Dette kan bli et morsomt innlegg, jeg vet hva jeg ønsker å formidle og spørsmålet blir om jeg kan klare å få det til? Here I go 😉
Altså, nå er ikke jeg en gammel dame med stivbeinte og fastbankede meninger eller tanker. Men jeg flyter ikke med strømmen og heller ikke mot for den saks skyld. Fordelen med det, tror jeg selv, er at jeg ofte reflekterer over sammensetninger, sammenhenger, årsaker, konsekvenser og påvirkning. Blant annet!
Jeg er for åpenhet i samfunnet, informasjons flyt, offentlige debatter osv. Men, jeg skulle ønsket å begrenset eller tonet ned flere aspekter ved dette. På en måte så tror jeg vi maner frem endel situasjoner ved å hele tiden ha det i fokus. Vi lager show av alvorlige problemer der vi, muligens ubevisst, “ufarliggjør” ulike sider av livet. Jeg tror dette skaper en mindre terskel for hva vi kan gjøre, og holdningen vi har til våre liv.
Utviklingen på enkelte områder som peker seg ut, er ting som eksempelvis, i mine tenårings dager ikke var et spørsmål. Det kan være vi viste om “det” men det var kanskje ikke aksept for det, så da uteble det. Et eksempel kan være silicon som var utrolig populært blant de store stjernene. Men det tilhørte de, en helt annen verden. I dag, så betaler foreldre for silicon til jenter som ikke er ferdig i puberteten engang. Jeg syns jeg ser min far skulle gjort det for meg! Hadde jeg spurt, så ville jeg nok fått så ørene flagret og vel så det!
En av grunnene til at det i dag er vanlig, er helt klart at det er alminneliggjort gjennom media. Vi hever ingen øyebryn over at jenter i dag har et utseende som kanskje er laget av kirurger og kosmetikk industrien.
Det skaper forventninger, og tanken er at vi bare fixer på det. Resultatet blir vår søken på det perfekte utseende. Og se hva det har gitt oss, et gjeng med freaks of nature! Hvordan kan man overdrive plastiske operasjoner og diverse fillinger i ansiktet når man vet hva resultatet kan bli? De ser ikke ut i måneskinn, men fortsetter likevel. Hadde jeg vært mann og våkner med disse usminket så hadde jeg rømt sengen og aldri sett meg tilbake. Tragisk men akseptert! Hvorfor, et vannvittig mediafokus som gjør at vi venner oss til det.
Matprogrammer i alle varianter, der det kommer frem at folk ikke kan koke tevann engang. Det gjør meg skremt når det også kommer frem at de oppdrar og har ansvaret for barn. Kostholdet er viktig! I dag er det ikke noe vi lurer på når det gjelder det. Likevel så lever vi et så hesblesende liv at vi sverger til ferdigmat og halvfabrikata. Grunnen er at dette er lettvint og akseptert. Det er det vi foretrekker foran hjemmebakt brød og middager som tar tid men er lager fra bunnen av. Vi har ikke engang tid til å handle inn råvarer lenger, det kan du få levert på døren! Det aller verste er at vi lovpriser dette, uten å tenke over hva konsekvensene kan bli. Jeg tror ikke dagens moderne barn engang kan koke det tevannet foreldrene kunne, om bare noen få år. Hvorfor? Fordi det er fantastisk å slippe unna den biten med stress! Livsstilssykdommer, vitaminmangler og en kropp full av kunstig tilsatte stoffer og konserveringsmidler som vi enda ikke vet alt om – ligger å dufter i fremtiden som erstatning for hjemmebakt brød. Så Hellstrøm, hvorfor er du sjokkert når du kommer i et hjem der tevannet er en utfordring å få kokt?
Så har det som er av det mest morsomme. Jeg kan ta et utgangspunkt i Sinnasnekkeren. Hva faen er dette for et program? Her har vi altså en snekker som løper rundt som en psykolog, og pisker folk igang til å ta tak i sitt eget liv! Fy flate, er det virkelig så galt fatt med folk? Det står voksne mennesker, på sammenbruddets rand, som har tatt seg vann over hodet og griner sine bitre tårer på tv! Helt til supermann kommer ut av intet og redder hele familien, og naboene med.
Luksusfellen, samme sort!
Hva er det vi egentlig gjør? Vi lager underholdning av selvsagte ting man burde tilstrebet seg å takle. Istede så vandrer vi rundt som hodeløse høns og venter til supermann kommer innom og hjelper til. Før det skjer så har vi lært våre barn at det å ha det enklest mulig i hverdagen er det viktigste. Søk alltid etter de enkleste løsningene. Konsekvenser er ikke viktige. Ansvar? En annen dag!
Jeg tenker på mine besteforeldre. De jobbet og sleit hele sitt liv, hadde alt de trengte – sikkert ikke alt de kunne tenkt seg, men de var fornøyd så lenge de hadde et utgangspunkt for å leve et godt liv uten de helt store kongelige dagene.
Vår streben er i dag på helt andre premisser! Det er andre verdier som gjelder. Vi jobber oss hjel for at vi skal ha det lettest mulig, og vice verca! Investerer i ting vi ikke har tid å bruke. Skaper oss selv kunstige behov, som vi slett ikke trenger. Vi får aldri nok penger fordi det stadig dukker opp noe vi må ha. Våre barn får forståelse der de burde blitt irettesatt. Voksne løper fra sitt ansvar når det gjelder hus og hjem, og det ser ikke ut til at de forstår hva de gjør og hvilke signaler de sender til barn.
Jeg tror nok at slike programmer har en viss underholdningsverdi, der man kan se hvor galt fatt det har blitt. Men vi må også være klar over at alle ting som vi ser, påvirker oss. Og i disse tilfeller er det slik at man underbevisst kanskje jobber litt mindre i slike situasjoner som leder frem til den katastrofen, fordi det er en allmenn aksept og forståelse for dette.
Bare tenk tilbake på hvordan ting utvikler seg fra å være noe vi fordømmer, for i neste øyeblikk gjøre det selv! Det skjer ikke uten at din underbevissthet er påvirket på en slik måte at du finner det forsvarlig og med det tøyes grensene.
Jeg snakker her om en generell samfunnsutvikling. Selvsagt er ikke alle slik, og noen ganger går det galt av helt andre årsaker enn det jeg har nevnt. Likevel er det en påfallende sjargong man både ser og hører om hver dag. Jeg føler med de som havner utenfor, bare så det er sagt. Men å lage underholdning av det, som igjen er holdningsskapende og sender ut signaler man ikke tenker over, det syns jeg man burde tenke litt over.
“Jeg har ikke noe valg og må ha to jobber, for å kunne ha mitt barn i barnehagen!” Javel… Dette burde jo få noen bjeller til å ringe et sted i det fjerne, eller?
Det er muligens på tide at vokste tar sitt ansvar å viser barn hva det vil si å være voksen, og det er i allefall ikke å sutre i etterkant av en hendelse der konsekvensen var åpenbar.
Det å bli voksen er å ta sitt ansvar, og lære seg konsekvensene for det man gjør!
Jeg er ikke perfekt men det koster meg mindre å skrive om dette enn om ting som gjør at vi kan fortsette å fraskrive oss ansvaret i eget liv!
Besøk gjerne min fb side, liker du den vil du kunne få oppdateringer om når jeg legger ut nye innlegg.
https://www.facebook.com/lillja.blogg
#Blogg #Ansvar # Utvikling #Samfunn #Oppvekst #Verdier #Underholdning