hits

Pappa, langt utenfor rimelighetens grenser.



Dere som har fulgt meg gjennom de rene jeg har blogget, har ogs sett mitt engasjement for fedres plassering ifht. mors rettigheter nr det gjelder samvr med barn, etter brudd. 

Jeg mter stadig p historier som er mer eller mindre halsbrekkende, og det kan jeg ikke la ligge. Noe er forferdelig galt med de lover og rettigheter en far, og ikke minst et barn har i samvrsyemed. Det er duket for et skikkelig sirkus uten sidestykke, nr det kommer til hvordan disse lovene hndheves av et ikke eksisterende sttteapparat for far og barn.

Ofte, altfor ofte, fr jeg henvendelser fra en far som sliter, en far som har gitt opp, en far som er nedbrutt en far som kjemper en ensom kamp, en far som savner, en far som grter, en far som ikke har flere penger til kjempe, en far som har gtt konkurs - en far som bare vil vre far, men som ikke fr lov til det! Fortvilelsen lyser langveis, og det er helt sikkert tilfeller der de kan takke seg selv. Men jeg vet om tilfeller, der de kan takke en umoden og egoistisk, mor som mer enn gjerne utver sitt rettsmessige maktovergrep.

For det er et maktovergrep. Ikke bare mot en far, men mot sitt eget barn. Hvordan kan dette vre forenlig med det vre en god omsorgsperson? En god mor? Det er ikke det, og det er p hy tid at disse rettighetene og lovene som underbygger de, tas opp til ny vurdering. Se p hele dette systemet. Vre ellers s velregulerte lover, nedtegnet i minste detalj, viser her et avvik de fleste burde reagere p. Snu p flisa og se for deg en mor, som skulle vre ndt til kjempe for sitt barn p denne mten. Hvorfor str ikke mor og far sammen om hva som er til det beste for barnet? Burde ikke dette vrt et soleklart krav? Et lovregulert omrde. Er ikke det beste for barnet ha begge foreldre involvert i sitt liv?

Det ropes om likestilling. Joda, fra den ene snakkesalige parten, mor. Eller kvinnen generelt. Jeg er enig i at det skal vre en likestilling mellom kjnn, helt klart. Derfor forundrer det meg at far str s rettsls og tilsidesatt som han gjr, i de tilfeller der mor helst skulle sett han ute av bildet. Samtidig s gir ordet likestilling en bismak av en drlig skjult egoisme. Og det er disse som snakker til det beste for barnet! Er det holde far unna sitt barn, alltid det beste?

Det snakkes om barnets behov for far, og utrolig nok har flere av de lrde konkludert med at et tett samvr, som f.eks overnatting i de frste rene, med far, kan vre til skade for et lite barn. Dette er i alle fall hva flere familievernkontor forholder seg til. De har kun lest halve begrunnelsen, der dette blir foresltt dersom forholdet mellom mor og far har vrt voldelig. Hvorfor sauses dette sammen med forhold der dette ikke er tilfelle? 

Ja, selvsagt skal man ta amming p alvor. Selvsagt skal man tilpasse dette barnets alder. Selvsagt skal man ta hensyn, bde til mor og selvsagt barn! Hva med far? Har han s lite i et barns liv gjre at vi kan tillate at han skyves bort fra barnet, nesten som en forbryter? Hva med den langsiktige biten av det f en god relasjon mellom far og barn? Resten av farsfamilien, som helst gr gjennom far - selvsagt? Er ikke det viktig for barnet?

Det mest morsomme her er jo at mor gjerne skaffer barnevakt, med overnattinger, lenge fr far er den som kan sies vre passende for barnet. Det er tilfeldige venninner, slektninger og andre "godtatte" som tilgodesees dette. Mens far, nehei det kan vre skadelig for barnet, han skal da ikke tilbringe en time alene med sitt barn! Her skulle det vrt en regel om at far er den frste som skal ha tilbudet om ha sitt barn, der mor ikke kan vre tilstede, eller bare skal ha litt luft mellom vingene!

En far kan nesten ikke, si at han er glad for sitt nyfdte barn, ikke skryte, ikke vre s veldig penbart lykkelig. Hvorfor? Nei, for det er ikke far det handler om, det er barnet! Far har blitt degradert med sine flelser, og fr stadig slengt imot seg en god porsjon hersketeknikk i form av - det er barnet som er det viktigste. Hva i alle dager er dette for noe? Jeg kan ikke forst det! Er det slik at dersom en far er pen om sine flelser, s tenker han ikke p barnet? 

Og Gud forby, i vr iver etter beskytte vre barn, som riktig er, gr vi likevel over enkelte grenser som aldri burde blitt tegnet opp. Fedre som ALDRI ville misbruke sitt barn, kan knapt nok bytte bleie, eller ta seg et felles bad med sin datter (og snn for den saks skyld) fr han har en trussel om et "mulig mistenkt overgrep", hengende over seg. Det er fedre som er redd for at deres helt normale oppfrsel, skal tolkes dithen, Med rette vil jeg si, om man ser p hva som kommer rullende frem av symptomer, der barn blir brukt som hevnverkty av mor. Dersom du googler denne problematikken s kommer dette nesten frem som et begrep. Mor ly i retten, anmeldte far - urettmessig. Flere forteller om en mor som har blitt misbrukt, som ser seg ndt til beskytte sitt barn mot far. Vel vi har en annen statistikk som sier at de som er misbrukt, psykisk/fysisk, gjerne gjentar dette selv. Br vi holde barn unna en misbrukt mor, av den grunnen? Nei..

Alt dette fordi?

Nr en far nsker se barnet sitt, ha en nr relasjon til det, vre med i dets oppvekst, ta del i ansvar og omsorg, og nr ingenting annet burde tilsi at han ikke skal det, s burde han f lov til det! Det er en skam at de er ndt til kjempe for det p den mten de faktisk m. g til retten for f "levelige" forhold til sitt barn s m en ha mellom kr. 250.000 - 500.000 for vinne frem. Hvorfor? Hvorfor skal det koste s mye? De som ikke har disse pengene, vil sakte men sikkert fjernes fra barnets liv. Etter at de selv har ndd sitt tak for hva de kan legge p bordet. Jeg vet om fedre som har solgt bolig, og flyttet inn til sine gamle foreldre for klare dette. Hvor er logikken i dette?

Det aller verste for et barn er ikke vokse opp uten en forelder. Det aller verste er nr de vet at de er i livet, og likevel ikke har noen kontakt. Men det er visst ikke s viktig. Hvordan kan det vre det, nr man ser hvordan slike saker lses?

Hvilke tilbud har far om hjelp og veiledning, hvordan blir han tatt imot, hvilket sttteapparat finnes der og hvor kan han henvende seg? Om du p egenhnd prver finne ut av dette, uten advokathjelp s vil du mte en jungel full av uforsteligheter, og bekreftelse p denne galskapen. Noe m gjres, det m legges klare fringer slik at et barn, uavhengig av om foreldrene er sammen eller ei, skal kunne ha et like godt grunnlag for relasjonsbygging til far, som til mor! Vi vet at slik er det ikke tilrettelagt for i dag, hvordan kan vi godta det? Barnets beste meg midt i nakken!

Jeg gjorde et forsk p skrive dette uten blande inn mor, men som regel og i de tilfeller jeg snakker om, s er det nettopp mor som er det store hinderet. Jeg snakker ikke her om fedre som gir faen, som ikke flger opp, eller som ikke nsker involverer seg. Det er nok av de, men jeg snakker her om de som virkelig vil - men ikke fr lov og som m kjempe for noe som burde vre selvsagt.

Det er vre pappa, langt utenfor rimelighetens grenser!

Noen av de tidligere blogger jeg har skrevet om emnet, finner du link til her:

http://lillja.blogg.no/1468265570_nr_du_gir_faen_i__bet.html

http://lillja.blogg.no/1456690212_nr_mor_saboterer_for_.html

http://lillja.blogg.no/1457007255_si_ja_til_likeverdige.html

Vi har et system som sies vre laget til det beste for vre barn, etter samlivsbrudd. Men er det virkelig det, nr realitetene gs nrmere i smmene? Hvorfor er det s vanskelig samarbeide, slik at man unngr bde advokater, krangler og skadelidende barn og fedre? Hva ligger bak, der det egentlig ikke er noe? Hvorfor er systemet s tungrodd, urettferdig, tidkrevende og ikke minst dyrt? For far... Vi m vge ta en debatt om dette, fordi det er s mange som opplever det slik. Det kan ikke vre slik at man skal vre redd for snakke om det, i frykt for konsekvenser. S, p vegne av de fedre som forstelig nok ikke tr, jeg tr!

Del gjerne innlegget, eller innleggene, til alt og alle. Dette har ligget i dvale s altfor lenge, til skade for vre skatter, barna! De fedrelse... Takk!

 

#blogg #familie #mor #far #barn #mamma #pappa #datter #snn #samliv #samlivsbrudd #rettigheter #samvr #system #lover #regler #samfunn #debatt #urettferdig #skjevdeling #egoisme #makt #likeverd #foreldre

 

 

14 kommentarer

Jeg har sittet p den andre siden av gjerdet. Sett hvordan mor har gjort alt hun kunne for holde barn og far fra hverandre.

Det er mange mange mdre som aldri burde hatt omsorgen, og sikkert noen fedre ogs.

Det handler ikke om de voksne her. Et samlivsbrudd skal ikke svekke et barn, men p meg virker det ofte slik. Mor skal ha viljen sin.

Jeg skjemmes p mange mdres vegne, og nsker som deg en mere rettferdig saksbehandling for fedres rett til samvr og ikke minst retten til vre far.

Lillja.blogg.no

23.09.2016 kl.10:52

Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Det er helt forferdelig. Men n ser jeg at Solveig Horne tar tak i noe a problematikken. P tide sier n jeg :)

tanketromling

22.09.2016 kl.13:23

Jeg har skrevet om "min" variant p bloggen min om du vil sjekke den ut.

Lillja.blogg.no

23.09.2016 kl.10:52

tanketromling: Hva heter bloggen? Leser den gjerne :)

Tonje

22.09.2016 kl.19:17

Jeg er helt enig og syns det er s bra at du adresserer dette. Jeg har opplevd at en god kompis som er en fantastisk fra har s si null samvr med sin flotte snn. Her er moren sinna fordi far var utro en gang og bruker det for alt det er verdt. Jeg forsvarer ikke utroskap, men blir fortsatt sint nr mor bruker hennes srede flelser mot far. Her var bf utro, og de tre frste rene var han null interessert i vre pappa. Nr han kom krypende tilbake falt det meg aldri inn bruke alt han gjorde mot meg i mot han for nekte barnet. I dag har vi 50-50, en gutt som stortrives hos far og stemor. Vi har et utrolig bra samarbeid uten kjefting, kommentarer, rykter osv. Vi mter opp p fotballkamper sammen, jeg snakker like godt med hans dame som med han. Gutten min har et fantastisk forhold med bf sin familie, og selv om noen av de ikke liker meg og omvendt kommer jeg ALDRI til nekte de ha noe med gutten min gjre. Jeg bor langt unna min egen familie og de har tidligere skapt kvalm fordi de er engstelige for at jeg skal dra hjem og ta med meg gutten min, men jeg stortrives her jeg bor og nr jeg fikk forklart de det roet det seg betraktelig. Det er folk i den familien som ikke liker meg men jeg er bde hflig og snille mot de uansett. Det handler ikke om meg som mor men om snnen min. Skulle nske mange mdre gikk i seg selv og endret adferden sin. Det skader barnet mer enn mor.

Lillja.blogg.no

23.09.2016 kl.10:56

Tonje: At en mor bruker barnet som hevnverkty er ikke bare sykt, men det br ogs anmeldes. Slik jeg har forsttt dette s er dette ulovlig, og kommer inn under en strafferamme. Jeg tror man skal bli flinkere til se p hvilke alternative veier man kan g. Det samme gjelder jo for psykisk terror!

Vet du, jeg blir glad av lese om mdre som deg. Det du beskriver er nok hverdagen for mange, etter et brudd. Slik vil det alltid vre, og det gjelder overse, og svelge mange kameler for sitt barns skyld. De som ikke forstr det, skulle vrt ndt til f opplring i det. Umodenhet, og egoisme gjr ingen til en god mor.

tanketromling

23.09.2016 kl.12:30

Hehe du er litt seint ute. Innlegget skrev jeg i gr, men jeg sletter fortlpende og n er dette innlegget sletta.

Lillja.blogg.no

23.09.2016 kl.12:51

tanketromling: Ah, ok... Men ha en god helg i alle fall :)

tanketromling

23.09.2016 kl.12:52

Hehe takk i lige mde! :)

Lillja.blogg.no

23.09.2016 kl.12:57

tanketromling: :)

Far til 5

04.10.2016 kl.15:58

Hei Lillja,

Dette er noe av det fineste og mest reflekterte jeg noen sinne har lest. Hper mange tar seg tid til lese ditt innlegg.

Kjenner jeg blir fysisk uvel nr jeg tenker tilbake p min egen tid - kampen for det aller kjreste i livet p den ene siden og en r overmakt p den andre.

Jeg er heldig som i dag har det veldig bra med mine barn og eks. - men jeg vet smertelig godt hva du skriver om.

Lillja.blogg.no

04.10.2016 kl.16:06

Far til 5: Tusen takk for det. Ja, jeg hper mange fr dette med seg.

Godt lese at du og dine barn har det bra n.

Hlgelnningen

22.05.2018 kl.17:32

Hei! Og tusen takk for den beste/vrste bloggen jeg har lest.

Best fordi den tar opp den viktigste kampen jeg har kjempet i mitt liv.

Vrst fordi flashbackene fortsatt er veldig vonde....

Tusen takk.

BTW i mitt tilfelle endte det bra med en sterk datter som selv str opp mot urettferdigheten og vi har ett fantastisk forhold.

N skal jeg ta mot til meg kaste alle papirer fra "dritt tiden"

Lillja.blogg.no

23.05.2018 kl.12:25

Hlgelnningen: Fler med deg!

Ta mot til deg, og avslutt kapittelet. Du er heldig som har en sterk datter, alle har ikke det. Lykke til, og ha en riktig s god sommer :)

Skriv en ny kommentar