Bare en App? Nei, så enkelt er det ikke...

Nei Rema, jeg vil ikke ha den nye appen deres, som dere satser blytungt på i disse dager! Hvorfor skal jeg gi dere tillatelse, med denne appen, til å kunne kartlegge hva jeg skal ha til middag, og når jeg sprekker med en sjokoladebit? Jeg har heller ikke lyst at noen skal kunne vite hvor jeg er til enhver tid, selv om dette er noe Google stadig maser om. Dette er bare to eksempler på hvordan, og hvilke opplysninger jeg gir fra meg. Det finnes et utømmelig hav av de, rundt om i vårt samfunn. 

Snart er det vel slik at jeg må installere en app som sier hvor jeg helt sånn egentlig vil reise på ferie, hvilke mennesker som passer meg, og ikke minst hva jeg ønsker å spise. Jeg vet det kanskje ikke før jeg har tenkt meg litt om, men de som sitter med all informasjon om meg og mine spor ute i cybern, de vet. De vet hva jeg vil ha, hva jeg ønsker meg, hva jeg liker å spise, hvilken musikk jeg helst hører på, hvilken klesstil jeg har, hvor jeg fyller bensin, kanskje kommer det en app som kan fortelle MEG hvem jeg er? De vet jo alt, de som kartlegger! Det er jo ikke alltid jeg registrerer, og husker alt jeg sier og gjør - jeg skriver det i alle fall ikke ned i minste detalj. Men kartleggerne, de har dato, klokkeslett og sikker en hel del annet, som jeg ikke evner å tenke ut nå.

Det er vel en app for det meste nå for tiden. Heter det ikke app, så heter det kundekort, medlemskort og alle alskens andre finurlige duppeditter som skal sikre den den aller beste kundebehandlingen, og den helt eksepsjonelle muligheten til å henge med i nyhetsbildet og leve et så perfekt liv som mulig. I bytte mot helt personlige opplysninger så får jeg noen små ører i rabatter, jeg får tilbud som fyller min email (kalles også spam), telefoner om knallgode tilbud - men i den levende postkassen min er det stille. Hvorfor skal de bruke den når de bare er et tastetrykk unna min mest intime sfære. De vet kanskje enda ikke om jeg går til postkassen selv eller ei? Den virkelige meg, den de ønsker å treffe til enhver tid, og vite alt om, med alskens perfekte tilbud og oppfordringer. Før, for kanskje ikke så lenge siden, så måtte jeg selv sortere reklamen som dumpet ned i postkassen, og jeg levde igrunnen både oppdatert og greit med det. 

Hva er dette tullet? Hvilken karusell er det vi setter oss på, og når stopper den? Ikke minst hvor stopper den?

Jeg undrer meg virkelig over det fordi vi gir ifra oss informasjon om oss selv, som vi pr. i dag anser å være harmløs. Hvordan kan vi være så sikker på at den er like harmløs en kort tid inn i fremtiden? 

Det er umulig å ikke henge med på dette, for om du vegrer å gi ifra deg opplysninger, så er det områder der du ikke slipper unna. Du har du garantert gitt ifra deg opplysninger uansett. Hvorfor stopper vi ikke opp og spør oss hva som er iferd med å skje her? 

Vi kaster oss på og gir de det de vil ha. Helt bevisst t.o.m, for vi har fått det med oss, har vi ikke? Vår samtykke har vi gitt ved å trykke godta på helt tullete ting som spill, programmer og ja - selv enkelte bilder som vi bare måtte se. Vi selger sjela vår for småpenger, og av og til ingenting!

Jeg kjenner det kryper kaldt nedover ryggen på meg, og blir virkelig redd av å tenke disse tankene. Dette er en stor inngripen i menneskehetens private sfærer, et alvorlig overtramp vil jeg si. Ikke for alt i verden hadde jeg trodd at mine private bilder, telefoner og øvrig kommunikasjon skulle kunne komme i en annens eie men det er det. Men de fleste som leser dette har gjort akkurat det samme som meg - krysset av for at det er helt greit! Nå har det gått enda et skritt videre. Alle våre innkjøp registreres. Vel, det er ikke nytt bare en ny måte å gjøre det på. Hva er det neste? Hvilket område skal vi avdekke neste gang?

For noen tullinger vi er! Tenk at vi snakket så hardt om at storebror ser deg?! Jeg tror vi skulle være glad for at vi visste hvem som så oss. Jeg er slett ikke sikker på hvem som er storebror i dag? Tenk at vi noengang har brydd oss om hvem som lyttet til en privat samtale? Privatlivets fred er en saga blott, og det ser ut til at vi bare må leve med det. Lenge leve appverdenen!

Takk, men nei takk! Det kan jeg si for å lure meg selv til å tro at dette har jeg kontrollen over. Men det er så stort at jeg tror at mange ikke evner å tenke konsekvensene for dette. Dessuten så har det sneket seg, stille innpå oss og blitt så vanlig. Derfor blir det så veldig, så mektig, så skremmende og FARLIG! Vi stuper i det som hodeløse høns, og det som er mest skremmende at vi ikke ofrer konsekvensen en eneste tanke, i vårt jag etter det billigste brødet! Vi lar oss kartlegge, og analyseres, med gråstein som betaling.

Men kan dette stoppes? Jeg tror dessverre ikke det.. Jeg tror ikke det kan begrenses engang. Men kanskje kan vi for egen fred, holde oss unna alle disse kartleggingsmetodene som stadig kommer i ny forkledning, ved å takke nei. 

Dette er stort, og overveldende! Enig?

#blogg #kartlegging #samfunn #overvåking #tilbud #opplysninger #informasjon #skreddersydd #spesialtilpasset

 

 

 

 

 



 

2 kommentarer

Victoria Larsen

06.01.2017 kl.22:58

Håper du får en fin Fredagskveld :-)

Lillja.blogg.no

06.01.2017 kl.22:58

Victoria Larsen: Takk, kvelden er fin og i lige måte. :)

Skriv en ny kommentar

hits