Systemet må rette opp hvis mor har psykiske problemer. Systemet må sikre ethvert barn med de fedrene og mødrene de har.

Dette er skrevet med mor far men det motsatte kan også være tilfelle. Det finnes fedre og mødre med psykiske problemer. Menn blir også utsatt for incest selv om det stort sett forties.

Takk for din interesse. Troste.

Lillja.blogg.no

28.05.2016 kl.10:43

Troste: Hei, takk for lang kommentar :)

Altså, jeg tar for meg en side av saken, nemlig de mødre som nekter far samvær, eller saboterer det. Uten noen reell grunn! Selvsagt så er det mange gråsoner og årsaker til at dette skjer, både den ene og den andre veien.

Poenget mitt er at far diskrimineres ifht. mor. Og det kan man ikke slå seg til ro med.

Ja, systemet er feil, men det unnskylder ikke de mødre som bevisst saboterer et samvær. Da er det mødrene det er feil med. Du har ikke påkjørsrett, selv om noen bryter vikeplikten.

Ha en fin dag :)

Håkon Hesselberg

29.05.2016 kl.14:31

Dette var min hverdag i over 2 år.

Det værste var at jeg ble stående så utrolig alene, det syntes å være et stort offentlig apparat som beskytter mor og sabotasjen, for "mor har vel en god grunn"....

Lillja.blogg.no

30.05.2016 kl.12:13

Håkon Hesselberg: Huff....

Steinar Aasheim

01.12.2016 kl.18:20

Pm meg nå. Mvh.Steinar Aasheim

Lillja.blogg.no

01.12.2016 kl.18:30

Steinar Aasheim: Til hvilken adresse?

07.08.2017 kl.11:57

Hei jeg er i en litt annen type situasjon hvor mor er totalt blottet for ansvarsplikt og ikke har ett gram bein i nesa. Barnet slår seg vrang når det skal til far, hvorpå mor istede for å stålsette seg å være litt autoriter, heller setter seg ned foran barnet å gråter så tårene triller...da blir det ikke så mye lettere med overleveringen kan man si...hva skal man gjøre?

Lillja.blogg.no

07.08.2017 kl.12:58

Anonym: Huff, det var da en forferdelig situasjon å være i. Både for deg, mor og barnet. Ofte er det jo slik at barnet "ikke vil", i mange situasjoner. Og strengt tatt så kan man vel ikke ta det like alvorlig, og bare skjære igjennom.

Har du vurdert familievernkontoret? Noe må jo gjøres her med mors handlemåte, ellers kan det vel gå riktig så galt for barnet.

Roger

27.11.2017 kl.06:38

Hei. Jeg er midt oppe i en slik situasjon og det er ikke lett. Noe av de vanskeligste jeg opplever, er at jeg står veldig alene uten noen formening om hvordan jeg kan gå frem for å få hjelp. Når mor saboterer samvær, hva kan jeg gjøre med det? Den jeg opplever som mest trist, er at jeg tror faktisk ikke mor skjønner dette selv. Altså at det ikke er en kalkulert handling, men at hun virkelig mener at dette er best for barna. Jeg har mange eksempler som jeg kunne ha skrevet, men det jeg virkelig trenger hjelp til, er hvordan jeg skal gå frem for å at dette kan bli bedre. Noen som kan hjelpe?

Lillja.blogg.no

28.11.2017 kl.11:48

Roger: Det er nettopp det som er problemet. Hva skal/kan jeg gjøre med det?? Det er her man må få opp et organ som også kan fungere som veiledende. I dag står man på bar bakke, helt alene. Familievernkontor, barnevern o.l har ingen myndighet til å utgjøre noen forskjeller. Jeg anbefaler deg til å ta kontakt med en advokat, det koster men er til slutt det eneste du når frem med.

Anonym

24.12.2017 kl.16:23

Jeg var selv I samme situasjon. Mamma ville ikke gå med gå med på mer end anna kvar helg. Måtte igjennom rettsapparatet hvor mor fikk fri rettshjelp men ikke jeg. Rett før siste rettsrunde havde jeg en virkelig god sak. Så snur mor tvert å tilbyr forlik med 40 / 60 samvær. Med resultat at jeg måtte inngå forlik å satt igjen med en advokat rekning på 140 Tusen.

Kjempe kjekt..... Kan ikke si anna end vi menn er totalt rettsløse her I landet

Lillja.blogg.no

25.12.2017 kl.00:29

Anonym: Galskap!

Nina Andersen Søvik

20.04.2018 kl.13:26

Er så lei av å høre om de stakkars fedrene! Men det har kanskje noe med at jeg leser side opp og ned om de forferdelige kvinnelige psykopatene. Ja for det må vi jo forstå, kvinner driver psykisk mishandling mot menn! Vel jeg va gift med en mann som om ikke psykopat (var snill mot barna og alle andre) klarte etter år og knuse meg fullstendig. Han hevet aldri stemmen og jeg fikk beskjed at jeg var hysterisk og skrek hvis jeg ble frustert og redd da han holdt på. En gang satt han med min datter på fanget og koste med henne samtidig som han sa at han skulle knuse meg!

Lillja.blogg.no

20.04.2018 kl.14:20

Nina Andersen Søvik: Det finnes like mange dårlige mødre som fedre. Så er det sagt!

DU er lei av å høre om stakkars fedre? Du er ikke lei av de barna som lider under både dårlige mødre og fedre? Våkn opp! Jeg snakker her om en gruppe som bevisst går inn for å ødelegge for sine barn av høyst egoistiske grunner. Synd du ikke ser det....

Skriv en ny kommentar