Bekymringsmelding til barnevernet...


Det skjer, at det og kontakte barnevernet for å gi en bekymringsmelding, er på sin plass. Ganske ofte faktisk! Barnevernet gjør i stor grad en god jobb, der de tar de stemmeløse små, under sine beskyttende vinger, de veileder og forsøker å legge tilrette, slik at barnet skal kunne bli hos sine foreldre. 

Men, det skjer også at barnevernet handler på bakgrunn av ondsinnede, hevntørste, misunnelige, uvitende, utenforstående, nære og fjerne sosiopater og psykopaters bekymringsmeldinger. Det hender at de urettmessig, tar barn fra kompetente foreldre, selv uten bekymringsmeldinger. Ganske ofte faktisk! 

Er slik at en inkompetent, uvitende, anonym melder faktisk kan fremstå som så troverdig at barnevernet velger å fjerne et barn fra sine foreldre? Er det slik at alle som ønsker å lage urettmessig bråk for noen, kan benytte seg av barnevernet? Jeg vet ikke, jeg spør!

Så kan jeg jo synse litt i samme slengen. For det første så syns jeg det er underlig at det kan lages vedtak om at mor/far er inkompetente som foreldre, lenge før barnet er født. Årsakene kan være en turbulent fortid fra foreldrenes barndom, noe de ikke er skyld i selv. De kan ha dårlig råd, levd livet litt for hardt, ikke gjort alt etter den såkalte "normalitetsboken", (som jeg innbiller meg at barnevernet må inneha, siden de er så flinke til og vurdere både fortid og fremtid).

Selvsagt så farer livet ekstra hardt med enkelte. De har kanskje slitt, både fysisk og psykisk. Har vi ikke alle det i løpet av livet? Uansett hvor galt det er, så kan det vel ikke bety at en er uegnet som foreldre? Hva med de som har opplevd tortur, krig og elendighet? Er de automatisk stemplet som uegnede foreldre? Er det slik at barnevernet trenger en soleklar fasade rundt et barn for at et barn får en sjanse til å vokse opp hos sine egne? Fasade ja, for det er det, det handler om. Fasaden må være fin. Det har man jo også hørt. "Mor klarte ikke å styre seg, og brøt ut i gråt da vi tok barnet"! Hvordan skulle en mor iskaldt stå og se på slikt? "Mor ble irritert". Hvilken mor blir ikke irritert? Kanskje glemmer de at mennesket består av en herlig forening av kjøtt, blod og sjel? Med alle sine feil og mangler. Hvorfor er det ikke mulig å tilby hjelp, slik at en unngår en slik traumatisk hendelse? Hvor rått er det ikke og dukke opp på fødeavdelingen for å hente nyfødte barn?

Noen ganger er det riktig, men altfor ofte så er det en feil som blir tilbakevist av en dommer. Hvorfor må det gå så langt? Det må da finnes andre måter å gjøre dette på? Dette systemet tar ikke høyde for at deres vurderinger kan slå feil. Hvordan kan de det, når det stadig dukker opp saker som blir slaktet i retten?

Det barnevernet vi har i dag skremmer meg! Hvordan kan vi sitte og se på at de får herje med mennesker slik de gjør? Knuse de! Det MÅ være mulig å bidra på andre måter enn å fjerne et barn fra foreldre, som virkelig ønsker å være foreldre! Kommer du først i barnevernets klør, så handler det ikke lengre om at du skal kunne være en så god forelder som mulig. Da skal det motsatte bevises. 

Og til dere som sender slike bekymringsmeldinger. Vær sikker på at du kan leve med at et barn mister sin mamma og pappa, og de mister et barn, fordi du "synes"! Vurder, ikke bare en gang men mange ganger, om du virkelig har den fulle innsikten. Og dersom du er så forbannet bekymret og bryr deg... Hvorfor ikke stille opp og tilby din hjelp, det er kanskje bare det som skal til. Litt hjelp!

Vel, så må jeg skrive at jeg ikke mener at barn aldri skal tas fra foreldrene, noen ganger er det helt riktig. Men med det systemet vi har i dag, så er det foreldre som aldri sulle vært frarøvet sine barn, som blir det. Det viser medieoppslagene gang på gang. Det er på tide å endre hele institusjonen barnevernet, før de får lov til å fortsette å gjøre feil, gang på gang på gang...

Så er det også viktig å si at dette ikke er ment til de som jobber i b.v, de gjør jo bare det de får beskjed om!

Mvh. https://www.facebook.com/lillja.blogg/

#blgg #barnevern #vurderinger #meldinger #bekymringsmelding #medmennesker #mor #far #barn #system #galskap #feil

 

 

 


 

18 kommentarer

Lise

14.04.2016 kl.19:26

E så enig med dæ. E farlig å ringe barnevernet fordi man har en torn i øyet til noen. Da e man ikke bare ondskapsfull.. Finnes ikke ord for ka sånne folk e..

å i samlivsbrudd når den ene parten e sår å hevngjerrig.. for all del styr unna å ring barnevernet i sånne situasjoner. det ender bare med katastrofe. Ei av mine alle beste venninne har smertelig erfaring fra sånt dritt. Exen meldte henne å barna er i barnevernets klør. Ingen jeg kjenner kan jeg med 100% påstå er mer en perfekt mamma enn henne.. ingen barn kommer med bruksanvisning å ingen barn er lik så naturligvis gjør vel alle feil som foreldre utifra barnevernets normer. Til og med foster foreldre gjør feil.. livet hennes har vært ett helvete de siste par år. Men neste uke er det rettsak å jeg håper for alt i verden at rettferdigheten seirer å at hun får barna tilbake. Å så får man trøste seg med at regjeringen å begynner å reagere på barnevernets herjinger. Personlig tror jeg de velger å ta barna fort fra sine foreldre å setter de i fosterhjem for å spare kommunene for penger. For så lenge familien skulle fått tiltak å hjelp i hjemmet er det kommunen som må stå for de utgiftene. Men når barna havner i fosterhjem er det staten/ fylket som betaler

Lillja.blogg.no

14.04.2016 kl.20:23

Lise: Så sant det du skriver! Jeg kjenner til en personlig tragedie der barnevernet "holdt helvete" i mange år, før de endelig tok knekken på mennesket. Hun klarte ikke mer, og tok sitt liv. Her kjenner jeg også de fleste sider og vet at dersom de hadde hjulpet henne på en annen måten enn den de påstod var riktig, så kunne utfallet vært annerledes. Nå er det helt sikkert sammensatte grunner til at det endte slik det gjorde, så man kan ikke skylde på b.v alene. Men du verden, deres opptredener la gjorde ikke akkurat livet hennes lettere. Forferdelig trist, i et system der du står maktesløs....

inger

14.04.2016 kl.23:44

Hei. Nok et godt og reflektert og viktig innlegg fra deg. Jeg er av den oppfatning at terskelen for å ringe barnevernet er for lav. Og at det sitter noen mennesker der som er for glad i makt er jeg ganske sikker på. Har jo lest mange hårreisende historier både fra eget fylke og andre.

Du er så flink til å sette ord på ting. Elsker disse innleggene dine.

Hilsen Inger

Lillja.blogg.no

15.04.2016 kl.07:53

inger: Tusen takk for det.

Ja, noe må man kunne gjøre for å bedre dette. Historiene er for mange, der det har blitt gjort store feilvurderinger.

Ha en god helg.

Lars

15.04.2016 kl.04:25

Beklager, men din beskrivelse av barnevernet ligner ikke på virkeligheten. Det er en lang prosess fra bekymringsmelding til at det i det hele tatt skjer noen inngrep i familien som helst. Først må det sjekkes ut om det er hold i bekymringen. Så må det vurderes om det finnes hjelpetiltak i familien (og det kan for eksempel være litt veiledning, avlastning en gang i måneden, støttekontakt til barnet, MANGE forskjellige ting). Hvis ingenting fungerer, og det kan BEVISES at et barn lider alvorlig av å være i hjemmet, vil det vurderes om det finnes juridisk grunnlag for å ta barnet ut av familien, og i så fall for hvor lang periode. En bekymringsmelding er IKKE et bevis!

Hvis mor gråter når barnet må flytte, er det SELVFØLGELIG HELT NORMALT og IKKE noe barnevernet rakker ned på. Hvis mor derimot IKKE hadde reagert normalt med sorg og/eller sinne, hadde det muligens blitt nevnt i en kommentar..

Mange barn lider. Det er et enormt problem at det er for mange av de som ikke blir oppdaget. Det er et enormt problem at det tar for lang tid å få barn ut fra hjem de absolutt ikke bør være i. Mange barn som bor i institusjon, for en kortere eller lengre periode, klager mest på at de ikke fikk hjelp TIDLIGERE og forteller om oppvekster ingen barn burde fått oppleve. Det er dessverre IKKE sånn at alle foreldre er gode foreldre.

Nei du, det er ikke farlig å sende en bekymringsmelding. INGEN barn blir hentet ut fra familien sin kun på grunnlag av en bekymringsmelding. Det eneste som skjer, er at barnevernernet sjekker om barnet har det bra. Og barnevernet vil ALLTID prøve å hjelpe i hjemmet først (så sant det ikke kan bevises vold eller misbruk og annen grov omsorgssvikt). Send derfor heller en bekymringsmelding for mye enn en for lite. Hvis barnevernet noen gang banker på min dør, er de velkommen inn for jeg har ingenting å skjule. Og jeg er glad jeg bor i et land hvor barn som trenger det, får hjelp! I stedet for å bli sur og fornærmet over at noen har sendt en bekymringsmelding, kan du heller tenke det er bra at noen har brydd seg om barnet ditt og at noen sjekker ut om bekymringen er grunnløs!

Husk at MENNESKENE som jobber i barnevernet stort sett jobber der fordi de ønsker en meningsfylt jobb, de ønsker å gi, de ønsker å hjelpe, de er snille, de er glade i barn (og foreldre), og de KAN MYE.

Husk også at foreldre som behandler barna sine dårlig eller ikke klarer å ta vare på dem, sjelden (eller aldri?) vil fortelle sannheten til omverdenen. De står fritt til å frita barnevernet fra taushetsplikten, men gjør det nesten aldri.

Ja, feil skjer. Dessverre, sånn er det, og sånn vil det alltid være. Men barnevernet jobber stadig med å forbedre seg, for alt de ønsker er barnets beste. Og de er GJENNOMKONTROLLERT. Det står hundrevis av advokater betalt av staten klare til å ta rotta på barnevernet og barnevernets avgjørelser hvis de ikke har bevisene på plass. Derfor vil det dessverre alltid være uendelig mange flere barn som IKKE får hjelpen de trenger enn det finnes barn som urettmessig blir tatt ut fra sine familier - for selv om de finnes, er det veldig veldig få av de.

Lillja.blogg.no

15.04.2016 kl.07:51

Lars: Min beskrivelse??? Jeg stiller spørsmålstegn ved barnevernet, og selv de er vel ikke fritatt for det?

Feil skjer, og det burde ikke skjedd. Fordi det er en så alvorlig affære! Og det er slett ikke så få saker. Og ja de burde jobbe for å forbedre seg, skulle bare mangle. 33 av 36 kommuner får stryk, ved ettersyn.

Derfor er nok mange også redd for å oppsøke hjelp via barnevernet. Og tullingene finnes også der, som i alle andre yrker!

Du ber meg om å huske på menneskene som jobber der! Det er nettopp det jeg gjør. Dette handler om et system som ikke funker, og ikke om PERSONENE som jobber i det. Dersom du hadde lest det jeg hadde skrevet uten å være så opptatt av og forsvare punkter dette ikke handler om, så ville du kanskje kunne gitt meg svar på noe av det jeg spør om!

Det er nettopp slike svar som dine som gjør at en ikke kommer noen vei. Barn som ikke blir tatt ut fra hjemmene i tide, står som en vegg og forsvarer at barn som urettmessig blir tatt uten grunnlag. To gale, gjør ikke en rett! Det er poenget mitt.

Og til de som ikke klarer å se hva jeg forsøker å si, i sin iver etter å forsvare dette. Hvordan hadde du selv reagert dersom barnevernet troppet opp og frarøvet deg ditt barn, på urettmessig grunnlag? Gjerne på fødeavdelingen, få timer etter fødsel! Hadde de jobbet like godt, vært like fornuftig, godt regulert, og fantastiske mennesker? For det er disse jeg snakker om, de som blir fratatt sine barn der det ikke finnes noe grunnlag for å gjøre det!

Og igjen, SELVSAGT finnes det barn som ikke har egnede foreldre. De skal man jobbe med å fange opp men det burde ikke være mulig å kunne gjøre så store feilvurderinger som vi ser eksempler på, jevnlig! Da snakker jeg om de saker som har kommet opp for retten, og har blitt tilbakevist av en dommer. Derfor... Noe i dette systemet gir rom for slikt, og det må det gjøres noe med! Om dette blir tolket som ufortjent kritikk, javel... Jeg ser det ikke slik!

inger

15.04.2016 kl.08:14

Til Lars. Et spørsmål til deg. Er det Barnevernet som skal bestemme hvordan foreldre skal reagerepå hva som er en - som du sier - normal reaksjon? Jo, noen barn blir hentet/truet med henting rett etter fødsel, Det har skjedd så alt for mange feil i Norge den siste tiden,

Inger

Lillja.blogg.no

15.04.2016 kl.08:18

inger: Godt og betimelig spørsmål!
Jeg har opplevd begge sider fra barneværnet.. Det er ikke bare bare å blande seg inn, og det er heller ikke så kjekt når andre blander seg inn...

Jeg kan med hånden på hjertet si at det finnes mennesker i alle yrker som faktisk ikke gjør jobben sin, og så har du de som gjør den.

Mange mennesker som skriker opp når barnet blir fjernet, de har faktisk ikke vært i stand til å ta vare på barnet. Barnet burde aldri bodd der..

Så har du saker der barnet aldri burde blitt fjernet..

Hva er best og hva er verst..? At de som sliter må slite litt lengre som barn, eller at de voksne må bevise..?

Jeg vil heller ta bort ett barn for mye enn ett for lite.. Da sitter jeg med følelsen av at det er best.

Jeg har sendt inn bekymringsmelding, og jeg har fått det på meg.. Jeg kunne forklare begge deler like godt. Ingen av barna ble fjernet. hverken det jeg sa fra om, eller mine barn...

Hun burde nok vært tatt bort den gangen, men de fikk hjelp om enn litt seint.. I dag ser vi resultatet av det.

Barn er det vakreste og mest verdifulle vi får lov til å være ansvarlig for... Ikke alle er sitt ansvar bevist.

Lillja.blogg.no

15.04.2016 kl.14:43

Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Enig i stort sett alt. Dessverre så finnes det sure epler over alt, både blant foreldre og arbeidere, enten de er sånn eller slik.

(N) Hakrilas Abyssineroppdrett

15.04.2016 kl.14:21

Kjempebra innlegg til ettertanke! Det er lov til å stille seg spørsmålstegn ved barnevernet som system. Jo da, rett skal være rett. De gjør mye bra for unger som virkelig trenger hjelp, men det har jo også vist seg at de ikke har gjort bra jobb når det er unger der som virkelig skulle hatt hjelp, men som ikke får hjelp. I tillegg til mange saker hvor de ødelegger foreldre ved å ta fra dem ungene på urettmessig grunnlag! Jeg kjenner jeg blir forbannet på barnevernet når jeg vet at det foregår fysisk mishandling og seksuelle overgrep mot unger at ikke barnevernet da griper inn. Da lar de det skure og gå ja!

Da jeg jobbet som førskolelærer og som lærer hadde vi plikt til å melde fra til sosiallærer på skolen eller til styrer hvis vi fikk vite om at det foregikk fysisk mishandling eller seksuelle overgrep mot unger. Vi skulle aldri gjøre noe på egen hånd, for da ville ledelsen i barnehagen og på skolen sette i verk riktige tiltak før barnevernet ble varslet.

Jeg jobbet med unger som var under barnevernet, men jeg som lærer og spes.ped opplevde barnevernet som nedverdigende. De så ned på oss som var pedagoger, og mente de satt med svarene på hva som var galt med en unge.

Glemmer aldri en gang da barnevernet var på besøk på avdelingen i forbindelse med en barnevernssak. De oppdaget en unge på avdelingen (flyktning) som hadde så råtne tenner. Plutselig sier den fra barnevernet: "Si meg den ungen med så råtne tenner, er det foreldresvikt der?" Jeg greide ikke dy meg, og sa det som det var at det var slett ikke noen foreldresvikt på den ungen. Foreldrene var kjempegreie å samarbeide med, men ungen hadde ikke fått tannbehandling i det landet ungen kom fra pga krigen som herjet i det landet før familien kom til Norge!

Se f.eks. den saken med Natasha nå hvor legen hennes hadde skrevet at hun var psykisk utviklingshemmed. En fastlege kan ikke sette den diagnosen på en person! Det er det fagfolks som kan gjøre! Så enkelt er det. Der gjorde barnevernet en kjempestor brøler.

Leste forresten ett innlegg på bloggen til Mamma til Michelle som fortalte at noen hadde truet henne med å melde henne til barnevernet fordi hun hadde 3 fedre til ungene sine! Er det mulig?

Jeg har hørt om episoder der folk har anmeldt foreldre til barnevernet bare for å hevne seg, og barnevernet har tatt ungen fra foreldrene. Burde ikke barnevernet undersøkt på forhånd om ting stemte? Derimot unger som virkelig går for lut og kaldt vann lar de få være i hjemmene sine. Tenker på unger som vokser opp i hjem hvor narkotika er rådende!

Det er på tide at barnevernet tar et dypdykk i seg selv. Jeg tenker mer ressurser til å hjelpe de familiene som sliter. Ikke ta fra dem unger!

Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg :)

Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene

Lillja.blogg.no

15.04.2016 kl.14:51

(N) Hakrilas Abyssineroppdrett: Takk for knallgo kommentar der du setter fingeren på akkurat de holdningene som man vet eksisterer blant flere yrkesgrupper. Også i barnevernet, som jeg mener ikke burde ha rom for å gjøre så mye feil, og i tillegg slippe unna med de fordi at de hjelper noen barn. De burde hjelpe alle, som hadde behov for det..

Så en gjennomgang av denne institusjonen hadde vært greit og fått!

Klem

tonehenriette

15.04.2016 kl.14:51

Et meget godt innlegg.

Men ,som i alle andre yrker ,så finnes det mennesker som aldri skulle fått en slik maktposisjon. Å si noe annet er å fornekte virkeligheten.

Jeg har selv i mange år sagt at barnevernet ikke skulle hatt undersøkelsesmyndighet. Det skulle vært en egen avdeling i politiet som mottok bekymringsmeldinger. Dettte ville få melderen til å innse at disse beskyldningene faktisk er alvorlige. Det ville også gitt foreldre en større trygghet i å bli behandlet rettferdig. Og da politiet har god trening i å snakke med mennesker i alle forfatninger, så har de en egen myndighet og tillitt.

Det snakkes om barnevernets sprengte kapasitet,og flere steder er de underlagt restriksjoner fra Fylkesmenn fordi de ikke overholder behandlingsfristen...

Ved å overlate undersøkelsen om lovbrudd (for det er jo faktisk lovbrudd)til politiet, så vil barnevernet kunne konsentrere seg om de sakene som ble oversendt fra politiet. Tiltaksplaner,omsorgsovertakelser etc.

Det høres kanhende enkelt ut, men det er mye omdisponering og opplæring som ville måtte utføres, men det er ikke en umulighet. Tenk og på hvilke trening mange politietterforskere har i å prate med barn ved traumatiske opplevelser. Selv om det og finnes sorte får i den etaten. Vi er alle mennesker.

En annen ting med omsorgsovertakelsene ,som er skremmende, er at det er alt for mange fosterbarn som ikke får den lovpålagte tilsynsføreren.

Dette fordi ingen vil ha denne jobben, eller kanskje mange ikke vet om den? Her ville barnevernet fått frigjort ressurser til å oppfylle kravet for alle barn i fosterhjem.

En annen ting, som jeg selv har erfart i diskusjoner, er at det finnes fosterforeldre som setter seg helt på bakbeina når det blir snakk om tilsynsførere. Det trengs ikke,for de er da visserlig godkjente foreldre ,så tilsynsførere snylter bare på barns tragedie...

Jeg kunne skrive mye som kommentar ,utover at jeg er enig i hva Lillja skriver.

Jeg har sett skyggesiden av barnevernets arbeid, både blant de som har blitt plassert i fosterhjem, og blant de som ikke fikk den sårt tiltrengte hjelpen de ba om.

Jeg har vært støttespiller som privatperson for foreldre som har blitt fratatt omsorgen permanent,og for noen som fikk barna tilbake etter mange års kamp. Jeg er kurset tilsynsfører med fosterbarn gjennom Bufetat, men er for tiden uten fast oppdrag.

Jeg har selv vært i en situasjon som enke og kronisk syk småbarnsmor ,der jeg har bedt om hjelp til bolig og avlastning og fått 'nei' til svar.... Jeg vil tro det er like ille å bli nektet hjelp når du har behov, som det er å bli påprakket en type hjelp du ikke trenger (hvis du f.eks sliter økonomisk og bv overtar omsorgen for barna,for det har faktisk skjedd ).

Lillja.blogg.no

15.04.2016 kl.14:59

tonehenriette: Tusen takk for flott kommentar, og jeg er helt enig med deg. Du påpeker noe av det som det jeg vil si er noe forbedringspotensialet her, i tillegg til mangler!

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å se dette, for enkelte? I det minste burde debatten tålt dagens lys men nei. Man skal helst holde kjeft og la det skure. Hvilken utvikling kan vi da få? Ingen spør du meg!

tonehenriette

15.04.2016 kl.15:12

Mulig det er med barnevernet som med nav.

De som aldri har hatt noe personlig med disse etatene å gjøre,de sitter og leser målsettingen og regelverk,og tror at alt skjer 100% etter boka.

Om det negative aldri kommer fram, eller at kritiske spørsmål aldri stilles, da vil heller ingen endring eller forbedring kunne skje.

Lillja.blogg.no

15.04.2016 kl.15:56

tonehenriette: Så sant, så sant. Det er så lett å forsvare når man intet har opplevd!

Tine

29.04.2016 kl.00:18

"Jeg vil eller ta bort et barn for mye enn et for lite " sier du Vanja. Også hvis det er ditt barn som blir tatt og satt i fosterhjem? Tror ikke det nei. Det er så enkelt å si for dere som ikke har opplevd det. Og tro meg, det kan faktisk skje hvem som helst, selv om rus og vold er ikke eksisterende. Alt for mye synsing i bv og de trenger heller ikke bevise noe.Og nei , hjelpetiltak blir ikke alltid prøvd før omsorgsovertakelse. Mye bunner ut i penger og prestisje dessverre.

Lillja.blogg.no

29.04.2016 kl.10:45

Tine: Det handler nok mye om pengebruk og ressurser... Dessverre!

Skriv en ny kommentar

hits