Kjøp en bolig til barnet, og la foreldrene ta seg av inn-/utflytting!

Alle “forståsegpågåere”, de som påstår de taler barnas sak, de som ofrer seg – hvilken planet er dere på? I årevis har debatten om delt omsorg, for barn av foreldre som har gått fra hverandre, pågått. Og den står jaggu på stedet hvil!

Nå fremmes det forslag om at det skal bli 50:50 i foreldresamvær i alle utgangspunkt. Flott! Men hvorfor er det så inderlig vanskelig å gå inn for det som under de omstendigheter MÅ være til det beste for barnet? Nemlig at foreldrene sammen leier/kjøper et hus til barnet, som er permanent for det, og selv pakker kofferten hver uke! 

Jeg kan ikke forstå at det skal være så vanskelig. Eller jo jeg gjør kanskje det? Det blir for mye pes for foreldrene å måtte forholde seg til hverandre på denne måten, de kan vanskelig starte en ny familie, det økonomiske blir for utfordrende. Det passer ikke på tusen andre måter! Jo, jeg forstår det.

Men for huleste, slutt å snakk om hva som er det beste for barnet da! Det er vel neppe til det beste for barnet å være kasteball i et system som gjør de til marionetter der alt som ønsker, følelser, behov og ellers alt annet som kan oppstå akutt/impulsivt, er tilpasset uker, mor eller far!

Og ja, jeg vet at denne ordningen fungerer fint for mange, men den fungerer ikke for alle. Og dersom det skal bli en slik deling, som er jeg er for, så må det også tas hensyn til de barn som ikke har det greit med denne ordningen. 

Med lov skal det meste bestemmes for oss, gjør dette til en lov som følger med delt samværsrett. Barnet skal bo permanent mens foreldrene må tilpasse seg. 

Ja, dette vil uten tvil skape kluss med plasseringen av mine barn, dine barn, våre barn osv. Men som et utgangspunkt – bare for å sette barnet først, det hadde vært noe!

https://www.facebook.com/lillja.blogg

#blogg #barn #familie #mor #far #datter #sønn #særkullsbarn #samvær #samværsrett #omsorg #deltomsorg #bopel #flytte #skilsmisse #separasjon #samlivsbrudd

16 kommentarer
    1. Her kommer et innspill fra meg : Mine to barn på 16 og 20 er prøvegenerasjonen fo 50/50, en deling mellom foreldrene som skulle være til det beste for barna. Nå når de er mer eller mindre voksne kommer de begge to med sterke meninger om dette. Og de er krystallklare på at de ville hatt et bosted om de kunne velge. Og at den foreldren de ikke bodde fast hos, skulle vært mye tilstede i livet deres likevel ved å se/ treffe / hente dem så ofte som mulig, for å opprettholde god kontakt .
      Jeg og min eks lot dem bestemme selv hvor de ville bo når vi følte de var store nok og sikre nok på på hvor de ville ha fast bosted.
      Heldigvis har vi vært voksne nok til å sette vår egen egoisme i forhold til barna bort. Selvfølelig vil vi alle helst ha våre barn rundt oss daglig…..men kjære foreldre : Det er barnas beste som er viktig, så sett din egen egoisme til side.

    2. Bente O: Tusen takk for et flott eksempel på det jeg mener vi alle innerst inne vet!

      Og ja, det er på tide egoismen settes tilside. Hvem pokker vil ønske å bytte bopel annen hver uke??????

    3. Tilleggskommentar : Ungene var 4 og 8 da vi flyttet hver for oss og tipper de var i beg av tenårene når de selv valgte bosted.
      Tror også en bakdel med 50/50 kan gjøre dem litt rotløse.

    4. Så enig med du skriver! Flott skrevet!!!! Det er klart ikke så mange har mulighet for ett bosted ekstra. Men dette med barnas beste, det er malt rosenrødt, og blitt veldig misforstått ett sted på veien. Putt egoismen til foreldre til side, og tenk på barna! De trenger ett fast sted å være!

    5. Pleier jo ofte å kommentere på Facebook, men dette blir så personlig at jeg tar det her 😃
      Jeg og min ex forsøkte den ordningen, vi leide en liten hybel og flyttet fram og tilbake til barna som bodde i det stooore huset vårt.
      Det holdt i ca tre måneder, konfliktnivået mellom oss voksne ble for høyt. For meg personlig ble det for tøft og måtte forholde meg til ny jobb, samlivsbrudd, 3 knuste barn og sammenrast i mitt eget indre. Oppi dette fikk jeg to “husholdninger ” å ta vare på, for jeg har dessverre en ex som ikke er helt dreven på det området, mens han er veldig dyktig i sitt arbeide.
      Kjøpte mitt eget dokkehus hvor jeg bor med barna nå, 700 meter fra eksen. Og nå har vi det godt, og er vel bedre “venn” med eksen enn noen gang!
      Tror nok andre enn oss kunne ha klart den ordningen, og jeg er enig at det absolutt bør prøves ut hvis en har sjans.
      Ellers er vel ungene våre fordelt ca 70-30, og det funker utmerket, og der er exen og jeg helt enige 😃

    6. Jorun: Ja, men 700 meter er jo gull det. Og som du sier, dere prøvde! Det er barnas beste det! Det er ikke alle det passer for, og noen vil alltid falle utenfor enhver ordning. Men at man prøver i det minste, det syns jeg man skal… Til barnas beste 🙂

    7. Og her Singler det i glass hører jeg. Kaller andre for “forståsegpåere” når du går i samme fella sjøl! Hva gjør deg til “dommer” over andre forelders valg? Har du noe “faglig” tyngde ?

    8. Trine_Oslo: Jeg snakker i dette innlegget barnas sak, du vet de som ikke har en stemme selv før de er ganske gamle! Er det foreldrenes sak du snakker, din egen og hva ønsker du å få frem med din kommentar?

      Ja, når folk som uttaler seg på noe som absolutt ikke er til barnas beste så kaller jeg de forståsegpågåere. Det er ikke snakk om å dømme foreldrenes valg, jeg skriver helt tydelig at denne ordningen ikke funker for alle, men et forsøk på å få frem noe vesentlig idet forslag om lovendring fremmes. Det er essensen i innlegget, og du gjør vel det som jeg snakker om… Glemmer barnet, og fremmer foreldrene!

      For all del så må du mene hva du vil, men er det slik at du forsvarer det å være kasteball mellom foreldrene – jøss! Hold deg til saken og si noe om det da!

      Om jeg har faglig tyngde? Ja så absolutt! Har du?

      Jeg hører singlingen jeg også, men det er ikke i glass!

      Ha en fin dag 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg