hits

Vorta skinner som den største diamant, midt i ansiktet!

Jeg legger nå merke til alt mulig, vesentlig og uvesentlig. Noen tanker gjør jeg meg også, om paradoksene rundt hvert et hjørne av verden. Mennesker fasinerer meg, har alltid gjort det, og vil alltid gjøre det.

Nå er ikke dette kritikk, eller noe jeg ser ned på. Nei, det er helt i orden. Men det får meg til å undre meg litt over hvordan vi mennesker er snekret i hop. 

Vi, mest damer, legger mye tid og energi, i det å se bra ut ved å tilsette kroppen det lille ekstra. Vi vil ikke bare se bra ut, men helt perfekt er målet. Vi duller og steller oss, i timevis, før vi er klar til å møte verden der ute. Eller inne, selv om ingen ser oss. Vi vil føle oss vel, og komfortabel. Ingenting i veien med det. Selv er jeg godt fornøyd om jeg får dusjet, ordna litt på håret, pusset tenner - og for ikke å glemme, lakket negler. Jeg sminker meg ikke til hverdag, bortsett fra at jeg pynter litt på bryna før jeg skal ut blant folk. Det betyr ikke at jeg ikke liker det, når jeg gjør det. Jeg ser jo litt freshere ut med sminke, tror jeg. Men det finnes ting som bekymrer meg mer, enn om jeg er nysminket eller ei. 

Noen går til mer drastiske steg å fyller ut/inn/på med restylane og botox. Detoxkurer. Det peeles, og huden i ansiktet skal være bløt som en barnerumpe. Kunstige negler, og hår som tidligere har sittet på et hode i India, festes til ditt eget med lim og andre remedier. Skyllinger både innvendig og utvendig. Lurer egentlig på om det er ment for friske mennesker, å få "vasket" tarmene sine, jeg? Naturlig er det vel neppe, ellers hadde vi vel ankommet med slange opp i det aller helligste. Dessuten så tror jeg ikke at det finnes en eneste "billig" behandling av den kosmetiske sorten, ikke i det lange løp.

Med andre ord, vi er veldig opptatt av hvordan vi ser ut og hvordan vi føler oss i forhold til det.

Med det i tankene så tillater jeg meg å tenke litt over akkurat det, og noen paradokser i denne gata. Hva er det som får oss til å være så himla opptatt av tarmene (som ingen ser), ansiktet, rumpa - ja hele kroppen igrunnen, men likevel overse den store stygge vorta som gror på nesetippen? I halsgropa, panna, øyelokkene osv. Godt synlig og umulig å legge merke til. Den lyser frem, ingen pudder eller foundation i verden, er sterk eller god nok til å skjule den. Den er stor! Den synes fra uansett vinkel! Om de som eier vorta, tror at det ikke vises, så må de tro om igjen. Det er jo likevel, på en måte, flott at de ikke bryr seg om den da.

Mennesker som er over gjennomsnittet opptatt av sitt utseende ser ut til å være blind for disse vortene. Noen er føflekker der noen t.o.m er mørke hår som stikker ut av.  Det ser rett og slett litt rart ut. Så opptatt av det siste innen make up, dyrest mulig men den vorta? Nei, den blir.  

Nå er jeg fullstendig klar over at alt ikke lar seg fjerne. Og som jeg skrev først, det gjør ingenting. Jeg mister ikke appetitten av noen vorter. Men er det ikke rart når vi ellers er så opptatt av utseendet? Jeg anser meg for å være under middels opptatt av utseendet, men noen vorte i ansiktet skal jeg aldri ha! 

Godt vi er forskjellig, og artig tankespinn blir det ut av det :)

#blogg #helse #skjønnhet #utseende #vorte #ansiktsvorte

2 kommentarer

Irmelin Jørpeland

02.04.2018 kl.16:39

så flott skrevet:) Har selv en føflekk i ansiktet som er litt stor, men alldri sminket meg for og dekke den :)

Lillja.blogg.no

02.04.2018 kl.16:45

Irmelin Jørpeland: Takk. Nei man trenger jo absolutt ikke å prøve å skjule den når den nå en gang er der :)

Skriv en ny kommentar