hits

De aller verste dagene i mitt liv!

Hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg begynne denne skrivningen? Hva vil jeg med det? Vel, i disse dager, uten vre helt presis p datoen - gikk jeg gjennom min absolutt verste periode i livet mitt, noen r tilbake. Uten sidestykke, og til sammenligning med noe. Om jeg selv skal si det, ikke for skryte, s har jeg vrt igjennom en del.

Steffen, min yngste av to snner, ble plutselig alvorlig syk. S syk at det stod om livet. Han fikk noe som heter Dilatert Kardiomyopat eller voksende hjerte. 

Det holdt p g riktig s galt. Han kom, etter mye om og men, til Rikshospitalet. Da hadde han alts vrt innom 7 leger, som ikke hadde henvist han videre. Det hele var et mareritt, jeg ikke s noen snarlig ende p. Alt gikk i sirup.

Steffen var syk, alvorlig syk. Det stod om livet, og jeg ante ikke hva jeg hverken skulle tenke, hpe eller tro p. Jeg gikk inni min egen lille verden av tragedie, sorg, avmakt og fortvilelse. Det var svart, bekkmrkt! Hvordan skulle han kunne reddes fra denne faren? 

Men, han kunne det. Dersom det bare dde noen som hadde et matchende hjerte gi bort. Makabert men sant. Jeg satt aldri der hpet p at noen skulle d. Den tanken var helt forferdelig, samtidig som det var mitt strste nske. Jeg ville jo at min snn skulle leve. 

Livet er slik at vi skal d, alle som en, fr eller senere. Uansett ville noen d, uavhengig av mine tanker som var i et evig virvar uten svar eller konklusjoner. Men det var jo slett ikke sikkert at den "riktige" ville d i tide. Det hastet! 

Nr jeg trodde han ikke kunne bli verre, s ble han litt verre. Til slutt var formen s drlig at det ble satt inn et titanhjerte. Dette gikk han med i ca. 4 mnd. Det er her teknologien gr over min fatteevne. Han hadde hverken puls eller blodtrykk i denne perioden. Satt man nr han s kunne man hre en susing. Slik gikk blodet jevnt og trutt gjennom kroppen, mens hans eget hjerte l der, uvirksomt. 

Endelig, etter mange mneder p t hev og nervene i spenn, kom beskjeden. De hadde funnet et hjerte til han, som kunne passe. Jeg var i ekstase, og en bunnls fortvilelse p samme tid. Veien til f dette nye hjertet til banke i min snns kropp, var ikke kort. Endelse timer gikk, fr legene kunne fortelle at transplantasjonen var gjennomfrt, og de neste dagene ville fortelle om det var vellykket. 

Det jeg husker aller best fra denne dagen var at jeg mtte ta flyet fra Kristiansand til Oslo. Jeg hadde et ml, og det var mte Steffen fr han gikk inn til operasjon. Jeg viste jo at dette var en risikooperasjon der utfallet kunne vre den sikre dd. Kl.08.00 ble han trillet inn, og jeg ankom sykehuset kl.08.10 For en vannvittig sorg jeg kjente over det at jeg ikke rakk han. Dette plager meg enda den dag i dag, selv om alt gikk bra. Det var sikkert en liten bagatell i den store sammenhengen men gjorde likevel et voldsomt inntrykk p meg. Det ikke f nske han lykke til, og kanskje f se han i livet for siste gang. Ingen tvil om at jeg hadde forferdelige panikk og krisetanker. 

Ellers gikk resten av dagen, med et voldsomt tomrom. En sorg over at min snn ikke lengre hadde det hjertet han var fdt med. En forbannelse over at det var han som l p operasjonsbordet. Sinne over at han ble oversett av s mange leger fr han kom s langt som til transplantasjon. Og sist men ikke minst, en stor takknemlighet for at han n fikk muligheten til leve videre.

Derfor skriver jeg n, om de aller verste dagene i mitt liv. Den gangen vi satt og ventet p et hjerte, som skulle fre min snn tilbake til livet igjen. I takknemlighet over ha ftt denne sjansen, s nsker jeg at alle som leser dette, vil ta stilling til bli organdonor. Det er s enkelt som bare si det! Ja, jeg vil bli organdonor. 

Ikke tro, som jeg gjorde, at dette angr meg ikke. For plutselig og helt ut av det bl ble min spreke og friske snn, ddssyk. Det angikk en vanlig person som meg, da kan det like gjerne bli deg. 

Veldig mange tenker ikke over dette fr de blir stilt med realitetene, dette er mine realiteter. Del innlegget, slik at s mange som mulig fr tenkt igjennom dette sprsmlet. Jeg hadde blitt utrolig glad, og ydmyk om jeg visste at bare n person lot seg pvirke av dette jeg har skrevet her. 

Takk!

#blogg #familie #snn #mamma #sykdom #dd #liv #organdonasjon

 

8 kommentarer

Atle

01.02.2018 kl.20:26

Vi mistet et barnebarn for noen r siden s jeg kan forst hvordan du hadde det 💓

Lillja.blogg.no

01.02.2018 kl.20:27

Atle: S grusomt :`( <3

Ei_heks

01.02.2018 kl.22:22

:'(

Delt! <3

Lillja.blogg.no

01.02.2018 kl.22:23

Ei_heks: Takk <3

Marianne

02.02.2018 kl.10:01

❤ tff tid for dere, nsker dere alt godt❤.

Har donorkort i lommeboka. Har en snn (snart 18) men medfdt alvorlig hjertefeil (Hypoplastisk venstre hjerte syndrom) mulig han m ha nytt hjerte med tiden, gr greit med han n.

Lillja.blogg.no

02.02.2018 kl.12:29

Marianne: Takk for det!

nsker alt godt til dere ogs <3

Therese

09.03.2018 kl.13:50

Hei ❣️ jeg har lest bloggen din og jeg m si jeg er utrolig oppspilt!... Min historie er nesten helt lik din snns. Jeg fikk diagnosen delatert kardiomyphati 31 r og med to sm barn 🤢.

Har ogs lagt p pumpe i tre mnd og ventet p nytt organ ca 1 r. Ble hjertetransplantert mars 2011. Jeg lever ogs med intense smerter som de ikke finner ut av. Tenker at det er viktig at vi str sammen og fronter den siden av medaljen ogs, for alt er faktisk ikke fantastisk og rosenrdt for alle🤤😱.. Sliter ogs med bli trodd. En god klem til deg og din snn ❤️, hrer gjerne fra deg ☺️

Lillja.blogg.no

11.03.2018 kl.14:18

Therese: Utrolig trist lese om deg, og jeg hper for alt i verden at de finner ut av dette.

Ja, det er viktig vise alle sider av en sak ogs her i dette tilfellet. Jeg opplever ogs at folk kanskje ikke helt tror p meg, nr jeg forteller hvor ille det kan vre. Den virkelige jobben begynner etter transplantasjonen, tenker jeg.

Skriv en ny kommentar