44 år gammel, GAMMEL, nei så faen ikke! Jeg er i min beste alder!

Manicure & Pedicure

Jeg tror alle mine venninner har noen ting som må være på plass før de forlater huset! Vil tro at det gjelder for ganske mange. Jeg har også mine ting. Og det er neglene, Jeg kan gjerne med, skyhøye kneløft, gi blaffen i å sminke meg i ansiktet. Faktisk så bruker jeg ikke sminke til daglig. Det har jeg aldri gjort, bortsett fra ved spesielle anledninger. 

Men jeg nekter å gå ut dersom neglene mine ikke er stellt og lakket. Helst både føtter og hender. Om vinteren så kan jeg være litt mere avslappet til føttene. Neglene mine er helt ekte, og de er fine med “riktig” bue og form! Jeg bruker ikke veldig lang tid på å stelle de. Jeg lakker de kanskje hver tredje dag, da går jeg hurtig over med fil, om nødvendig. Ellers så klipper jeg de ned ca hver andre-tredje uke, ellers blir de altfor lange. Da har jeg også en skikkelig pleie av alt, neglebånd og evt.riller fjernes. Er ikke plaget av ujevnheter og flisete negler. 

Det er ikke mye arbeid, og det er noe jeg prioriterer å bruke den tida det tar. Om jeg skulle ha en neglelakk som har flasset så føler jeg men direkte uvel ved å gå ut. Det sitter selvsagt i hodet og sannsynligheten er stor for at få legger merke til om neglene mine er 100% perfekt. Men det holder at jeg vet det, det gir meg en følelse av velvære. 

Jeg KAN godt finne på å dra til profesjonelle, da hovedsaklig når det gjelder føttene. De gangene jeg har gått med hendene så har jeg ikke vært fornøyd. Da er det bedre at jeg tar meg av det stellet selv 🙂

#Manicure #Pedicure #Velvære

Finland, Nættæmø

Reise er reise, eller?

Ja, vi sir det. Altså, grensehandel kan man vel kalle dette. Å reise fra Kirkenes til Finland er helt vanlig og mange gjør det flere ganger i uka. Billig alkohol, røyk og fersk kjøtt av god kvalitet! Jeg tror ikke det er så mye å spare på en slik tur, bortsett fra øl og tobak da. Men du verden vi har hatt mange morsomme “tulltura” dit, opp gjennom åran. Mere eller mindre full, bakrus, halvdau eller ferdig festa.

Og hva er da der. Jo ei gate, gjennomfartsvei. Med noen få butikker, til gjengjeld kan du finne alt mellom himmel og jord der. Men det aller viktigste, og den største grunnen til at de fleste drar dit er grillribbe. Ferdig stekt grillribbe, perfekt krydret og du finner ikke maken noen sted i verden. Det er ikke tull heller. Mulig den er krydret med heroin for du blir nesten avhengig av den! Jeg vet om flere som bor sørpå, men som, når de er i Kirkenes, bare må dra dit! Jeg bare MÅ dit, jeg også!

Det hender vi drar enda lengere inn i Finnland for å stå på ski i Levi, eller badeland i Saariselki, julebord i Ivalo osv. Da er det gjerne for ei helg. Mange reiser også til sydlige strøk fra Ivalo eller Helsinki, og videre ut i verden. Du kan være veldig heldig med lave priser på flybilletter/charterturer sammenlignet med norske priser. Ulempen der er at du da havner i et fly fyllt med finnlendera, og det finske språket er ikke for den vanlige nordmannen å forstå. Slitsomt kan man si. Det opplevde jeg etter en 15 timer flyreise til Thailand. Kraftig språk, men gøy også!

#Reiser #Finland

Den iskalde kloen som kalles frykt!

 

Frykten er noe som er naturlig, som vi alle har og må ha. Den er med på å styre deg unna situasjoner som medfører en risiko som er større enn lysten til å gjøre noe. Med andre ord den mest kjente frykten er den naturlige som vi lever med hver dag, og som hjelper oss på veien.

Men det finnes en frykt som er destruktiv, altoppslukende, mørk og lammende! Den kan ødelegge deg fullstendig og gjøre om hverdagen din til et sant helvette. Denne frykten kan drive deg fra sans og samling! Den kan blekne noe, men den er alltid der og lurer like under overflaten. Det er et lite knips som skal til før den har slått rot og er i full blomst hos deg. Frykten er virkelig og kvalmende! Jeg godtar den, stille. Det er vel ikke annet å gjøre, eller?

Hva som fremkaller en slik frykt er individuelt, men den kjennes lik ut for alle som opplever den. Vi forstår og gjenkjenner frykt når vi ser den hos andre, og man vet at den ikke kan stoppes. Ingenting kan stoppe den, før det som har utløst den er i orden igjen. Selv da, kan den være lei å jage. Men den kan kontrolleres til en viss grad, og muligens temmes!

Jeg har fryktet mye i mitt liv, som alle andre. Men det er en frykt som overgår alt jeg noengang har fryktet. Jeg vil gå så langt som å si at jeg aldri tidligere har følt frykt, før Steffen blei syk! Da fikk jeg oppleve hva frykt var! Jeg som mamma, som Lillian –  sterk som en bjørn, urokkelig, sta, iskald og istand til å ta en hvilken som helst fight! Poff, der forvant de egenskapene! Lufta gikk ut av meg med handlekraft og styrke. Det var ikke noe igjen.

Jeg tvinges i kne, og det er ikke en liten mulighet for at jeg skal kunne reise meg! Alt jeg kan er å sitte i kne og vente… Vente på hva da? På at frykten skal forsvinne?  Det er her jeg forstår, at jeg ikke har forstått. Min frykt har materialisert seg, og oppstår som min sønn! Jeg nekter! Jeg vil ikke på noen måte tenke slik, og jeg gjør det heller ikke. Min eldste sønn sa en gang til meg, når han var her på besøk. “Mamma, du e ikke som før, da ordna du alt”, “Nu det e akkurat som om du gir faen”! Jeg viste akkurat hva han snakket om, jeg var lammet av frykt. Dette satte igang en prosess hos meg, gutten hadde rett.

Frykten har tapt, den har jeg fordrevet ut av mitt liv. Sett bort fra den fryken som er natulig å ha selvagt. Og jeg frykter fremdeles men den spiser meg ikke opp! Hvorfor? Fordi om jeg skal sitte å frykte og håpe at den forsvinner, og jeg skal forstå frykten i den skapelsen den har, så betyr det at Steffen må bli borte! Derfor frykter jeg ikke! 

Dette er tanker jeg virkelig har måtte hente frem fra mitt innerste, hvordan det aner jeg ikke. Men konflikten i frykten var en grusom ting å oppdage. Og når jeg forsto det så var det veldig lett å la den gå! Jeg vil ikke betale prisen frykten forlanger. Ja jeg er redd for mine sønner mere enn noe annet her i livet, og jeg frykter at det ikke skal gå dem godt. Men, forstå at frykten ikke henger over noen av dem som en del av deres legeme! I såfall ville jeg mistet meg selv. 

Jeg tenker at disse tankene burde jeg kanskje holde for meg selv, men jeg tror at vi i dag henger mange følelser på feil knagger, rett og slett fordi vi ikke vet om andre muligheter. Kanskje kan man forstå ting litt anderledes enn det som er en opp og vedtatt sannhet? Jeg håper ikke dette blir misforstått nå fordi jeg ikke har klart å forklare hva jeg mener. Dette er hva jeg kaller tanker på et litt annet nivå, og jeg har mange av de! På et vis så har de vært til god hjelp for meg, kanskje kan de hjelpe andre også. Kanskje har andre samme tanker men lar være å si dem? Hva vet jeg?

Jeg er istand til å kjempe videre, fryktløs!

#Frykt

Vålerenga vs. Manchester United

Gode minner er viktig å skape, de kan hjelpe deg i tider der gleden ikke alltid er like stor. Veldig ofte så er det slik at det gjerne er elementer av mindre “viktige” ting du husker fra en episode. Øyeblikkene du husker var nettopp de som gjorde at den satt seg. 

Dette er et godt minne jeg har skapt med min yngste fotballglade gutt. Etter mange nedturer ifht hans transplantasjon, måneder i sykesengen og ellers tøffe tak så var dette et avbrekk av de sjeldne. Han er blodfan av ManU, og han har oppdratt meg til å bli det samme!

Selv om dette var en trengingskamp uten noen mål så var den gull verdt. Bare det å høre navnene til heltene bli lest opp over høytalerene satte, i allefall meg i høytidsstemning!  Tror også min sidemann satte pris på denne gaven han fikk av meg 🙂

Kvalitetstid mor&sønn

#Minner 

Sardinia, Italia

Sardinia e en øy som kan være værdt et besøk dersom man ønsker en rolig og laidback ferie. Som par eller venninner på tur. Ahlgero e byen vi va i, en relativt grei by som da e kjent for den store bymuren som sentrum e rammet inn av. 

Det italienske folket e et livlig folkeslag, dær du må regne med overdreven gestikulering og høye engasjerte samtala med hele storfamilien samlet til bords. Et hyggelig og ikke veldig masat folkeslag. Øya har et høyt prisnivå, og italieneran tar vare på sine og går du på stranda, så tilhører de første tre radene med solsenger italieneran sjøl. Dæm betale seff ingenting, det e det vi turistan som gjør. Litt i overkant av ka det e værdt, vil æ si! Høyt prisnivå og noe jetset prega! Shopping av mærkeklær til tja, greie prisa.

Selv om det følger endel historie ifht denne bymuren så syns æ det va lite fokus på historien. En vandring innafor muren, dær historien kunne vært interessant, va “ødelagt” av butikka og kafèa. Så høydepunktet hær blei faktisk is, eller som italieneran sir gelatio! Det kunne du finne i alle variasjona og farga. Og æ må si at det e dær æ har mine aller største isopplevelsa fra, heaven for mæ fordi æ elske is!

Maten va åsså fantastisk, og sjømat i en egen klasse. Beste blåskjellan må du jo finne dær, nam nam… Vin e jo å en sikker vinner når man drar til et sådant land. Prøvde flere ulike sorta og syns det klaffa hvær gang. 

Selv om Sardinia ikke e en så kjent mafia plass som Cicilia så håpa æ på litt innslag av temaet men dessværre, det va magert. Likevel, etter noen år så e det faktisk bare det hær æ liksom huske. Æ har en tendens til å glemme ting som ikke har imponert mæ. Så… en romantisk ferie om man vil, og rådet blir da å leie sæ inn på et feeeet hotell dær man kan dyrke en forelskelse og dermed være storfornøyd med Sardinia! 

 http://www.dagbladet.no/2011/06/08/tema/reise/sol_og_badeferie/syden/sardinia/16844118/

#Italia #Sardinia #Ferie

Korsika, Frankrike

Korsika imponerer med mye kultur, historie og et unikt landskap med spesielle kalksteinsklipper. Det e ei øy som tilhører Frankrike.

Bonifacio e “byen” som ligger på toppen av et fjell dit de fleste turistan drar! Æ vil tru at det e fremmedlegionens lokalisjona på øya e det som plassen e mest kjent for, i tillegg til at Napoleon Bonaparte også hadde et tilholdssted hær. Huset hans ligger vel sånn ca midt i byen og døra har et skilt som informerer om det. Legionsmuseet e virkelig imponerende, og man får en helt spesiell stemning ved å vandre inne på de områdene. 

Det e ikke biltrafikk dær oppe. Og det e en fin liten trim å komme sæ til toppen med relativ grei stigning på brosteinsbelagte, sjarmerende, smale gater og smug!Med andre ord, glæm høye hæla! Æ vil nok ikke si at man trenger veldig mange dager på øya før man har vært igjennom alt. I.o.m at øya består av disse klippene så e det selvsagt ikke veldig mange flotte strender. Og det e litt dumt fordi det va jo seff utrolig varmt og det hadde frista med et bad i det blåe havet. 

I havna så vil æ tru at det skulle være noe å se på for båtentusiaster. Hær kunne man treffe på Mariha Carreys luxus fartøy, sammen med andre velsående værdensborgere! Selv æ som ikke har peilig, blei blenda av de blankpussede ripene. For ikke å snakke om den luxusen man kunne glimte blant tykke gullkjeder og enda tykkere menn!

Relativt høyt prisnivå, og masseturisme men likevel værdt et besøk pga det historiske suset over øya med de spesielle klippeformasjonan!

http://www.reiseguiden.no/reiseguider/korsika-en-vill-skjonnhet-5441

#Frankrike #Korsika

Banjul, Gambia

Det å reise har vært en av mine store lidenskapa og prioriteringer over mange år. Æ har opplevd mye og vært på mange steda rundt i værden. Det har gitt mæ stort sett gode minna. Æ tænke at det å skriv dæm ned vil gjør at æ ikke bare bevare minnan men også at æ kanskje vil kommer på ting æ har glæmt. Igjen så skriv æ om mine opplevlsa, og dæm kan være helt motsatt enn de reisebrevan æ skal prøv å henvise til. Det gjør æ for at æ neppe huske de  grunnleggende fakta opplysningan som e på den byen eller landet æ har vært i. 

Tja, hær e det mye positivt å si. Hyggelig og imøtekommende folkeslag, lavt prisnivå – dyrere å reise til, god mat og service! Ikke vanskelig å finne områda der den komersielle turismen ikke vises! Bevæpna vakter på stranda betyr at du gjerne kan forlate det du måtte ha med dæ, og gå for å bade. Veldig greit. Ingen mas heller av den grunnen! Og ja….

Æ får vel lov å si at æ trur de gambiske menn skåre høyt når det gjelder utseende sånn generelt sett. Altså, flotte, høyreist og stolt holdning! Joooo, ikkje værst 🙂

Kunta Kinte, den berømte slavens historie selges over en lav sko. Alle e i slekt med han. Og drar du ut til den øya han bodde på, Albreda, får du hilse på hans garanterte etterkommere. Det e jo en sann historie ifht slaveri og salg av slava slik vi har fått den presentert, og den stammer jo fra nettopp Afrika. 😉 Det hele e bare sjarmerende fordi måten det blir gjort på ikke føles som støtende! Ikke minst så e det j en viktig del av verdenshistorien.

Det e store markeder rundt forbi, det største heter Serrekunda. Dær kan du kjøpe ka du vil. Det æ va mæst opptatt av va treskjæringskunsten, så utrolig mye fint… Og billig! Hjem med kofferten full av akkurat det. Nu e det noen år siden æ va dær men æ ser fremdeles spor av turen hær i heimen.

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å reise litt rundt forbi for å se det “virkelige” Gambia. Æ hadde en ektra koffert med mæ som va fyllt med skolesaker som penner, viskelær, blyanta, spissere og linjal. Det hær fordelte vi til stor glæde for lokalbefolkningen, på noen skola og barnehaga som vi va innom. Vi kjøpte også endel kilo med ris til en familie vi blei invitert til. Enkle kår men menneskan va fornøyd så lenge det va mat i kasserollene! Veldig imøtekommende og gjestfri.

Det sies at Gambia for damer, e som Thailand for menn! Uten å si så mye mere om akkurat den! Æ ser den, for æ har vel aldri fått heitere blikk noen andre steda i værden. Selv siste dagen da vi skulle dra sto det en finurlig fyr dær å ville sende min daværende kjæreste hjem aleina uten mæ! Hehe morsomt. Det som va enda mere morsomt det va de eldre daman, veeeeldig mye eldre, som kom hånd i hånd med en ungfole av en høyrøyst, flott neger (kan man si det?) Jaja, æ har nu notert det bak øret, dersom alle tog hær hjemme skulle dra forbi mæ, og æ i en alder av 70 enda e singel, så trur æ pinadø æ reise til Gambia på nytt 😉 

Æ anbefale Gambia for alle, men i.o.m at du kommer i sona, om man vil se sæ rundt, som e en større risiko for både malaria og gulfeber så ville æ vel nølt med å hatt med de minste ungan. Æ ser for mæ litt styr med tanke på vaksinering og de 5-6 ukan før og etter med malaria kur. Det e mange utflukta som e verdt å få med sæ. Albreda e et must, og Senegal ligger bare et steinkast unna 🙂

Nu e det hær ei litt eldre henvisning men æ tar den med!

http://www.dagbladet.no/2009/11/07/reise/gambia/charter/8885000/

 

#Reise #Gambia #Reiseanbefalinger #Charter 

 

Lykken var en vadsøgutt <3

Vi hadde en roadtrip til Mandal her om dagen, ei venninne og meg, plutselig går vi på denne og jeg gikk øyeblikkelig over til ei tid der jeg va unge frøken Eriksen, virkelig forelsket for første gang! 

Jeg hadde jo tross alt truffet mannen i mitt liv! Heldigere kan man ikke bli, i en alder av 14-15 år 🙂 Synet av boksen henta frem minnene fra det store eventyret, og jeg smiler her jeg sitter!

La oss ta “mannen” først… En relativt høy, hengslet, lyslugget gutt, ett helt år eldre enn meg og med en tannregulering som jeg fant meget sjarmerende! Fnis! Han var den aller tøffeste av dem alle sammen, og han var MIN! I mange månder, helt til ei venninne kom inn i mitt lille paradis og ødla freden! Flax som hun har ble hun tilgitt i forrige uke 😉

Vi hadde et brennhett kjærlighetsforhold. Sørgelig nok for ei vardøjente, var han en vadsøgutt, med hele 7 mil mellom oss! Helgene ble planlagt ned til minste detalj, enten dro jeg til han eller så kom han til meg. Vi måtte pent sove på hver sine rom, i allefall hjemme hos han. Så det ble vel mest hjemme hos meg. Tross alt hadde jeg bevist min mor at jeg var en ordentlig jente, som kunne være aleina hjemme når hun dro til hytta i Suki.

Jeg kan huske at han tok noen turer til Vardø, uten og egentlig ha fått lov til det. Og ved en anledning kom hans storesøster å henta han, etter ørene. Hun reiv god gammeldags kjeft, helt til han satte seg i bilen hennes og dro tilbake til Vadsø. Krise!

Som du forstår så var dette alvorlig. Og her kommer denne boksen inn i bildet. Når min mor hadde fått den første telefonregninga etter mitt møte med mannen i mitt liv, så kan man si at etter et helvettes alabama i heimen, var det soleklart at siden jeg ikke betalte telefonregninga i huset, så måtte jeg også spørre om lov for å ringe. Det var jo ikke gøy for det betydde at min mor da var tilstede! Og våre endeløse timer i telefonen var gått inn i historien som en avluttende tragedie.

Og her er redningen, den kom iform av en rød boks og var svaret på mine sorga. De som har vært i Vardø vet at været ikke er grunnen til at man reiser dit, det ligger tross alt i et arktisk område. Og om vinteren kan det være mere enn fresht. Likevel kunne jeg henge i denne boksen til krampa tok meg, pengene var borte og urinveisinfeksjonen et faktum. Men det var det absolutt værdt. 

Når jeg tenker tilbake til den “uskyldige” tiden, før mobiltelefon og pc, så hadde den tida sin sjarm. Man måtte planlegge, og jobbe for å få ting til på en helt annen måte enn i dag dær man alltid bare er et tastetrykk unna det meste. I allefall så klarte altså boksen å få frem smilet om minnene fra en svunnen tid der enhvær forelskelse kunne vært inspirasjon til alle værdens operaer som handler om udødelig kjærlighet. Og selvsagt ville denne boksen fått sin egen kantate! Du verden for ei tid 🙂

#Forelskelse #Minner

 

Dæm tok hjertet hannes, og en liten del av mæ forsvant med det

Æ viste at det va akkurat det dæm måtte gjør! Men likevel så va det åsså en opplevelse av sorg. Kanskje på samme måten, som dæm som har donert bort sine barns organa, finner en trøst? Æ har sikkert bare irrasjonelle tanka, det e ikke tanka som man noen ganger tror kan krysse hjernen. Æ trur ikke æ har snakka med noen om akkurat det hær? Ikke som æ kommer på… Æ kjenn nu at æ trur det e vanskelig å forklare ka æ mene, men æ skal prøv.

Den dagen vi fikk telefon om at de hadde funnet et hjerte til Steffen, så kræsha det tusen tanka i hodet på mæ samtidig! Æ har skrevet ganske mye tidligere om de tankan. Så om vi isolerer de dem fleste kan forstå så e det en tanke som e litt utenom det vanlige kanskje? Æ har ikke hørt om noen som har snakka om det i allefall. 

Æ vet ikke om det kanskje va fordi æ håpa på et mirakel, og ønska så hardt at hannes hjerte skulle bli bra og funke, at den tanken kom? Den slo ned i mæ som ei bomba den dagen dæm tok hjerte hannes! Å det va akkurat det som åsså blei en stille sorg!

Dæm har tatt hjerte til min elskede, lille sønn! Det hjerte som har banka i magen min i 9 mnd. e borte! Det som har gjort at han har levd e borte! Det som blir sett på som selve symbolet for liv, e borte! Æ skulle være evig takknæmlig for det, og æ va jo det. Men, dæm tok hjertet hannes!

Psykisk sett gikk æ inn i et mørkt rom, dær det ikke va noen stæmma. Ingen lyd, bare tomhet og sorg. Og det va ingen andre som va dær, bare mæ helt aleina. Aleina med en sorg over at den aller viktigste delen av et menneske, va borte! Selve livskilden. Æ viste at æ ikke kunne bli i det rommet, æ måtte komme mæ ut derfra så snart som mulig. Æ va på en plass æ aldri hadde vært på før, og det kjentes ikke godt ut. Så, æ forlot den tanken! 

Tanken slo ned som lynet igjen, når æ kom inn til han på intensivavd. etter operasjon! Han lå i koma, kobla til hjerte- / lungemaskin, i respirator og for øvrig ikke mindre en 18 monitora som målte og peip i ett. Det synet som møtte mæ va et sjokk, selv om æ hadde sett han med oppsprætta brystkasse en gang før , bare for noen få mnd. tilbake. Han lå dær, helt urørlig, kald og gufsen i huden. Så mere død enn levende ut! Det første æ sir når æ kommer inn va “ka faen har dæm gjort med gutten min”! Æ kjente et sinne over at dæm hadde åpna han og tatt ut hjertet hannes! Dæm hadde ødlagt han!  Va virkelig MIN Steffen borte? Sånn kjentes det ut!

Den tanken slapp ikke før dæm tok han ut av den kunstige komaen han va i! Når han våkna og begynte å snakke, le, fleipe osv. da viste æ at gutten min slett ikke va borte. Han va akkurat sånn som han alltid hadde vært, bare med et fremmed hjerte! 

Æ må si at den tanken av og til kommer fremdeles. ikke like stærk. Men det e ingen god følelse, og det e en del av sorgen over at ting blei som det blei. Det e ikke noe æ snakke om, og e vel egentlig ikke noe æ ønske å snakke om heller. Men fy førr en lammende ekkel følelse. Samtidig så e æ så takknemlig for at han har fått et nytt hjerte. Æ klar å se en indre konflikt æ har når det gjelder akkurat det. Æ e så trist fordi hannes hjerte e borte, og så gla for det nye!!! Det e nesten som om det bringe med sæ litt dårlig samvittighet åsså. Huff….

Man styre ikke tankan sine, og æ vet at… Eller nei, æ vet ikke! Det finnes vel ingen fasit på åssn man skal tenke men må si at æ føle at det blir veldig spesielt fordi æ aldri har hørt noen nevne det hær. Æ nekte å tru at æ e den eneste i hele værden som har tænkt de hær tankan. Men det spiller nu uansett ikke en rolle. Det æ vil si med det hær e at sorgen e så komplisert og har så mange sider, man engang ikke kan drømme om! Og æ trur at ved å åpne ventilen min, og slipp det ut ved å skriv om det, kanskje vil gjør ting litt lettere. Egenterapi 🙂

#Organdonasjon #Organdonor #Sorg #Terapi