Ris til egen ræv...

Når alt i deg forteller deg en annen historie enn den du egentlig vil høre. Når drømmer går i tusen knas, uten en eneste lyd. Når svaret er gitt, for lenge siden og du enda bortforklarer det. Når du vet at det du må gjøre, er det riktige - hvorfor er skrittene da så veldig tunge?  

Selvsagt er det tungt, selvsagt vil du være sikker - du kan jo ta feil. Eller kan du det?

Vår egen intuisjon, eller magefølelse om du vil, sitter ofte på det rette svaret. Veldig ofte! Likevel så leiter vi, gransker vi, søker etter og feiltolker vi et svar som vi har i oss selv, som er rimelig. Kanskje ikke alltid like logisk men alltid riktig i forhold til hva vi søker svar på. Vi gjør nesten vår søken etter det "riktige" svaret til mer viktig, enn det svaret som er der. For det svaret er kanskje ikke det svaret vi vil ha. Vi vil ha et annet, så vi fortsetter å leite, søke og granske.

Slik holder vi på, kanskje år etter år. I en tilstand der ingen er fornøyde, slitne og ventende. Vi snakker med andre for å se hvilket svar de kommer opp med. Njaaa, nei ikke helt riktig de svarene heller.

I mellomtiden så kludrer ting seg til. Det blir verre og verre å ta skrittet, vende seg mot det som er det rette. Du vet det men likevel så er det på vent. Noen kaller det å kjempe, andre kaller det standhaftighet og det å være målbevisst. Jeg kaller det tull og tøys og utmaning, likevel så kan jeg også sitte slik - å søke etter svar jeg allerede har. Kun fordi det ikke klinger så bra, eller slik jeg ønsker. 

Tenk om vi var litt flinkere til å gå for magefølelsen, eller vår intuisjon? Den er ganske kraftig, er den ikke? Den er det hos meg, og jeg vet at om jeg bare reagerte litt tidligere enn jeg noen ganger gjør, så ville jeg vært spart for mange bekymringer. Tankespinn som ikke fører noen veier. 

Selvsagt skal man tenke gjennom ting man skal gjøre, som er av betydning, men noen ganger ligger svaret vi søker etter, helt åpenlyst. Vi vet det og ser det - men vi lar det bare ligge lengre enn vi må. Som ris til egen rumpe, for det endrer ingenting, tvert imot.

#blogg #søken #magefølelse #svar #handling #mennesker #avgjørelser

 

10 kommentarer

stavangerinmyheart

18.02.2017 kl.13:03

Flott innlegg. og veldig sant..... ønsker deg en fin lørdag.

Lillja.blogg.no

18.02.2017 kl.13:04

stavangerinmyheart: Tusen takk, og i lige måte :)

BareMonica

18.02.2017 kl.13:40

Helt sant! Vi burde bli mye flinkere til å lytte til magefølelsen! :)

Lillja.blogg.no

18.02.2017 kl.13:55

BareMonica: Tror vi hadde spart oss selv for mye unødvendig da ja :)

Victoria Larsen

18.02.2017 kl.14:02

Jeg håper du får en fin helg :-)

Lillja.blogg.no

18.02.2017 kl.14:26

Victoria Larsen: Takk i lige måte :)

synskepeggy

18.02.2017 kl.22:13

Hei Liilja :)

Et sitat jeg har i tankene hver eneste dag,er :

"Om vi bare kunne gitt litt mer faen,så hadde mye gått så mye bedre" (fritt oversatt).

Ting går seg til av seg selv,men det sørgelige er at vi sliter oss helt (mentalt) ut fordi at vi (kvinner) alltid må overanalysere alt mulig.

Jeg er blitt flinkere til å la være,jeg tror at man blir flinkere til å bare la ting gå som de vil etterhvert som livserfaringen blir større.

Man kommer til et punkt i livet da man innser at det som skjer videre fra nå av egentlig ikke spiller så stor rolle - og det er fantastisk befriende og en herlig følelse av å leve i nuet.

Jeg tror min store interesse for buddhisme har lært meg mye av akkurat det der.

Hilsen synskepeggy.

Lillja.blogg.no

19.02.2017 kl.10:19

synskepeggy: Hei S:P

Ja, vi kvinner er nok i en litt særstilling når det gjelder dette. Og sitatet treffer meg veldig :)

Buddhismen er spennende den, med mye jeg også er enig i.

Elise Kaitlin

18.02.2017 kl.23:07

Fint innlegg :)

Lillja.blogg.no

19.02.2017 kl.10:20

Elise Kaitlin: Takk :)

Skriv en ny kommentar

hits