Han var hjemme, men det var ikke plass i herberget..

I øs, pøs regn, og en vind som enhver seiler kan misunne, slet vi oss opp den berømmelige avenyen. Selveste Karl Johansgate i Oslo! Blant japsene med de korte, men akk så kjappe skrittene sine, tyskere med albuene så langt ut fra kroppen som mulig, og oss - en sørlending i sitt behagelige (bedagelige) tempo, og jeg da, en utålmodig finnmarking som helst skulle vært der i går!

Etter å ha gått med bøyd hode lenge, uten å se så mye annet enn våt asfalt, så stod plutselig åpenbaringen helt klar foran oss, og for et skue. Og for en flax! Han var hjemme!! Kongen var hjemme. Det fortalte det kongelige flagg oss. Eller meg i alle fall. Jeg har nemlig hørt at dersom dette flagget svaier i vinden, så er kongen i slottet. Vel, det var vel en underdrivelse å si at flagget svaiet. Det hadde vel heller surret seg rundt stanga og så ut som en blanding av sabeltannflagget og det samiske flagg. Men jeg visste at dette var det rette flagget!

I all hastverk så klarte jeg altså og knipse noen bilder. Veldig få faktisk, men denne trappa - ja den måtte jeg ha bilde av. Tydeligvis! 

Vi nærmet oss med stormskritt, bokstavelig talt. Jeg var dye våt, fra innerst til ytterst. Håret jeg hadde ordnet før vi dro ut var ugjenkjennelig. Kunne det virkelig være mitt hår? Dette pistret som hang og slang i våte klaser! Ja det var visst det. Enda verre var det med makeupen jeg hadde lagt med sirlig hånd. Vannfast meg en viss plass. Og det aller verste var jo at han som gikk ved siden av meg, han så ganske så uberørt ut, i forhold til meg. Livet er urettferdig!

Men altså, etter en lang og til tider, traumatisk ferd mot mål så var vi der. På baksiden av slottet. Sammen med alle de andre turistene, i den laaaange køen! Jeg kunne nesten kjenne hvordan doskåla kjentes mot rumpa, tørr og varm, så mye måtte jeg tisse. For ikke å snakke om at jeg gledet meg til å få tørket litt av både hud og hår, og rettet litt på makeup. Reddes det som reddes kan. 

Humøret steg, til tross for at køen gikk sakte. Den gikk da fremover i det minste, tenkte jeg optimistisk. Når det endelig nærmet seg vår tur så smalt det av en bombe. En stor en!

Det var fullt! Ikke plass til flere! Utsolgt! Jeg viste ikke om jeg skulle kjefte, grine eller pisse i buksa? Det ville nok ikke vært noen stor krise om jeg pisset i buksa, jeg var så våt fra før så det ville ikke vises. Men, jeg gjorde ingen av delene, heldigvis, jeg var tross alt ved norges storstue. Det jeg gjorde var å lese på en plakat der det stod at de begynte billettsalget i mars, for å kunne entre det kongelige slott for en rundtur. Vi var nå i juli!

Selvsagt var det fullt i herberget. Resten av sesongen faktisk! 

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, for jeg lærte faktisk noe av dette. Uansett vær og vind så skal jeg heretter, ALLTID, ha paraplyen med meg.

Og kanskje skal jeg, neste gang, sjekke billetter og interesse for severdighetene blant resten av verden også.... Om du ønsker en rundtur på slottet, så bør kanskje du også gjøre det :)

Men slottet var fint det, utvendig!

#blogg #turist #turister #reise #vær #storm #vind #sommer #forberedelser #severdigheter #humor

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits