Han var en staselig kar, min kjære far
Svart i håret, mørk i huden, sannelig den reineste guden
Sang, hestekrefter, fart og musikk – det er minnene jeg fikk
Den strengeste av dem alle, det var bare å la seg falle
Sterk som en bjørn, våken som en ørn – det var ingen som tok han i håndbak for søren
I mine tenårsdager var det ingen som skulle i nærheten av hans datter, det hjalp ikke med latter
Dødsalvorlig med hagla han stod, og ventet til hver en eneste gutt dro
Dette var prinsessa i hans rike, her måtte alle andre vike
Ingen verdig vinner for meg, det var bare å lure seg
En dag jeg oppdager no, hva skjer nå mon tro
En liten pike med str. 36 i sko, sa hun var gravid – og tenk han lo
Skal du bli mamma, 48 kilo du veie på ramma
Månedene gikk, jeg en sønn fikk
Pappa var kjempe glad, over å tittelen bestefar ha
Men jenta var kjapp, og gud vet hva som glapp
I allefall måtte han ta seg en trall da budskapet var – du skal igjen bli bestefar
Enda en sønn til verden kom, pappa ble mer og mer from
Ordnet og fixet hva det måtte være, sykkel til guttene uten å tvære
Men så en dag var det stopp, hjertet hans ga opp
Men heldig er jeg alikevel, jeg hadde en far som ba meg om å alltid være meg selv
#Dikt #Pappa #Død #Minner