Har det noen gang slått deg, at du er den neste?

Det er noe med det å tenke selv. Ikke trampe videre på allerede opptråkkede stier. Stier av ord, laget av mennesker med ulike motiver, ja selv ingen motiv i det hele tatt. Mennesker med tunger som løper løpsk, uten å være bekymret over andres ve og vel. 

Meningers mot kan gjerne utveksles, og godtas dersom de klinger vakkert. Har den derimot en ulyd, som for eksempel en liten uenighet, eller en hvilken som helst slags ujevnhet - så er det nok til at den står ansvarlig for hele dette menneskets dom, eller skulle man sagt fordom.

Enkelte ganger finnes det ikke tilgivelse, uansett om det er sannheten som ikke kan forstås. 

Hvorfor i alle dager skal det være nødt til å være slik? Fordi vi er uenig, har blitt behandlet slik vi ikke ønsker, så er vel ikke det en god nok grunn til å fortsette å selv oppføre seg dårlig. Hva skjedde med å reise seg og gå videre? Starte på nytt? Tilgivelse? Ikke nødvendigvis sammen bestandig, men hver for seg i respekt.

Jeg står på min fulle rett, og den retten innebærer å snakke så nedverdigende jeg måtte ønske, hate så mye jeg klarer, klandre ivei og snakke en hel masse bullshit - til alle som måtte ønske å høre på!

Det aller beste man kan gjøre når en møter på slike er å tenke èn viktig tanke, og det er at det kunne vært meg. Det kunne faktisk vært meg denne personen snakket om. Og når jeg tenker at det kunne vært meg, så kunne det vel like gjerne vært deg vel? Med det i tankene, så vil vi også forstå at en person som kaster ut sin vrede, hatsk og usaklig - kanskje ikke er så saklig som den vil tro. Og hva får deg til å tro at noen skal slippe unna, dersom denne finner noe når det gjelder deg, å irritere seg over?

La de avsløre seg selv. Mobberen, hateren, ryktesprederen, intrigemakeren, sladrekjerringa, egoisten - og nei, det finnes faktisk ingen formildende omstendigheter.

Det er helt unødvendig å pøse på med karakteristikker, fordømmelser og tullprat om mennesker som egentlig ikke har gjort så forferdelig mye, annet enn hva du selv kanskje har gjort, eller gjør daglig. Og når man tenker seg om, så er det veldig få som er 100% etter boka. Vi har alle vårt, og ingen er perfekte. Så kanskje vi skulle slutte å tenke på andre gjennom målestokken vi selv aldri vil rekke opp til - det perfekte!

Så la oss klipe igjen brødboksen, og forsøke å få til et litt bredere samfunn enn det vi ser, med stadig større innsnevringer. 

Ha en god dag :)

#blogg #sladder #snakk #uvennskap #relasjoner #ulikheter

 



 

4 kommentarer

Toril

13.03.2017 kl.15:24

Tusen hjertelig takk for det kjemepflotte blogginnlegget ditt!

Alle sammen av oss vil nok kjenne igjen karaktertrekkene på disse menneskene der. Deres tunger er som en ormetunge, for er giftig i mange tilfeller.

Jeg har en klar regel, og det er når jeg diskuterer så trekker jeg meg ut fra diskusjonen når jeg merker at det går i retning av personangrep. Da er diskusjonen ute å kjører på glattisen. I stedet for sak som diskuteres går det over mot personlig diskusjon. Det igjen kan utarte seg til det vi på godt norsk kalles mobbing.

Tilgivelse er vel og bra, men om man ikke greier å tilgi bør de innvolverte parter gå videre i livene sine! Noen greier det ikke. Det har vi sett eksempler på f.eks noen ytterst få bloggere som ikke greier å gå videre, men hele tiden må helle bensin på bålet for å ha noe å gnage på! I eksempelet som dette viser de ytterst få bloggerne et hat og agresjon mot andre bloggere.

Et tpsik karaktertrekk hos mobberne er at de aldri evner til å se sine egne feil midt opp i det hele. Alltid andres feil, men ikke deres egne. Det hjelper ikke hva andre sier til dem.

Jeg tenker som så la de holde på, for de ødelegger og har ødelagt for seg selv.

Selv så blir jeg kjempesint når jeg ser at det foregår mobbing, og jeg tar avstand fra mobbing. Da sier jeg klart i fra. Føler et ansvar for å beskytte de som blir mobbet, men prøver alt jeg kan for å ikke synke ned på et lavmålt nivå, og jeg prøver å ha fokuset på å være så saklig som mulig.

Det er fort gjort å bli så sint at man sier for mye som en kanskje vil angre bittert på, og det har man ikke noe igjen for. Jeg tenker som så at mobberen skal ikke få noe å ta meg på, og jeg vil ha ryggen fri. Dessverre vil også mobberen i slike tilfeller se det på som at han/hun blir mobbet :(

Tusen takk igjen for et kjempebra blogginnlegg <3 :)

Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke <3 :)

Purr, purr, og klem fra Toril og kattene

Lillja.blogg.no

14.03.2017 kl.12:26

Toril: Tusen takk for lang og fin kommentar. Du har så rett i det du skriver. Og ofte så må man faktisk bare trekke seg, og innse at en ikke kommer noen vei. Enkelte vil bare fortsette, og aldri forstå.

Ønsker deg en riktig fin dag :)

Victoria Larsen

13.03.2017 kl.16:01

Jeg ønsker deg en fin mandag :-)

Lillja.blogg.no

14.03.2017 kl.12:26

Victoria Larsen: Takk. Håper du hadde en fin dag i går, og får en fin dag i dag :)

Skriv en ny kommentar

hits