En får værra som en er, når en inte vart som en sku..

(Og der rulla magen over bukselinningen, hehe)!

Det synes jeg er veldig godt sagt. Spesielt med tanke på det fokuset på kropp, som er i dagens samfunn! Hva pokker gjør det om 50 år gamle damer og menn, har rynker? Grått hår? Litt heng både her og der? Det viser da både at vi har levd, og fremdeles gjør det.

Hva gjør det om man veier noen kilo for mye? Uansett alder. Og hva er egentlig for mye? Konklusjonene er skremmende når en ser hva som er å anse som "normalen". Og hva gjør det om man veier "for lite"? Noen er tynne, noen er tykke mens andre et sted midt i mellom. Så lenge helsen er god så er ingen av delene noe å henge seg opp i.

Akkurat på samme viset om noen er lave, høye eller midt i mellom. Hvilken forskjell utgjør det i den store sammenhengen? Ingen, slik jeg ser det.

Hudfarge... Det spiller ingen rolle hvilken farge huden din har, eller øynene for den saks skyld. Fargen sier ingenting om hva som er på innsiden. 

Sjenert og stille? Brautende og høylydt? Så bra, ja takk begge deler! Tenk om alle var like? Det skulle vel vært litt av et salig kaos, eller enda verre,  dørgende stille. 

Skjønnheten kommer innenfra. Det tror i alle fall de som har forstått at det handler om noe mer enn utseendet alene. Det handler om omgjengelighet, sjarme, utstråling osv. Jeg kjenner mange mennesker som har "vokst på meg". Ved første øyekast så var de kanskje ikke så spesiell, bare helt vanlige mennesker. Men du verden, etter å ha blitt kjent med de, så ser jeg kanskje de som verdens vakreste mennesker. Nettopp fordi de har noe ekstraordinært, som gjør de vakre. Det er gjerne sjelen som snakker høyest. 

Vi suger til oss tips til hvordan vi skal se bedre ut. Gir blaffen i om de aller beste sminkeproduktene er testet på dyr, betaler dyre dommer for å få korrigert det vi kaller skjønnhetsfeil - som andre ikke legger merke til, og dessverre så dømmer vi ofte hverandre på det. Med utseendebarometret.. Det har blitt så viktig at vi setter helsa på spill, i vår søken etter det perfekte. Vi sitter faktisk i vår naivitet, og unnskylder de giftstoffene som må til for en forbedring av utseendet. Det er ikke farlig! Selv om vi innerst inne vet, at langtidsvirkningen av flere av de nyere stoffer enda ikke er satt. Vi vet det ikke! Vi bare overbeviser oss selv om at det går bra!

Det verste er kanskje at vi ikke ser det selv, vi blir ikke noe særlig bedre, for til syvende og sist - så skinner alt igjennom. Hva bor inni deg? Det er den vi ser, om vi tar oss tid. 

Oppdragelse handler om så mye mer enn å kunne te seg, kle seg, vise seg fra sin beste side - det handler også om å lære å like seg seg, og godta at en er som en er, og ikke baserer hele sin tilværelse på utseendet. Spesielt viktig er det når man tenker på den mediefokuseringen som er, fra alle kanter  

Oppdragelsen stopper ikke selv om du blir voksen, det er da du skal fortsette å oppdra deg selv, og med tiden også egne barn. 

Det er trasig at mange skal gå gjennom halve livet (enkelte kanskje hele livet), før de innser at en får værra som en er, når en ikke vart som en sku! Likevel så kan en gjøre det beste av det, og vite at det holder :)

Ha en god dag!

#blogg #skjønnhet #utseende #selvbilde #selvtillit #lærdom #fortrolig #aksept 

 

 

 



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits