Angst - slik utenforstående, forstår den!


Det er en ting og ikke forstå, og en helt annen ting å være imøtekommende og empatisk. Ydmyk i forhold til at et menneske kanskje uttrykker noe, du ikke forstår men likevel burde se konsekvensene av. Jeg snakker om hvilke konsekvenser den som "krever" burde sett! Konsekvensene for den som sliter med angst.

Det er så forbanna lett å si, "det er jo bare", eller "du skal, bør eller må", "det er viktig", og sist men ikke minst snakke konsekvenser. Det blir konsekvenser om du ikke... "Ta deg sammen", har blitt et mantra, fra de utenforstående!

Dette har vi snakket om så lenge, at vi nå må begynne å forstå, at det ikke er, bare å ta seg sammen. Hvorfor er det så vanskelig? Å forstå..

Hva om angsten er så sterk at du hverken tar telefonen, går i butikken, møter opp der du skal og i det hele tatt unngår mennesker du ikke har ork til og forholde deg til? Du vil helst bare sove, slik at du slipper deg selv også! Du klarer ikke å utføre de mest elementære tingene i din hverdag, når det er på sitt verste. Likevel forlanger resten av verden at du skal ivareta dine plikter, leve som "normalt", og for all del møte samfunnets krav uanfektet. De angstfrie, de som aldri har kjent duften av dette. 

I angstens kalde boble er det et miljø, nesten ingen utenforstående, kan sette seg inn i. Det er et rent helvete! Ting er ikke logisk der, heller ikke fornuftig, alt er svart, redselen kryper opp langs nakkehårene dine, og den er for all del ikke forståelig. Selv ikke for den som har angst!

Kan man egentlig forvente da, at noen utenforstående skal forstå? Ja, mener jeg!

Alle vet hva redsel og frykt er. Den sunne, normale som er med på og holde oss unna situasjoner som vi anser som truende. Vi velger oss unna slikt, med full forståelse fra resten av verden. Når du har angst så kan du gange denne mange ganger, før du kommer i nærheten av skikkelig angst. Den blir altoppslukende, og det verste er at du ikke kan styre den. Ei heller begrense den! Den lammer deg fullstendig, likevel - kan det være umulig å se den. I de fleste tilfeller så er den det, for omverdenen.

Det de ser, de utenforstående som ikke forstår, er at konsekvensene de har satt for deg fordi du ikke gjør det de mener du skal, er med på å trykke de enda lengre ned. Du fortjener faktisk straff fordi du er så lat, uansvarlig og lite pliktoppfyllende. Angsten, som er en forferdelig lidelse, har ingen status eller noen større interesse blant de som krever. Og siden vi ikke ser den, så trenger vi heller ikke ta hensyn til at den faktisk er der. Det gjør alt så mye lettere, for den som ikke har angst! Vennskap forsvinner, du taper kanskje penger, blir utelukket av det gode selskap, blir sett på som en raring, blir mobbet, osv. alt dette fordi du sliter og er syk. Er det rettferdig da?

Noe å tenke på? Angst er mer utbredt enn vi kanskje tror, i større eller mindre grad. Alle kjenner noen som sliter, og det de kanskje sliter mest med er manglende forståelse!

Hva med å starte der? Forstå... Jeg er sikker på at mange med angst ville fått en litt lettere hverdag bare ved å få forståelse for hva de sliter med.

Del gjerne!

Mvh. https://www.facebook.com/lillja.blogg/

#blogg #angst #psykisk #lidelse #lidelser #forpliktelser #hverdag #tung #vanskelig #forståelse #empati

16 kommentarer

inger

20.04.2016 kl.14:04

Heil Lilja. Nei forståelse er ikke lett å få. Det vet jeg som er "usynlig" syk selv. Men jeg tenker Ok - kanskje jeg blir litt sterkere. Jeg er sluttet å fortelle folk hva som feiler meg. Jeg sier at jeg er "statsansatt". Takk for nok et bra innlegg. Det er vanskelig for andre å forstå alle angstens sider.

Håper det går bra med din sønn.

Masse hilsener fra Inger

Lillja.blogg.no

20.04.2016 kl.14:10

inger: Hei. Nei, man blir jo lei av og forklare noe mange likevel ikke forstår. Om det er angst eller annen usynlig sykdom.

Vi venter svar på noen prøver, men hittil ser det bra ut. Så vi fortsetter og krysse fingre :)

VOLVER

20.04.2016 kl.18:56

Usynlige sykdommer er jo helt "tabu". Håper at det med tiden blir litt mer åpenhet rundt det og at folk kanskje kan forstå hvordan det virkelig er. Det er så lett å si "men kan du ikke bare...".

Lillja.blogg.no

20.04.2016 kl.20:12

VOLVER: Ikke sant! Her er det bare og løfte litt på dynen så vil ting kanskje endres til det bedre :)

Monica

20.04.2016 kl.19:15

Siden jeg sliter med angst selv, har jeg ingen problemer overhodet med å forstå deg. Og jeg synes at du skriver veldig bra om noe som er meget viktig å sette mer fokus på, for vi er mange som sliter psykisk der ute.

Lillja.blogg.no

20.04.2016 kl.20:12

Monica: Takk for det :)

Lilly

21.04.2016 kl.09:39

Bra skrevet. Reflektert og sant. Jeg aner ikke hva løsningen er, men kanskje en ide å gi blaffen i om folk forstår eller ikke. Vi tenker altfor mye på hva andre synes om oss. Til alle med angst: Hev hodet og ønsker en finfin dag 😊

Lillja.blogg.no

21.04.2016 kl.10:50

Lilly: Joda, det er nok en øvelse de fleste med angst har, det å gi blaffen. Men så er det de konsekvensene da.

Ha en flott dag du med :)

tanketromling

22.04.2016 kl.05:29

Det handler om å bry seg. Og det handler om å se. Og så handler det om å være ekte og ærlig. Egentlig ikke så store krav?

Lillja.blogg.no

22.04.2016 kl.05:43

tanketromling: Njaa..

Gun Vestli Håkonsrn

22.04.2016 kl.10:04

Heia! Det handler vel mye godt om å bli nedtrykt og presset hele livet .., Vi skal være som alle andre og tåle alt ? Plutselig en dag så sprekk bare bobla ...? Iallefall ble det slik for meg ! Jeg har måte vært sterk og tålt mye i hele min oppvekst / voksne liv !

Så ble jeg tidlig syk, fikk store helse plager som førte til flere ulike operasjoner . Ble ikke trodd av Nav og fikk et helvetes liv : De bare sa: "Du kan bare finne deg en jobb "! Vi har erklært deg 100% arbeidsfør utfra sin egene konklusjoner !

Så er sitter jeg med O inntekt ( Nav boycuta mine studier og AAP i september 2013) . Jeg har fremdeles ikke noe jobb eller inntekt !!!

Men hurra! Nav ga meg et slternativ til : Jeg kan skilde meg og få leve på sosialen frem til endt som minstepensjonist """!!! Så flott at en blir oppfordrett til å bli snylter !!! Det er Nav på sitt beste !!!! Ene øyeblikket skal de ta folk som snyt på dem og neste øyeblikk oppfordre de deg til å snyte ( eneste rettigheten en har ) !

Er det rart en får angst ?

Jeg vet snart ikke hvordan en skal komme igjennom dager og timer ... Så ja en kan si dette har ført til store problemer ! Er det ikke straff nok å få den fysiske helsen ødelagt ? Så blir en så motarbeid at det til slutt går ut over psyken også !!!

Jeg har ikke bed om det !!!

Har kun ønsket meg en jobb slik at en kan klare å overleve, men nå er det både umulig å klare og jobbe eller leve ! Så dagene går ut på å klare og ta time for time , eller dag for dag !!! Regningene og inkasso bare vokser og vokser !!! Så neste skritt tør jeg ikke tenke ..., ser ikke lys i tunnelen !!!! Så er en norsk ? Ja, men ingen rettigheter !!! Straff Straff for at en ikke klarer mer !!! Ønsker bare å død !!!!

Lillja.blogg.no

22.04.2016 kl.11:45

Gun Vestli Håkonsrn: Huff, dette hørtes ikke greit ut. Vet ikke helt hva jeg skal skrive annet enn at jeg håper det ordner seg for deg, på et vis.

Det er ikke lett, dette livet.

(N) Hakrilas Abyssineroppdrett

22.04.2016 kl.12:15

Kjempebra innlegg til ettertanke! Sliter jo selv med en usynlig sykdom (kronisk betennelsesreumatisme). De gangene det vises, er når jeg har blitt operert, og må bruke krykker eller har gips.

Jeg kjenner jeg blir oppgitt at folk sier: "Du må", "du skal" og "nå må du ta deg sammen". Det må være det verste for en med angst å høre. Har vært støttekontakt i noen år til en jente med sosialangst, og det å gå i postkassa for henne var en ekstremsport i seg selv. Hun var helt utslitt etterpå.

Selv blir jeg kjempesint når folk sier til meg. Du må komme deg ut å trene. Det er ikke bare for meg å komme meg ut å trene, og spesielt ikke om vinteren. Da er hælene mine så betente at jeg enkelte dager ikke får på meg sko på føttene.

De som kommer med tankeløse kommentarer burde selv ha kjent på kroppen hvordan det er å ha en usynlig sykdom.

Noen sier: "Ja men du ser jo så frisk ut". Heldigvis så gjør jeg det, men smertene mine i leddene kjenner de ikke, og det samme med en som har angst. De som påstår at en med angst ser så frisk ut aner ikke hvordan angsten oppleves for den som har det!

Jeg synes det er så bra at du tar opp dette temaet, for det kan ikke belyses nok! Mange folk er alt for tankeløse i sine kommentarer!

Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg :)

Purr, purr, og klem fra Toril og kattene

Lillja.blogg.no

22.04.2016 kl.12:37

(N) Hakrilas Abyssineroppdrett: Ja, du har dine erfaringer på dette, og det er jo bare trist hele greia!

Skulle ønske folk kunne begynne og tenke seg litt om før de hakker løs på mennesker som sliter og er syke. Man kan jo alltids håpe!

Fine fredagen til deg også :)

Inger

27.04.2016 kl.09:13

Jeg tror faktisk ikke en kan forvente at de som ikke har vært der skjønner hva angst er. Det er jo vanskelig nok å skjønne denne irrasjonelle følelsen selv. Å være redd for noe er på en måte enkelt både for en selv og andre å forstå og det er noe en faktisk kan gjøre noe med. Men denne irrasjonelle angsten som spiser deg opp, tømmer deg for krefter, styrer livet ditt til uti fingerspissene, den er så vanskelig å formidle.

Som eksempel kan jeg nevne at jeg nå har hatt flere mer eller mindre søvnløse netter fordi jeg skal ta toget i morgen for å møte mine to søstre (hun ene ser jeg bare en gang i året) Jeg tenker mest på hjemturen som blir i rushtiden med fulle tog og hvordan jeg skal greie det. Ulike løsninger og scenarier svirrer rundt i hodet, både realistiske og urealistiske. Jeg tror jeg greier det, sikkert også helt uten store problemer, utenpå. Men jeg vet også at jeg kommer til å sove i mange dager etterpå.

Jeg kan på en måte le av det, og av alle andre lignende episoder, men du verden hvor begrenset min verden blir, hvor mye krefter jeg bruker på ingenting. Nei jeg forstår det ikke og kan vel ikke vente at andre gjør det. Men jeg kan prøve å formidle det med å fortelle om hva små ting som det over koster meg, ikke for at de må forstå men kanskje om ikke annet få en klapp på skuldra hvor noen sier "hvor flott at du greide det" 😄

Lillja.blogg.no

27.04.2016 kl.12:16

Inger: Veldig enig i det du skriver. Jeg tror faktisk det kan hjelpe, både deg selv og andre om man bare våger å snakke om denne "lavstatus" lidelsen.

Og et klapp på skuldra ville nok utgjort en vesentlig forskjell for mange. Det er jo nettopp det at du ikke mestrer og lever opp til forventninger som gjør angsten mye verre, enn den kanskje burde vært.

Skriv en ny kommentar

hits