Jeg fikk et brev fra, “mannen med ljåen” Del 9

http://www.plastikkirurgi.no/rekonstruksjon/brystrekonstruksjon

Ja, altså. Stemningen var en helt annen enn på dagtid. Så det første jeg spurte om var hva klokken var? Klokken er ett… om natten! 

Lever jeg eller er jeg kanskje død? Alt var så uvant og helt uvirkelig, jeg føle meg dizzy, var kvalm og brakk meg så jeg trodde tarmene skulle komme ut, og magen holdt på å revne! Jeg sovnet nok ganske fort igjen, neste gang jeg våknet var det litt mer bevegelser i rommet. Det begynte å gå mot dag. Nå var det en sykepleier som satt ved i samme stolen! Et par runder til med brekninger, og de ga seg ikke. 

Jeg var så utrolig tørst. Ba om noe å drikke og fikk utlevert en vattpinne til å dyppe i et halvt glass vann, med beskjed om å begynne forsiktig. 

Jeg sovnet enda en gang og neste gang jeg våknet var det dag. Den intense kvalmen var byttet ut med en hodepine som ikke var fra Gud i allefall! Noe var galt med magen min, alt var liksom malplassert uten at jeg kunne si hvorfor?! Og det brystet jeg liksom skulle hatt var ikke der. Bare et nytt sår, kjentes det ut som?? Jeg skjønte ikke noe, men var bekymret.

Visitten var igang og snart var det min tur. Tre menn stiller seg ved sengen, grav alvorlig. “Lillian, vi holdt på å miste deg i går, operasjonen gikk ikke som vi trodde”! Shit, tenkte jeg…  Du har en medfødt feil i åresystemet ditt, det betyr at du får en ujevn fordeling av blodtilførselen din til og fra overkroppen. Normalt sett så er den 50/50, mens hos deg er den 80/20! Din kropp lever godt med dette, så lenge den ikke manipuleres. Akkurat! 

Det betydde at den “lappen” de hadde planer om å bruke til rekonstruksjon ikke hadde en sjanse til å flyttes dit den skulle og samtidig overleve! Jeg forstod også at denne blodsystem greien min var årsaken til at jeg plutselig skulle miste blodtilførselen som da nesten tok livet av meg. Under operasjonen så hadde kirurgene måttet kontakte kirurger i Nederland, som hadde skrevet et eksempel på nettopp denne tilstanden. Det var min redning! Jeg forstod at de kom litt til kort, fordi dette var en ukjent situasjon for de. Bortsett fra den ene som da kunne henvise til Nederland!

Det ble forøvrig skrevet flere reportasjer om min operasjon i flere lege relaterte skrifter. Jeg har selvsagt forsøkt å lese disse og jeg får de frem på google men kommer ikke inn på dokumentene. Men litt morsomt er det jo!

Det de gjorde var å plassere denne lappen på min høyre side av magen. Det så helt sykt ut, men der skulle den gro nye årer slik at den kunne flyttes etterhvert. Jeg tror den var der i ca.7 mnd. før de flyttet den dit den skulle med sukses!

I disse mnd. så fikk jeg en nekrose i magen. Dvs. at et område dør fordi blodtilførselen er for dårlig. Jeg tok flere operasjoner for å stoppe nekrosen fra å spre seg. Og det kom til et punkt der jeg faktisk hadde et stort hull i magen der du så rett inn til musklene. Det var groteskt. Jeg hadde hjemmesykepleie som to ganger i døgnet kom for å ivareta dette ved sårstell.

Jeg reiste 1 gang i uken til Tromsø for å “klippe” vekk nekrosen, etterhvert som den ble større! Et slikt sår må gro innenfra. Og jeg tror ikke det engang var lukket helt da de tilslutt begynte på rekonstruksjonen og fjernet hele området nekrosen var i. 

Dette var en slitsom periode som satte meg ut av spill. Alt handlet om dette såret. Jeg angret som jeg aldri før hadde gjort. Hva pokker skulle jeg egentlig med et bryst? Jeg var sint på meg selv. Uh…

Mvh. https://www.facebook.com/lillja.blogg

#blogg #canver #kreft #cancermammae #syk #dødssyk #frykt #dødsangst

Nostalgiske øyeblikk

Haha, jeg må faktisk le av denne klumpen av en dings. En helt maken hadde jeg i min grønne ungdom. Med Madonna på ørene, så var det om å gjøre å “vagle” seg pent avgårde slik at det ikke blei så mange ulyda! Batteriene var et kapittel for seg selv der de startet med å å musikken til å høres ut som tungetale etter kort tid.

Heldigvis har verden kommet noen hakk videre med sine flate dingser du ikke merker at du har med deg engang. Men, et gledelig gjensyn må man jo si at dette var 🙂 

#Minner

Sannheten? Nei, takk!

Ikke still meg et spørsmål, som du egentlig ikke vil vite svaret på!

Når noen spør om noe de vil vite din mening på, så har vi noen uvaner som er ute å går. Vi svarer veldig ofte ut fra hva vi tror personen vil høre! Dette uten å engang tenke over hva du mener om den saken. Og har du en mening så pakkes den så godt inn at du nesten må være synsk for å se den. Eller du rett og slett sier det motsatte av det du mener.

Av og til er det på sin plass og gjøre dette, helt klart. Men i de fleste tilfellene så er det ikke det. Vi lurer jo folk til å tro at det er greit, med tanke på at vår mening ikke da kommer frem.

Noen er det som spør, og som ikke vil vite sannheten. De ønsker bare en bekreftelse.

Det samme kan man si når vi stilltiende ser at folk (venner) gjør, sier eller kler seg på en sånn måte at vi som oppriktige venner burde sagt ifra om det. Jeg har opplevd noen ganger at det etter mange år kommer frem at jeg burde gjort sånn eller slik i en gitt situasjon, som lett kunne vært annerledes om jeg viste det de viste! Jeg kjenner at jeg ikke føler for å le med da, jeg blir vel heller lettere provosert!

Heldigvis så er det ikke slik i min omgangskrets. Jeg i allefall er snar med å si at jeg foretrekker ærlighet fremfor ufortjent smiger.Jeg opplever at jo mere rom man har for åpenhet her også jo lettere blir det, og det er veldig greit å vite at jeg har venninner som øyeblikkelig vil gi meg si ifra dersom jeg gjør eller sier noe jeg ikke burde.

Det er en vesentlig forskjell på om man sier noe for å være snill eller slem.  Dette gjelder spesielt i de situasjoner man ofte ser her på blogg. Jeg sier aldri noe for å være slem. Men, det kan selvsagt oppfattes slik. Å kalle en spade for en spade har nok mer påvirkningskraft enn å komme med dritt pakket inn i rosa papir! Jeg er ikke flink på å ta hint, jeg er vant at folk sier rett ut hva de mener. Og for all del det er jo som regel positivt. Har jeg kledd meg i noe, jeg syns er fint mens andre ikke syns det. Så vil jeg gjerne vite det,da kan jeg jo ta deres mening med i min avgjørelser. Ser øyenbrynene mine ut til å passe bedre på en hest så vil jeg i allefall vite det! Så ja takk, jeg foretrekker at du er ærlig og kommer med sannheten!

#Ærlighet #Vennskap #Respekt

Dikt

Jaså, så det sier du

jeg må vel strengt tatt bare tru

Du skal likevel vite at den eneste som virkelig tror at det er det som representerer ditt velde ,

er du, og ingen kjøper det du vil selge 

Dine ord er like tydelig som i talen til presten.

men kroppen er den som avslører resten

Den roper ut i vilden sky.

ikke gå, ikke gå – jeg elsker deg, 

Hver så snill. bær over med meg

Jeg er redd for å elske

ikke på tross av, men til tross for

Gi meg en sann garanti,

slik at jeg tør å satse det som mangler 

Vårt forhold lider og sjangler

Under min tvil og veldige krangler

Vær snill og forstå, vis meg din kjærlighet 

ved å aldri la meg gå

 

Jeg lover!

#Dikt

Lånt men læll

When I give, it does not come with strings

I`m not keeping track of what you owe me

When I give, I choose to do so whitout ulterials motives.

I give because I`m genuine.

I give because I know what it`s like to be whitout

To long for and be ignored

To speek and not be heard

To care for and have nothing returned

When I give it`s because I get it

It`s because I know the value in what I have in my heart.

And I refuse to let the world stop me from sharing that.

But, when tings starts being taken for granted

When you no longer appreciate my sincerety

I wont swicth, I wont get angry and I wont be spitefull

I`ll just get smart and I`ll change your role in my life

Because when I give I`m all in

But when I`m done… There`s no looking back!

 

#Budskap #Sannhet

Dikt

Kast ikke dine perler for svin,

legg beina på bordet,

ta deg et glass vin

 

Syng en sang om det som var,

innse – du var neppe klar

bruk nå det lille vettet du har

 

Det kommer, det kommer,

når du er ferdig å være sær,

da kommer keiseren i all sin prakt med – nye klær 

 

Og solbriller fra Louis Vuitton!

 

#Dikt

Dikt

Har du vært på rall og fått i deg for mye av djevelens drikke?

Jaså, du sliter med hikke?

Du skjelver og skvetter

Hør godt etter,

du høster det du sår, hva gjorde du  i går?

 

 

#Dikt

Løøøøp, den ringer!

Denne saken bringer frem mange søte minner! Kan ikke si at designet er noe å skryte av, eller at den yter minnenes verdi noen rettferdighet. 

Jeg kan huske da denne inntok heimen. I min spede barndom. Det var en finurlig greie, som egentlig ikke var av stor betydning. Ikke for meg i allefall. Jeg forstod ikke verdien før jeg kom i tenårene og byttet ut min interesse for dukker med gutter

Min bror, var to år ute før meg og han var stadig i telefonen med en eller annet man kunne høre knisingen fra. Guuuud så teit altså! 

Etterhvert så tror jeg alle hadde hver si mening i hvorfor denne var så viktig. Om de innrømte det eller ikke. Så var reaksjonen når telefonen ringte, hysterisk og vitnet om en viss verdi.

For når droget ga lyd fra seg, skrikende og usjarmerende! Da slapp absolutt alle det de hadde i nevene og løp som om det skulle stå om livet, for å være den som rakk og ta den. Katten og hunden  fulgte jaggu etter de også! Det kunne være rundt middagsbordet, i julegaveåpning, midt på natten, mens man stod i dusjen osv.. Ja i det hele tatt, ingen situasjon var viktigere om den ringte. Dette roet seg heldigvis.

Gøy å se vidunderet igjen!  

#Nostalgi #Minner

 

Dikt

Lukk øynene igjen, sov – sov nå

Unødvendig og ut å gå

fri for sigaretter?

Javel, og du tror at viljen gir etter

 

Du er svak, ingen tak – ta grep

kan du ingen knep?

Snus sier du,

er du gærn, da har du ingen ærn!

 

Få på deg klærne, 

ut og gå, det var ingen andre råd

Det er ingen som ser deg i nattens mulm og mørke

Og ingen aner noe om din tørste

 

 

7/11 neste stopp!

#Dikt