hits

Familiens høvding..

Høvdingen, den eldste, eller limet i familien. Kjært barn, har mange navn men betydningen er den samme. Det kan like gjerne være en han, som en hun. Uansett så er den personen, referert til som "familiens øverste"!

I vår familie så var det min bestemor, som i mange år var denne høvdingen. Hun samlet sammen slekt og venner, og var som selveste limet i familien. Da hun døde, så gikk det noen år der familien må sies og ha sklidd fra hverandre. Endret seg, i alle fall, i enkelte ledd. Høvdingen er ikke der lengre, og en ny høvding har oppstått på de fleste sider. Kanskje kan man si at hennes barn på hver sine sider har blitt høvdinger?

Nå er det min mor, som er selveste høvdingen i den nærmeste familien min. Hun er eldst, har både barn, barnebarn, ja t.o.m et oldebarn som er av hennes etterkommere. Hun er et naturlig samlingspunkt i vår familie. der vi møtes, der vi feirer, der vi har det hyggelig og alltid vender tilbake til som "hjem". Det er via henne jeg stort sett møter mine søsken, og øvrig slekt. Det er hun som forteller hvordan det går med de andre, og når noe skjer. Både positivt og negativt. Hun trommer sammen til familiesammenkomster, og styrer og steller slik at alle skal være vel fornøyd.

Mange tenker at det er lettere når gamle mennesker dør. De har jo levd et langt liv, og har kanskje ikke klart seg selv de siste årene. Kanskje har de bodd i en institusjon. Men en ting er sikkert, og det er at når dette mennesket dør, så rokkes det ved de helt store familierelasjonene. De endres, om vi vil eller ikke. Noen sklir elegant fra hverandre, mens det helt sikkert i andre tilfeller, styrker fellesskapet. Det siste har jeg ikke hørt så mange eksempler av, dessverre!

Så, familiens høvding er viktig for selve storfamilien. Enda mer viktig er det å tenke på at små familier blir mindre når denne høvdingen en dag ikke er her mer, mye mindre, og det er litt skummelt å tenke på. Derfor burde man også gjøre en større innsats for å beholde så mange av sine slektninger som nære, istedenfor fjerne. Men, vi har kanskje ikke tid til det i dag? Til tross for kommunikasjonsmulighetene som aldri har vært bedre, enn de er i dagens samfunn.

Ingenting går av seg selv...

Foto: Christin Lund/Norsk Ukeblad

#blogg #familie #relasjoner #liv #død #samhold #høvding 

8 kommentarer

julietalivstil

22.11.2017 kl.21:38

fint innlegg!

Lillja.blogg.no

22.11.2017 kl.21:39

julietalivstil: Takk for det :)

Victoria Larsen

22.11.2017 kl.22:45

Veldig fint innlegg! :-)

Lillja.blogg.no

22.11.2017 kl.22:46

Victoria Larsen: Takk for det :)

tenkerier

23.11.2017 kl.00:25

Min farmor var vår høvding. Hun elsket sine barnebarn og sendte bort barn og svigerbarn og drev hytta som en slags speiderleir. Det var kult!

Høvdinger er viktige. Uforglemmelige barndommsminner ga hun oss. Og hun var ikke særlig demokratisk. Heldigvis ikke. For da fikk vi gjort mye. Sett nedlagte setre som hun dro oss med til. Og bakt og plukket bær og mye mer. Farmor var kul. Lenge leve sånne kvinnelige familieoverhoder! :)

Lillja.blogg.no

23.11.2017 kl.10:40

tenkerier: Enig der, lenge leve høvdingen :)
Jeg kjenner meg virkelig hjemme i denne historien din.

Min mor var limet i vår familie. Ingen tvil. I dag har jeg faktisk ikke kontakt med flere av mine nærmeste. Dette av ulike årsaker, men jeg husker mamma som en dame med høvding faktene.. Hennes ansvar, og ikke minst oppgave. En hun elsket å styre med.

Jeg er eldste dame... det føles ikke bra bestandig men slik er det nå bare. Har heldigvis to herlige svigermødre som tar jobben alvorlig::)

Lillja.blogg.no

23.11.2017 kl.16:22

Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Er jo trist når kontakten forsvinner helt. Slik har jeg også det, dessverre. Er nok mange årsaker til det men ingen å sette fingeren på...

Skriv en ny kommentar