Snakk om å være sur!

Dra loddrett til helvete med de 3 positive tingene dine, din førbainna hæstkuk! Slik kan det også sies, som Skrue sa. 

Det er noe med å møte andre med et åpent og positivt syn, er det ikke? Hvor ofte har vi ikke hørt “det er ikke rart det er krig i verden”! Men hva når plutselig DU er årsaken til krigen. Vel, nå tar det to for å danse en tango, men det var du som ikke møtte noen med hverken positivitet, eller et åpent sinn. 

Hva er det med sure mennesker? De som ser problemene før de er et faktum. De problemene som sjelden eller aldri slår til. Svartmalingen som ligger tykt påsmurt et ytre, full av offerrollen. De som aldri er fornøyd, som for den saks skyld aldri blir det heller. De som er umulige å tilfredsstille. Noe er det alltids å sette fingeren på. De som uten blygsel setter albuene rett inn i herligheten, uten å tenke på at det er nok til alle. Meg, meg, meg. 

Meg, og min negative holdning. Bitter, sur, forlatt (kanskje).

Fra tid til annen møter man på disse. Jeg kjenner at jeg vil spy av slike mennesker, og jeg trekker meg så langt inn i fuglekassen som det er mulig å komme. Dialogen er viktig, men man skjønner fort når slaget er tapt. Her kommer man ingen vei. “Meget” står som en saltstøtte i veien. 

Heldigvis er de aller fleste man møter på hyggelige og imøtekommende. Suringene hører til sjeldenhetene, og godt er det. Om ikke ville nok hele verden vært i krig. 

Det var pinadø utmattende å skrive dette innlegget, kjente jeg. Nei, ut med det negative, og inn med det positive. Lurer på hvordan disse suringene egentlig har det? Får de en boost av å være slik, eller blir de kanskje utmattet de også? Håper det, de kan sitte der, som slitne sjeler, i all sin negativitet for min del!

God helg 🙂

#blogg #sur #humør #krig #fred #åpenhet 

Siste innlegg