Snyltere, uten innsikt eller bare smart?

Jeg tror ikke jeg kjenner noen, som ALDRI trør til og gir en hjelpende hånd, dersom de kan det. Om det gjelder et lite lån i en akutt tid, barnepass/dyrepass, kjøring og henting hit eller dit, vanne blomster osv. Det er igrunnen mye vi mennesker kan trenge en hjelpende hånd til. Jeg hjelper gjerne mine nære og også de mer fjerne, og får også selv, hjelp når jeg trenger det.

Men du har disse spesielle menneskene som alltid trenger en hjelpende hånd. De du gruer deg til å møte på, fordi du vet at dersom deres veier skulle krysses, så er det noe du må hjelpe til med for slik er det alltid, du må legge dine egne planer til side for å hjelpe disse. Når de ringer så kan du nesten på forhånd se hva som kommer. DU må skape rom og tid, til noe du egentlig ikke har verken lyst, rom eller tid til. Hadde det bare vært en sjelden gang, så hadde det ikke gjort noe som helst. Men disse er gjengangerne!

Folk uten bil, som absolutt skal noen steder der det er sååå mye lettere at du kjører de. Ikke minst sparer de penger til både buss og taxi, noe de kan være raske til å si. At du betaler både bom og bensin, tas ikke med i deres regnestykke. Jeg lurer også på hvordan alle deres behov kan oppstå så akutt, akkurat idet de ser deg? Ikke minst så kan de be deg ta helt andre veier enn det du skal, for at de skal slippe å ta bussen. Jeg bare henger meg med deg jeg. Om det passer seg eller ikke. Nei, jeg er ikke interessert i å stå opp, en grytidlig morgen, for å kjøre deg verken hit eller dit fordi det regner, er kaldt ute, du skal pante tomflasker, du har forsovet deg, du MÅ være på et sted eller simpelthen ikke orker å gå. Ikke gjentatte ganger, der dette har blitt en vane i alle fall. 

Eller kompisen som har sluttet å røyke. Dette skryter de av i øst og vest, mens de fremdeles røyker så det oser ut av alle hull. De røyker som en skorstein, bare ikke på sine egne sigaretter. Nei, de har ikke sluttet å røyke, de har sluttet å kjøpe røyk. De har funnet ut at det oppnås større helsefordeler ved å bomme sigaretter hos andre som røyker. Det må jo være noe i den retningen, eller hva?

Venninnen som alltid skal låne et av dine nyinnkjøpte plagg fordi det er så stilig. Man har ikke rukket å bruke det selv og prøver å si det men dette blåses bort. Når man gir seg, og overrekker plagget i den beste vilje. Samtidig vet du at innen du får dette tilbake igjen, så er det både utvasket og ute av moten. Ingen takk for lånet, eller unnskyld for at jeg har brukt genseren ihjel. Her la meg erstatte det. 

De som gjentatte ganger ikke rekker å hente sine egne barn i barnehagen. Alltid har glemt noe på butikken. Eller skulle levert noe livsviktig (som en yatzyblokk) til en eller annen. Der det faktisk er så viktig at du blir spurt om å levere den. 

Hva tenker dere på? Dere som stadig er i spørsmål-om-hjelp-modus? Dere som alltid har et eller annet noen andre må engasjere seg i, slik at “du” får gjort dine gjøremål. Dette handler ikke om vennetjenester, og småærender man gjerne gjør for andre. Dette handler om at alt det du trenger en hjelpende hånd til ikke nødvendigvis er uløselig for deg, og at terskelen for å be om hjelp burde vært større enn det de er. Du bruker opp dine venner, og deres velvilje. Ironisk nok, så er dette gjerne personer som aldri selv stiller med en hjelpende hånd. De er alltid opptatt… Med å skaffe hjelp til egne gjøremål.

Jeg er ganske sikker på at mange kjenner seg igjen i dette, på begge sider. Det er vanskelig å si ifra at nok er nok, og det er vanskelig å si nei. Ingen vil vel fremstå som en som ikke vil hjelpe og med frykten for det biter de i seg den irritasjonen. Alle har en frykt i seg for å fremstå som noe de ikke er. Og i den hjelpetrengendes øyne er du smålig om du ikke kjører, henter eller bringer. Vi må bli flinkere til å sette ned foten, sette grenser og våge å si ifra. Det gjør deg ikke til en dårlig person. Det som heller gjør deg til en dårlig person er dine hemningsløse spørsmål om hjelp, til samme person, igjen og igjen og igjen og igjen. 

Vær så snill, du som stadig trenger noe, moderer deg. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan det er mulig? Min terskel for å be om noen som helst slags hjelp er vannvittig høy. Jeg mener at jeg personlig har et ansvar for at min kabal går opp, ved min egen hjelp. Og selvsagt må man ty til andre inni mellom, men det er ikke det som er normalen. Normalen må være å klare seg selv, voksne mennesker. 

Bare for å avklare det, så har jeg ingen slike i min omgangskrets i dag. Men jeg har hatt det opp gjennom årene, og jeg kjenner andre som fremdeles har det. 

#blogg #relasjoner #hjelp #ansvar #utnytting #forståelse #mennesker 

 

 

    1. Jeg kjenner igjen dette. Selv vil jeg mer enn gjerne hjelpe mine gode venner hvis de skulle ha behov for hjelp av ulike grunner, og de er kjempetakknemlige alle sammen. Det være seg skyss, hjelp til pass av kattene deres, hjelp til å ta inn post, avis og andre ting. De stiller også opp for meg hvis det er noe. Vi yter gjensidig hjelp, men vi har en klar avtale at vi må si nei hvis det ikke passer, og ingen skal behøve å bli sure.
      1996/97 kom jeg i kontakt med venninnen av en venninne av meg. Hun jenta var helt ok hun, men jeg følte at hun ikke var en nær venninne som jeg daglig skulle ha kontakt med.
      I 2008 11 år etter jeg traff henne sist ringte hun meg helt ut av det blå. Jeg ante det var ugler i mosen, og hun lurte på om hun kunne låne penger. Der er jeg litt sta at jeg låner aldri penger til folk jeg ikke kjenner 100% godt. Det hadde vært noe helt annet hvis hun var en nær venninne. Hadde det vært tidligere hadde jeg sikkert lånt henne penger.
      En venninne av meg (som var hennes venninne) ble litt småirritert på meg fordi hun mente jeg var egoistisk som ikke lånte henne penger. Jeg sa at det var helt ok at hun syntes.
      Venninnen min er den typen som alltid sier ja til å hjelpe andre, og hun forventer at andre også gjør det samme, men som vi andre venninnene sier så har vi en grense. Hvis vi ikke kan stille opp for å hjelpe sier vi “nei”. Det er kjempeviktig også å ta hensyn til seg selv.
      Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god kveld <3 🙂
      Purr, purr, og klem fra Toril og kattene

    2. Toril sin hverdag med musikken: Så enig med deg. Man trenger ikke å være naiv når det gjelder å låne penger man slett ikke er sikker på å få igjen.

      Ønsker deg en flott lørdag 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg