Velg dine kamper, med omhu!

Det er vel et av de klokeste uttrykkene jeg vet om! Jo, jeg var nok litt mer sprelsk, engasjert og oppfarende, da jeg var yngre. Med årene har jeg lært meg å kjenne igjen noen av det som kan kalles energityver for min del. Kamper, av mindre interesser uten at det gjør meg til en usympatisk faen, er en av de. 

Verden er urettferdig, ond og til tider forferdelig. Jeg skulle virkelig ønske at det ikke fantes hverken uvennskap, skittkasting, krangling eller kriger. Men det gjør det. Over alt, og over en lav sko. Jeg blir helt matt!

Jo, jeg føler med alt og alle som lider og som på den ene eller den andre måten, ikke har det bra. Men det betyr ikke at jeg kan gå til kamp, på deres kampsak. Jeg har mine kamper jeg kjemper, daglig. Jeg har kamper jeg kjemper for samfunnet. Jeg har kamper jeg kjemper for familie. Jeg har kamper jeg kjemper for venner. Men et sted må man sette en grense, og si at nei – dette hverken kan, eller vil jeg være med å kjempe om. 

Så kan man kalle det hva man vil. Men slik er jeg, og det står jeg for! Jeg har ikke energi, å kaste bort på tull og tøys, enten det er sånn eller slik. Jeg har smertelig erfart at det å velge sine kamper med omhu, betaler seg godt i det lange løp.

Ha en fin dag 🙂

 

#blogg #krangling #uvennskap #kriger #ufred 

 

Mon tro, hva som feiler enkelte mennesker?

Det blir jo bare verre og verre! Alt hva enkelte får seg til, når de sitter trygt plassert i komfortable stoler, med de kritiske, onde og uforståelige kommentarene de vrir av seg på nettet. Hva feiler det slike mennesker?

Det finnes mange eksempler, og det siste kom i dag. Det har vært en dødsulykke i Oslo, en kvinne har omkommet. I avisens kommentarfelt flyter det over av smilefjes, latter, tommel opp og alskens dritt! Hva feiler det slike mennesker?

Er det en forakt for døden de viser? En forakt for mennesket? Forakt for biler? Gangfelt? Syklister? En så stor forakt at de må uttrykke sin glede over ulykken? Hva feiler det slike mennesker?

Disse kommentarfeltene, som er på nesten alle sakene, burde vært stengt for diskusjoner. Hva er det å diskutere egentlig? Vi skaper en arena for de som føler for å le av tragedier og annen trolling. Det har blitt slik at det er sjelden jeg går inn for å lese kommentarer. Som regel er det bare svada der, og en masse hjerter. Hvorfor? Jo, fordi det ikke er noe å si. De aller fleste har både empati og sympati for andre, og det trenger man jaggu ikke å vise ved å plassere et hjerte i et ellers forpestet kommentarfelt. Stopp dette tullet, i det minste av respekt for de som er personlig berørt av slike tragedier der vi ser trollene får fritt spillerom. Om folk begynner å gi blaffen i disse hjertene, og det bare blir trolling igjen, kanskje vil de som tillater dette forstå galskapen og stenge for kommentarer?

Dette handler ikke om ytringsfrihet. Det handler om god gammeldags idioti! Ting man gjør når man kan skjule seg bak falske profiler, og bilder av giraffer. 

Det handler om voksne mennesker. Alt fra mødre, til fedre og besteforeldre. I det virkelige liv, så er de nok ikke til å kjenne igjen. Mange av de er som meg og deg, bortsett fra den mørke siden, som nettavisene lar de få utfolde seg på – i alle kommentarfelt. Jeg gremmes!

Hva feiler det slike mennesker?

#blogg #kommentarer #kommentarfelt #troll #trolling #sympatiløs

Kroatisk mat.

              

Eller i alle fall, maten i Kroatia. Mat er kultur, og mat er viktig. God mat, og helst sunn! Fra årets sommerferie hører selvsagt maten med. Kroatia har mye godt å by på, selv om ikke alt ledet til 6 på terningen. 

              

For min del, ble det mange, gode salater. En nydelig chillisalat med balsamico. Lammekjøtt med kroketter. Krokettene inneholdt muskat, noe jeg ikke liker så veldig godt. Så denne retten ble litt sånn njaaa.

              

Spekeskinke med melon, et utmerket måltid. Så, til feriens eneste, og absolutte favoritt! Crepes med nutella og banan, og jordbærsaus over. OMG!

               

Supper ble det og noen av. Suppe er godt og sunt, når jeg lager det selv. Men om denne var det, våger jeg ikke å vedde hodet mitt på. Vanskelig å si, når man ikke kjenner til innholdet. Denne valgte jeg ofte til frokost. Et slags flatbrød med kylling, skinke, spekemat eller ost inni. Kjempegod!

               

Hadde ikke mye pasta men det jeg hadde smakte helt greit. Litt tamt kanskje? Fisk derimot, spiste jeg også endel av. Denne var saftig og smakfull. Med potet og spinat. Det var igrunnen ofte jeg savnet litt mer grønnsaker til det som ble servert. Du kunne som regel bestille ved siden av, synd det tok en stund før vi forstod det.

Prisnivået var ikke avskrekkende, likevel var det ikke “svinbillig”. Som vanlig så er man jo ganske lei etter 2 uker uten kneip med brunost. Selv om vi ikke led noen nød der i Kroatia, så var det likevel godt å komme hjem til både striskjorta og havrelefsa. 

Jeg vil påstå at disse bildene gir en god pekepinn på hva du kan forvente av mat i Kroatias turiststeder. Vi fartet litt frem og tilbake, og var både i Dubrovnik og Splitt. Maten var nokså lik overalt.

#blogg #mat #kultur #reise 

 

Da er man på plass :)

Så, etter uendelig venting, irritasjoner og det å leve i det uvisse – er jeg endelig på nett igjen. Fytti katta for et stress for å få tak i en kabel! Vi bestilte jo en som “aldri” kom. Leveringstid 7-10 dager meg en viss plass. I mellomtiden har vi vært innom flere steder her i Kristiansand for å se om noen kunne ha en slik liggende. Men nei. 

Det vil si helt til i går. Da tok vi sats og dro opp i sørlandsparken, igjen, for å se om det eventuelt kanskje kunne finnes på lager hos noen. Jaggu fikk vi ikke napp hos Power. De hadde en i Halden som de skulle få sent hit så snart som mulig. Jubelen stod i taket. Den vi hadde bestilt fra utlandet fraskrev vi oss, og regnet med at den aldri kom til å dukke opp.

Men hva tror du ligger i postkassa når vi kom hjem? Kabelen, selvsagt! Jippi! Men nå var det å begynne å ringe rundt slik at vi fikk avbestilt den vi skulle få fra Halden. 

Nå har roen lagt seg i det Lillianske hjem, og jeg kan surfe så mye jeg vil 🙂

Denne helgen blir rolig og avslappende for min del. Intet på programmet, og det liker jeg. Blir garantert litt kos til tross for det. God helg alle sammen!

#blogg #helg #venting

 

En av de grå, men gode dagene..

De må til, de grå dagene. Hvordan skulle vi ellers satt pris på de lyse dagene med godvær? 

Jeg mener at slik er det , over hele linja, når det gjelder det meste her i livet. 

Jobben vår, kjæresten, helsen, vennene, familien og alt annet som er positivt i livet. Selv om det i utgangspunktet var en stor glede, så glemmer vi det av og til.  Vi er bare støpt slik, vi mennesker. I alle fall veldig mange av oss. 

Så finnes de som har forstått dette, og minner seg selv om hvor greit ting egentlig er. Selv om det kanskje er litt grått en dag. 

Jeg våknet i dag, tung i hodet, labert humør og det ble ikke bedre av å se ut gjennom vinduet. Hang med gjeipen en stund, før jeg til slutt tok en alvorsprat med meg selv! 

Hva pokker er det jeg sutrer etter? Litt gråvær? Kjedsomhet? 

Jeg, jeg som har så inderlig mye å være takknemlig for. Jeg som igrunnen kun har “luksusproblemer”. I det minste om jeg måler meg med de som sliter på områder jeg ikke engang har vært i nærheten av å ha opplevd.

Klart jeg har elementer som har vært alvorlige, skrekkelige og kanskje til og med umenneskelige. Men det var den gang da. Det er nå som teller. Og akkurat nå har jeg det faktisk helt fortreffelig! Jeg har det bra!

Dette ble en god erkjennelse på denne grå morgenen. Humøret er på topp igjen. Tror jeg skal ta min lille kineser ut på tur i regnet. Tenk at jeg uten noen hinder kan gjøre akkurat det! Nyte dagen slik den er. Ikke alle er like heldig som det jeg er. Og det er noe å tenke på for alle og enhver.

Ha en strålende dag!

#blogg #livet #rutine #takknemlig #hverdag

 

 

 

Tror jeg klikker snart..

Kjenner at jeg er ganske så lei av denne ventingen. I over to uker har jeg ventet på ny kabel til pcen min, og den har enda ikke kommet. 

Det er jo ikke bare for moro skyld man er så avhengig av den pcen. Regninger skal betales, registrere ditt og registrere datt, bestille og avbestille alt og ingenting. Det er vel en av tidens svakhet dette. Har du ikke tilgang, så er du ute av det “gode” selskap. Det er jo ikke akkurat slik at du kan f.eks betale regningene dine et annet sted.

Jaja, jeg får si som jeg har gjort hver dag den siste uken… kanskje i morgen!

Venting er noe dritt! Får freshe humøret opp med et knall bilde 🙂 Ha en god dag dere!

#blogg #internett #pc #teknologi

Da er det bare å spenne fast beltet.

Yessss.. I morgen er dagen! Eller onsdag rettere sakt men i morgen kjører vi. Til oslobyen for å besøke slekt, sove på hotell, spise god mat, oppleve, shoppe og bare kose oss. En liten ferieuke som kjennes veldig fortjent ut, etter 6 uker med å pusse opp entre og gang. Fint ble det og blogg om det kommer.

Roger Waters med Pink Floyd i emning. Herreminhatt hvor jeg gleder meg. En drøm i oppfyllelse! Tenk at jeg skal oppleve denne musikken live. Musikken som har fulgt meg i snørr og tårer, latter og glede, gjennom – må vel kunne si hele mitt bevisste liv.

Så da vet dere hva jeg gjør på onsdags kvelden 🙂

#blogg #konsert #glede #musikk

Har ikke lagt helt ned…enda!

Det koster avsted, og jeg er knapt nok innom nettet. Er i full “renovering” av huset jeg kjøpte, og overtok i slutten av april. Etter at jeg begynte med gang/entre så har dette vært min første prioritet. Jeg hater dette rotet av materialer, sparkel og pussestøv. Jeg tror det var 4 lag med tapet og strie som ble revet bort. Det vil si – jeg sleit som fxxx med å få det av men det gikk til slutt. 

Lyset i tunellen er enda svakt men jeg ser det langt der borte! Skal legge i en enda større innsats, om mulig slik at jeg kan få stumtjeneren ut av soverommet. Har slått tåa i den i allefall to ganger! AU!

For døren står en tur til Oslo. Jaja, enda et par uker til. Roger Waters konsert, og besøk. Hotellovernattinger, god mat, shopping, sene kvelder og tidlige morninger er så meget velkommen. Så blir det hjem og snu igjen. Da skal jeg nordover og besøke min yngste sønn først. Så blir det en tur til den eldste, og så sist men ikke minst – en tur til mitt hytteparadis. Mye gøy i vente!

Har ofte tenkt at nå skal jeg sette meg ned å blogge litt, men det har blitt med tanken. Tanken om å slutte har også streifet meg. Kanskje har jeg egentlig sagt, alt jeg ville si? Jeg tenker at dette skal være gøy, og ikke noe jeg MÅ gjøre. Vi får se. Det kommer jo en vinter, der gjøremålene blir mindre, og tiden under tak blir lengre. Med andre ord, bedre tid til å sitte å tenke, og med det kanskje skrive.

Vel, dette er det som opptar meg for tiden.Å ja, vi har fått litt regn, for første gang på flere uker. Tror hele naborekka, inkludert oss, stod ute å bare nøt synet og følelsen av varmt vann. Herlig! 

Ønsker dere mange gode sommerdager 🙂

#blogg #hverdag #sommer #gjøremål

Når vi tror på filmindustrien, kan liv gå tapt.

Gjennom de siste dagene så har jeg hatt tilbakevendende tanker på et tema som er ekstremt viktig. I sommermåndene blir det enda mer viktig! Jeg skal innrømme en ting, og det er at jeg selv har blitt lurt her. Hva jeg snakke om? Drukning!

Jeg leste en artikkel her om dagen. Om hvordan filmindustrien presenterer drukning. Med voldsomme scener får du se hvordan en drukning går til. Du har sett det, du og?  Det er roping og skriking, peiving med armer og ben, og skulle dette skjedd på en strand med masse folk så ville det nesten vært umulig å ikke få med seg at noen er i nød. Tror aldri jeg har sett en drukning på film, slik den i det virkelige livet som regel er.

En drukning skjer, ifølge ekspertene, ikke slik. Det er ingen voldsomhet i det. Det kan være en meget stille affære. For når lungene blir fylt med vann så er ikke roping og skriking noe som blir prioritert. Instinktet slår til og man forsøker å holde hodet over vannet. Hele denne senansen varer i ca 1 minutt, så vil kroppen synke til bunnen. Noen blir liggende en stund, gjerne med ansiktet vendt mot vannet. Stille!

Jeg vil nesten påstå at man på alle gode sommerdager, hører om drukningsulykker. Noen blir reddet i tide og overlever, mens andre dessverre dør. Voksne som barn. Kanskje kunne vi reddet flere, om man bare hadde visst hvilke tegn som er viktige å se etter. Det som ser ut som harmonisk plasking, kan fort vise seg å være noe helt annet. Ikke alle som ligger i vannflaten, gjør det for å la seg lede av noen deilige bølger. Se etter roen med andre ord! Mennesker i full vigør i vannet, ofte flere sammen, har det som regel bra. 

Ut fra mitt eget ståsted, der jeg ikke ante noe om dette, så er det viktig at denne opplysningen kommer ut. Til enhver mor og far, tante og onkel, bestemor og bestefar og barn og ungdom for den saks skyld. Det vi ser på film er vranglære, enkelt og greit! Og denne vranglæren tror jeg det er mange som tror på. 

Vi har ingen liv å miste, derfor er det også viktig å vite hva man selv kan gjøre, og hva man skal se etter. 

#blogg #drukning #filmtriks #drama #dramatisert #virkeligheten #bading 

 

Dørtigging, like ille som annen tigging!

Jeg er helt sikkert litt “surmaget” nå, men dette er en uting som skjer flere ganger i uka. Det bankes på døra, og ikke pokker om de gir seg med det første. Innsamlinger til ditt og datt, redd barna, Jehovas vitner, blinde og stumme som plutselig likevel både ser og snakker, hjelp den og de og Gud vet hva annet. Jovisst er det mange gode formål! Men skulle jeg støttet alle disse “tiggerne” så hadde jeg måttet gå på nav og bedt om økonomisk hjelp selv. Og når det er sagt, så støtter jeg selvsagt mine “hjertebarn”, som f.eks Stiftelsen organdonasjon, “hjelp oss å hjelpe” og kreftforeningen. Jeg gir det jeg har mulighet til å gi, og er fornøyd med det. Ingen av de løper ned døren hos meg heller. Bare det at de gjør det, får meg til å tenke at jeg i alle fall ikke skal gi, eller støtte opp om noe!

I den verden vi lever i, i dag, så ville det nesten vært umulig å ikke vite om en organisasjon. De finnes over alt. I postkassen din, på tv, i radio, i aviser og ukeblader og ikke minst på nettet. Det florerer og kampen er stor om givere. Så hvorfor i alle dager gå rundt å banke på dører?

Det må jo være for at folk gir da! Fint er det, men ærlig talt. Flere ganger i uka?! Skjønner jo det når så mange organisasjoner hiver seg på trenden.

Kanskje har jeg bodd for lenge på landet, der vi var velsignet med en flaskeinnsamling i ny og ne. Her i sivilisasjonen popper de opp som paddehatter, og står klar til å “overfalle” deg om du er på tur ut eller inn. En stor uting synes jeg.

Det har jo heldigvis roet seg på telefonen, men dette er  ikke det spøtt bedre!

Nei, jeg må vel pønske ut et skilt jeg kan henge ved døra, der jeg ber de om å dra til helvete på en så diplomatisk måte, at de faktisk gleder seg til turen.

Kall det gjerne et luksusproblem, men ting begrenser seg selv, eller burde det i det minste.

#blogg #tigging #innsamlinger