Tenk over hvem du mobber, mishandler og neglisjerer!

Det finnes en form for mishandling, neglekt og mobbing man sjelden snakker om, definert som det! Og når man gjør det så er det små utdrag der det er mere eller mindre ubevisst. Det gjør den ikke mindre vond å takle, eller å få slutt på for den del! Og den er nok like utbredd som all annen mishandlng og mobbing. Kanskje t.o.m mere utbredd?

Det er mishandlingen og mobbingen av deg selv! Du selv, er din værste fiende fordi du vet hvor du skal gå til angrep og det er der det svir mest! Noen mennesker er eksperter på å legge seg selv noen hakk under alle andre når det gjelder prestasjoner. Ikke nødvendigvis på en slik måte at andre merker dette, men en stille mishandling og mobbing som vi bare kan ane rekkevidden av, og se små utydelige tegn. Denne form mobbing har mange ulike måter å opptre på, og det er ikke alltid man skjønner at det er nettopp mishandling og mobbing det handler om.

Når livet ditt, i stor grad, blir styrt av dine negative og nedlatende tanker om deg selv så er det mishandling på høyt nivå. Tankene dine fanger deg og du kan gå inn i et mønster der du blir fastlåst, og som du kanskje ikke evner å komme ut av. Vi kjenner alle hun som aldri er fornøyd med seg selv, som bare klager og lever i en engen verden av destruktive tanker. Vi vet også at etter gjentatte forsøk, ofte over år, så ser det ikke ut til å ha noen effekt av oppmuntringer og støtte. Ved at hun fastholder på dette og ikke vil forstå hva hun gjør så blir hun tilslutt en så stor belastning at folk trekker seg unna henne, og hun får på en måte rett når hun oppdager det. For hun har jo ingen verdi, og fortjener ikke venner. Hun lytter iherdig for å finne bekreftelser på sin egen utilstrekkeliget, og hun får det. Det sørger hun for, med å vri om det meste til å handle om negativitet.

Det å neglisjere seg selv til fordel for alt og alle er en uheldig spiral om kan gi store ringvirkninger når det gjelder hvordan du vil bli behandlet av mennesker rundt deg. Om man aldri sier nei, eller gjør ting utelukkende for seg selv så vil du utad gi et bilde av at du er en som ikke “trenger” noe! Og av den grunn så vil du heller ikke få noe! Om noen spør deg så kommer du ikke til å si noe, og med det fortsetter denne runddansen.Du blir tatt som en selvfølge fordi du ikke stiller noen krav i ditt miljø. Dette er du fullstendig klar over men velger og overse det mens du innvendig ønsker noe annet. Alle dine relasjoner er uten symmetri og likevekt. Altså, veldig behagelig og givende for andre, du gjør alt for dem, og ingenting verdt for din del. Du forlanger. forventer og krever ingenting – og det er det du får! Ingenting! Under dette kommer også den fysiske delen av neglekt der du ikke tar vare på deg selv ved å la deg forfalle på alle måter! Du unner deg aldri noe som kunne gitt deg en glede. Ikke klær, mat, frisør og annen egenpleie! Alt går på nødvendigheter og om du absolutt MÅ ha noe!

Alt dette vil jeg kalle mishandling, neglekt og mobbing. Resultatet og konsekvensene er nokså lik om det hadde vært noen andre som stod for dette. Mindreverdighetkomplekser, lavt selvbilde, liten selvtillit, redd, og ellers det som følger med! Jeg tror det er lettere å gjøre noe med et problem i denne gaten som kommer utenifra, for innvendig så har allerede mørkets fyrste fått grobunn og etablert seg. Jeg sier ikke at der er umulig men vanskelig. Dette er livet slik du kjenner det, på en måte så kan man si at alt man ikke kjenner til er skremmende. Og en annen måte å tenke og leve på kan derfor oppleves som skremmende, og det kan også være med på å holde deg igjen. 

https://www.facebook.com/lillja.blogg

#Mobbing #Mishandling #Blogg #Selvbilde #Selvtillit #Selvet #Fiende

Kjære statsminister, sy igjen høna di!

Jeg skriver “kjære” med en bismak! Har det endelig tippet fullstendig over for institusjonen Norge? Hva i alle dager er det som skjer? Her har man snakket, snakket og snakket i årevis om omskjæringen av både jentebarn og guttebarn. Vi har fordømt det og jobbet imot denne rituelle handlingen som må kunne sies å gjøre en alvorlig inngripen i et menneskets liv, av negativ art!  Vi har brukt penger for å forhindre dette.

Hvordan i huleste kan man da gå inn og åpne for at disse rituelle handlingene ikke bare skal kunne skje på norske sykehus etter 1. januar, men vi skal t.o.m betale for dette. Staten tar regningen! Fy f….  Det er latterlig fordi dette kommer til å bli en prioritert sak, som koster og som vil gå ut over andre medisinske nedprioriterte områder, som ikke kommer inn under ventelistegarantien! Selvsagt er ikke dette det viktigste, det er barna som ikke kan velge selv.

Du har kanskje ikke fått med deg at mange av de guttebarn som ble omskjært for mange år siden nå gjør ulike grep for å få tilbake den naturlige formen. Følger det med en angrelapp for disse barna som kanskje i voksen alder ønsker å gjøre noe med dette? En garanti på at om de ikke ønsket det, får feilen rettet opp der staten betaler oppreisning og plastisk kirurgi? 

Hva som gjøres i andre land, på ulike kulturelle og religiøse grunnlag, er meg revnende likegyldig. Folk må gjøre som de vil, og jeg har ingen bakgrunn for å kreve eller fordømme hva andre lands tradisjoner er. Men dette burde vi i Norge ikke akseptere og legge tilrette for, av våre kulturelle og moralske verdier. Men vi har vel ikke så mange av de menneskelige sidene igjen i denne regjeringen!? 

Forresten, takk for at vi nå kan få se boksing på tv, spille poker og kjøre litt friere på vidda med snøscooter! Noe bra har dere jo kommet med. Oh, jeg glemte nesten forbedringen av nav systemet! Jeg er rystet langt inn i sjelen!

Kan ikke du, Erna, åpne showet med å sy igjen høna di 1 januar, bare for å vise din forståelse og empati for de omskjærte! Du har jo sånn omsorg og omtanke for dine medmennesker så det er vel ikke for mye å be om?! Dessuten det kan jo også være startskuddet for omskjæringen av jenter og! 

Herreminhatt!

http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2014/12/29/214766/lovlig-poker-billigere-hybrid-og-dyre-poser

https://www.facebook.com/lillja.blogg

#blogg #politikk #omskjæring #gutter #idioti #stat #statsminister #nisseland 

 

Bør få frem latteren.. Versågod!

Det er befriende og viktig å le. En god latter smitter og et smil kan gjøre en dårlig dag litt bedre. Jeg ler mye og høyt til tross for at latteren min ikke er den mest sjarmerende i verden! Men det er ikke viktig, le med den latteren du har tenker jeg. 

Jeg har skrevet endel innlegg der meningen har vært å hente frem latteren eller smilet til leserne mine. Til tider har jeg truffet noe i noen og har fått positive tilbakemeldinger på det. Humor er en veldig individuell greie, og kan være vanskelig å uttrykke uten at man kan spille på kropps språk, mimikk og stemmen.

Noen av innleggene var slett ikke skrevet med tanke på at de skulle være morsom, men de ble det. Ikke uten grunn! Les selv, og mange ganger er kommentarene like morsom.

Så, da tenkte jeg at jeg skulle dele noen av disse innleggene igjen, i tilfelle du ikke fikk de med deg. Det finnes mange andre innlegg i samme “gate” i arkivet. 

1. http://lillja.blogg.no/1409742703_hvordan_vaske_kuksinn.html Kan jeg si en av de beste? Her prøvde jeg ikke å være morsom engang 🙂

2. http://lillja.blogg.no/1397557291_dagens_outfit.html Som en motpol til alle outfit innleggene 🙂

3. http://lillja.blogg.no/1408830398_ryk_og_reis.html Det var her David kjøpte ølet 😉

4. http://lillja.blogg.no/1419579982_du_vet_du_e_i_nord_nr.html Galskap satt i system 😀

5. http://lillja.blogg.no/1405257673_den_dagen.html Hverdagshendelser sett fra en litt annerledes synsvinkel.

Håper noen av disse kan få deg til å trekke på smilebåndet. Ha en helt fantastisk dag 🙂

https://www.facebook.com/lillja.blogg Lik gjerne siden min!

#blogg #lesere #humor #latter #moro #lystig #humør #kavalkade

 

Bloggere selger sjelen sin, for dine penger…

Tja, er ikke alle i utgangspunktet det da? Hva er det som er så forferdelig med at en blogger tjener penger på sine skriblerier? Noen lever godt på bloggingen sin, men man skal være klar over at det gjelder svært få, når man tar i betraktning hvor mange mennesker som blogger.

Du kan selvsagt tjene på reklamen på sida di, som regel er det snakk om betaling i produkter og ikke i reine penger. Eller du får sponset publisitet mot at du skriver noen innlegg om f.eks en reise, velværeprodukter, slankeprodukter osv.

De 20 beste, uavhengige bloggerne på blogg.no kan, om de vil, ta ut det jeg vil kalle en symbolsk sum hver månde de er blant de 20 største. For å ligge i teten her så er du avhengig av lesere, sponsorer og ikke minst publisitet. Og det er ingen enkel sak, og det kan koste deg selv ganske mye penger om du vil forsøke å stå helt uavhengig.

Når det er sagt så er det mange som blogger uten tanke på å tjene på det. De aller fleste gjør vel det igrunnen fordi veien til toppen er lang, hard og vanskelig. Alle vil ha lesere, tror jeg. Men, det er forskjell på 50.000 og 500. For å si det slik så tror jeg 500 lesere er litt mer komfortabelt! 

En annen ting er at, som blogger legger du deg lagelig til for hugg. De som hugger i denne sammenhengen har jo misforstått noe veldig. En blogger er ingen journalist eller en anerkjent forfatter – men et menneske som finner det interessant å uttrykke seg skriftlig. Man trenger hverken ha god fantasi, holde seg til sannheten, unngå retusjerte bilder eller være god i norsk – hverken når det gjelder grammatikk eller det og ordlegge seg korrekt. Likevel opplever man en kritikk som hører til profesjonelle skribenter når det gjelder valg av tema og validitet. At noen går inn å leser en blogg med den tanken at dette er seriøs nyhetsformidling får falle på deres dumhet! I tillegg kommer beskyldningen om at man jukser med bilder, og skriver kun for penger!

Ja, noen gjør nok det! Men ikke alle. Men om alle gjorde det for penger, hva var så problemet? Er dere virkelig så skrekkelig opptatt av om noen skulle tjene på dette, så var det verdens undergang? Veldig ofte ser en kommentarer der det skrives “hun/han er bare ute etter penger”! Hva for noe tull er dette? Hvor kommer det fra? Ofte er det mennesker som er hyppigst innom å leser blogger som skriver det.

Du skal ikke tro at du er noe! Vet jeg hvem du er i privaten, så kan jeg gjøre deg til latter, le og påstå at jeg ikke leser blogger og i allefall ikke din! Det er noe flaut over det å skrive blogg og lese den, da er det tryggest å hånliggjøre det! Stakkars lille menneske 🙂

Vel, tilbake til penger. Det er mange bloggere, som kanskje i kjedsomhet begynner å blogge. Folk som er uføretrygdet, ute i permisjon, arbeidsledige og sykemeldte. Her settes det mange begrensninger for hva du kan tjene på blogging. Du har ikke lov til å ha noen inntekt så lenge du er sykemeldt f.eks. Arbeidsledige vil bli trukket i dagpenger og det er umulig å beregne timer du bruker på bloggen for å holde deg innenfor regelverket. Jeg har ikke hørt om noen som har sagt opp sitt arbeidsforhold for å leve av blogging! Altså, bare her er det en stor gruppe som faller utenfor det å kunne heve lønn av dette!

Det er gøy å blogge, man pirker litt under overflaten på hva som rører seg i mennesker. Det er ikke alltid pent det man ser. For min del så driter jeg en lang marsj i hva folk måtte ene og tro om meg. Jeg vet at alt jeg skriver om er gjennomsnittlig og slett ikke spesielt.

Mitt såre punkt er min sønns hjertetransplantasjon. Han kunne, om legene hadde tatt han på alvor, vært en frisk gutt i dag. Det er han ikke, og han kommer mest sannsynlig aldri til å kunne bli det heller! Når man leser om hans sykdom, Dilatert Kardiomyopati, så er det, det første en lege burde sjekke når det kommer inn en gutt i begynnelsen av 20 årene som aldri har vært syk før, med helt klare symptomer på hjertesvikt. Dette er også som regel det unge friske mennesker plutselig dør av, de faller om på fotballbanen osv. Vel, i hans tilfelle var det ingen av de 7 legene, han var innom, som trodde på han når han sa hvor syk han var! Resultatet er forferdelig! Det er for seint for Steffen, men kan hans og min historie, redde en eneste gutt, slik at en familie unngår dette – så skal jeg gladelig tåle å bli ledd av, hånet, jeg skal eksponere mitt innerste for hele verden, både sorger og gleder – det er mitt mål med denne bloggen! Det er også min måte å vise min takknemlighet overfor de legene som reddet han, og den familien som donerte bort sitt barns organer. Jeg føler vel at dette er det eneste jeg kan gjøre! Jeg gjør det frivillig, og uten betaling. Likevel, opplever jeg at folk stiller spørsmålstegn om historien er sann, det påstås at jeg bruker min sønn for å tjene penger, og det finnes selv de som ler av dette! Er det jeg som bør være flau, eller er det kanskje andre? Måtte det i dette tilfellet ikke finnes karma, for jeg unner virkelig ingen en slik opplevelse.

Så neste gang du får lyst å analysere en blogger, tenk litt over dette! Det er ikke alle som bare er ute etter penger!

Ha en fin dag 🙂

Følg gjerne min fb side: https://www.facebook.com/lillja.blogg

#blogg #lesere #bloggere #penger #intensjoner #organdonasjon #familie #mamma #sønn #hjerte #transplantasjon #hjertetransplantasjon

 

 

 

Det kom en bølge…

Det slo ei bølge inn over land,

så stor og mektig – der den tok med seg både hus, barn, kvinne og mann

Rasert og øde,

mørkt og trist med så mange døde

Stakkars mennesker på leit etter sine kjære,

nå så fjerne men likevel så nære

 

En mor måtte slippe sitt barn i døden, bølgene hadde talt

jeg kan bare ane hvor jævlig og galt

Han vinket farvel til sin elskede venn,

i visshet om at de aldri skulle sees igjen

Adjø til gleden og freden,

for mange år – hengitt til sorgen og den store vreden

 

Hvor er det rettferdighet i dette,

hvem sin skyld og hvem kan vi hudflette

Der er ingen å klandre, ingen å tilgi

her må vi slippe tanken på bitterhet, den kan gjøre oss fri

Men å minnes tragedien med alle de døde,

er viktig og vil skape håp om fremtid og føde

 

Jeg sender mine tanker i dag,

til de land som opplevde dette sinnsyke ubehag

Måtte deres tanker på ny,

våkne til en vakker morgengry

Der de minnes sin kjære tapte hustru, mann og barn,

som de mistet til dødens store fiskegarn

 

#blogg #dikt #minnes #tragedie #asia #tzunami #døde #overlevende #grusomt

Sympatihat, lojalitet og vennskap!

Lojalitet! Et viktig begrep når det gjelder vennskap, det å være støttende, vise forståelse og sympati. Essensen i et vennskap, eller en hvilken som helst slags relasjon, vil mange si, inkludert meg! Men hvordan denne lojaliteten skal komme til syne eller hva den skal komme til uttrykk i, kan være meget forskjellig fra person til person. 

Jeg har mine tanker om hva lojalitet betyr for meg, og andre sine. Et vennskap som består har ofte en felles forståelse av hvilke verdier som legges i bunnen av det, selv om en kan mene ulikt i utgangspunktet.

Når jeg ser på de venner jeg har og som har vært der en tid, så ser jeg hvor forskjellig de som mennesketyper de er. Alle liker ikke hverandre eller har noe med hverandre å gjøre, utenom gjennom meg. 

Da jeg feiret 30 års dagen min satt jeg med et lite dilemma, hvem skulle jeg be og hvem kan være på fest sammen? Denne kabalen fikk jeg ikke til å gå opp så jeg gav opp og inviterte de jeg hadde lyst til å invitere, uten tanke på hvem som likte hvem. Det gikk helt fint, og jeg lærte noe viktig.

Jeg har mange forskjellige venner og venninner, mange av de så ulike at det ville blitt en “naturlig” kræsj om disse måtte omgås hver dag. Det samme kan man si om mine venners venner, det er endel jeg ikke finner tonen med. Her kommer det jeg vil si er en viktig del av det å være lojal. Det er å se forbi seg selv og verdsette vennskapet foran egne følelser og tanker for en person som også er en venn av din venn. Å sette en venn i en vanskelig situasjon fordi du ikke liker en person som din venn liker, er ikke bra. Om jeg ikke liker noen, så er det jo galskap om mine venner, i lojalitet til meg, ikke skulle like noen grunnet meg! Det er en misforstått lojalitet, ikke minst så er det tullete. 

Dessverre så er det endel som er slik. Voksne mennesker! Man ser det etter, f.eks skilsmisser, man tar parti i en sak som egentlig ikke vedkommer så mange andre enn de det gjelder. Til tross for det så deler venneflokken, familien og andre “nære” seg og velger “side”. Hva er det for noe? Man skal altså miste mennesker man har en god kjemi med på bakgrunn av noe som ikke burde påvirket et vennskap. Jeg mener ikke at man skal ha samme forhold til ex svigerfamilie og slikt, men det må da gå ann å finne en mellomting vel?

Venner som er lojale og samtidig har respekt for deg og andre mennesker klarer å forholde seg normal. Avstander blir naturlige og ikke påtvunget fordi de skal sympatisere med deg. Beslutninger taes på grunnlag av hva som er faktiske forhold og aktuell for deg, og ikke på bakgrunn av mine tanker og ideer. 

Å være lojal mot en venn er også å være lojal mot seg selv, og våge å stå for det! Det er værre å balansere et uvennskap enn et vennskap. Det betyr ikke at man ikke kan ha både empati og sympati for noen. Det betyr at man skiller pest fra kolera, og gjør sitt for å opprettholde fred på jord <3

Alle mine venner fortjener min lojalitet, og det betyr at de vet at jeg ikke sympatiserer med noen som måtte ha noe imot de. Jeg står for hva jeg mener og tar utgangspunkt i det! Jeg hopper ikke i havet om alle andre gjorde så 🙂

Lik gjerne min fb side: https://www.facebook.com/lillja.blogg

#blogg #vennskap #sympati #empati #respekt #venner #lojalitet #lojal 

Penger, og paradokser…

Penger, om du har de eller ikke, er et evigvarende tema. Folk har et ulikt forhold til de, og noen styres i større grad enn andre av de. Penger er viktig, ingen tvil om det! Likevel så er det ikke alltid at de problemer vi tilegner penger, er pengene, men heller du selv!

I noen av livets største paradokser er pengene hovedaktør, synes jeg da. F.eks hvor ligger fornuften i det å ha to jobber for å kunne betale en barnehageplass! Eller det er argumentet i allefall. Er det i virkeligheten slik det er om du studerer saken litt bedre? 

Om det er slik så betaler og jobber du deg unna samvær med ditt barn, og av hvilken årsak egentlig? Fordi du lever på en slik måte at pengene ikke strekker til og du pålegger deg selv et regime som ikke virker veldig gjennomtenkt eller applauderbar! Hvem setter føringer for hvordan ditt liv skal være? Naboens flotte BMW? Merkelær? En status du ikke har, men ønsker?

Mange har et liv som vitner om en hodeløs rekke av nødvendige “måer og skaller” som må være tilstede for at en skal ha det bra. Det å kunne matche et samfunn vi stadig klager over men som vi jobber helsa av oss for å henge med i, synes å ha en høy prioritet. Det har nesten blitt slik at familiære verdier må vike til fordel for fasade og status, det viktigste er hvordan du oppfattes i samfunnet. Vi har skapt oss selv en verden, av kunstige behov, vi ikke klarer å henge med i uten at det går på bekostning av viktige og nære ting.

Det finnes også en type mennesker som anser seg selv som så eksklusiv at de lar være å kjøpe noen tilsvarende men billigere produkt, om de ikke har råd til de mer kostbare produktene. De snakker om kvalitet med stjerner i øynene og avslår gjerne tilbud som kunne vært overkommelig og vel så bra. Hvorfor? Hva har skjedd?

De samme typene kan, om de får litt penger til overs, kjøpe noe som er skikkelig dyrt og helt unødvendig. De ofrer gjerne en uke eller to med 0 kroner til mat for å kunne ha denne tingen. Sorry mac, men jeg kan ikke finne noen sympati for deres dårlige økonom når de i ettertid klager over hvor dårlig råd de har. Det er jo tragisk! 

Hva får et voksent ansvarlig menneske til å unnskylde seg selv og sin idioti, med å kjøpe noe de ikke trenger, på bekostning av noe annet med penger de egentlig ikke kan avse? De kan si de fortjener det! Fortjener hva da? Enda en mnd med elendig råd? Noen kan være skyldig både offentlige og private instanser penger, som de gir faen i å betale tilbake, samtidig som vi kan se at ferieturer, restaurantbesøk og annen luksus, de ikke har råd til blir prioritert. Det må da vel være måter å kose seg på som ikke innebærer at du blir enda mer skakk-kjørt vel? De tar seg råd! Greit å ta seg råd om du virkelig kan avse de pengene, om ikke så er det et heller dårlig valg!

Slik kan en fortsette i det uendelige med penger som ikke er der men likevel brukes. Enkelte lever miserable liv der de aldri når opp til et nivå der de finner tilfredsstillelse i den tilværelsen de må leve under. Istede for å tilpasse seg, og kanskje legge gleden i noe annet enn i de pengene de ikke har, velger de å “slite” både økonomisk og psykisk. Gjennom et helt liv, aldri har de hatt nok å rutte med, ikke har de kunnet gjøre det de vil, de har måtte forsake altfor mye – det er gjennomgangslåten. 

Jeg syns dette er et luksusproblem. Hva er det du forsaker ved å ha dårlig råd? Materielle goder som du egentlig klarer deg uten. Jeg tenker at rikdommen i et liv ikke ligger der men heller i de menneskelige variasjonene du kan nyte så mye du vil uten at det koster deg en krone! 

Jeg tror også at veien mot en bedre økonomi ligger i å forsake materielle ting så lenge de ikke er nødvendige! Det finnes selvsagt en grense, jeg mener ikke at man ikke skal kunne feire jul eller bursdager. Har man barn så kommer dette under nødvendig. Men, det er fullt mulig å feire på et lavbudsjett, og holde seg unna stortrommen! Ferieturer behøver heller ikke å være så dyrt at det er uoverkommelig å gjennomføre uten at man går en vinter imøte med et stort minus. 

De fleste jeg kjenner lever akkurat slik, etter hva de kan forsake og ikke. Når de unner seg noe så er det fordi de har spart og lagt av til prosjekter som koster og som de i utgangspunktet ikke hadde hatt råd til uten videre. Likevel henger de med med i det meste, og deres barn mangler ikke noe. 

Jeg snakker her om ytterlighetene. De som aldri kommer videre eller makter å bedre sin økonomi fordi de er opptatt av penger de ikke har. Når de endelig får noen kroner til overs er det fest i tre dager, og så er det å deppe de restrerende 27 dagene i måneden. Hva med å tenke litt annerledes? Når du ser at ditt levesett ikke bedrer noen ting så må du kanskje søke andre alternativ!

https://www.facebook.com/lillja.blogg

#blogg #økonomi #penger #innsikt #forståelse #status #livskvalitet #spare #forsake 

Nydelige kontraster

Kontrastene nord – sør! Øverste bilde er tatt rett over Oslo, ikke mye som tyder på vinter selv om man kan ane litt snø her og der. Så har vi parken ved Domkirken i Kristiansand. Bildet tok jeg dagen før jeg reiste hjem til Kirkenes. Grønne plener i strålende solskinn! Helt nydelig. Så, kommer jeg hjem, til Kirkenes og vinter! Fantastisk. Været her hittil har vært akkurat som det skal være på denne tiden, snø og opp til 16 kuldegrader. Bare fresht! Det siste bildet måtte jeg bare ta, rim på bakken på Kjevik den dagen jeg reiste hjem, joda, vinter i sør og 😉

En ting er i allefall sikkert og det er at det blir hvit jul på meg, i år også!

Ha en god dag alle sammen 🙂

#blogg #vinter #nord #sør #kontraster #bildedryss

Ribbe med variasjon!

Juleribbe, min desiderte favoritt. Ikke bare i julen men når som helst ellers også, nesten i allefall! 

Jeg har min måte å tilberede ribben på, og jeg varierer gjerne. Når ribbemiddagen står for tur i mitt kjøkken så lager jeg så stor ribbe som mulig, nettopp for å kunne ha den i flere varianter og etter behov. Her er noen tips til hvordan jeg kan bruke ribbe som basis for et måltid, håper du kan finne noen tips her:

1. Julemiddagen:

Stor og rimelig tykk ribbe med moderate fettmengder. Krydret med salt, pepper, grillkrydder og en urteblanding. Dette har trukket i 6-7 timer. Først damper jeg ribben med svoren ned mot et vannbad i ovnen ca.40 minutter. Ribben “blåser” seg veldig opp, og svoren blir lettere sprø. Så snur jeg den og steiker videre. Når ribben er ferdig setter jeg på grillelementet, som jeg har på full guffe, der jeg sitter ved ovnen for å ta den ut i rett øyeblikk. Dette går fort. Svoren er da så sprø som den er mulig å få blitt. Har aldri feilet!

Tilbehøret her er: Mandelpotet, rosenkål, surkål, tyttebær og ribbefett. Får jeg dette på julaften er jeg storfornøyd!

2. En annen variant av samme ribbe:

Hva er vel bedre enn en deilig “restemiddag” av ribbe? Her skjærer jeg bort svoren, om den ikke er spist opp da, og deler ribben i passelige biter. Lager brunsaus fra bunnen av og har i løk. Koker ribbestykkene i sausen og serverer med kokt potet, surkål og tyttebær.  Det hender jeg også lager en gryte av det samme som over bare at jeg da har grønnsaksblanding evt. gulrot, rosenkål og potet i. Alt i ett på et vis. 

3. Kald ribbe over brødskiver og majones. Maldonsalt og pepper, og agurk, evt. annet garnityr.

Jeg er ingen øldrikker, men til ribben kan jeg gjerne ta meg en øl!

Nå er det bare å glede seg til julemiddagen! Og restene av den 😀

#blogg #mat #julemat #jul #julemiddag #ribbe #rester #restemat