Sardinia, Italia

Sardinia e en øy som kan være værdt et besøk dersom man ønsker en rolig og laidback ferie. Som par eller venninner på tur. Ahlgero e byen vi va i, en relativt grei by som da e kjent for den store bymuren som sentrum e rammet inn av. 

Det italienske folket e et livlig folkeslag, dær du må regne med overdreven gestikulering og høye engasjerte samtala med hele storfamilien samlet til bords. Et hyggelig og ikke veldig masat folkeslag. Øya har et høyt prisnivå, og italieneran tar vare på sine og går du på stranda, så tilhører de første tre radene med solsenger italieneran sjøl. Dæm betale seff ingenting, det e det vi turistan som gjør. Litt i overkant av ka det e værdt, vil æ si! Høyt prisnivå og noe jetset prega! Shopping av mærkeklær til tja, greie prisa.

Selv om det følger endel historie ifht denne bymuren så syns æ det va lite fokus på historien. En vandring innafor muren, dær historien kunne vært interessant, va “ødelagt” av butikka og kafèa. Så høydepunktet hær blei faktisk is, eller som italieneran sir gelatio! Det kunne du finne i alle variasjona og farga. Og æ må si at det e dær æ har mine aller største isopplevelsa fra, heaven for mæ fordi æ elske is!

Maten va åsså fantastisk, og sjømat i en egen klasse. Beste blåskjellan må du jo finne dær, nam nam… Vin e jo å en sikker vinner når man drar til et sådant land. Prøvde flere ulike sorta og syns det klaffa hvær gang. 

Selv om Sardinia ikke e en så kjent mafia plass som Cicilia så håpa æ på litt innslag av temaet men dessværre, det va magert. Likevel, etter noen år så e det faktisk bare det hær æ liksom huske. Æ har en tendens til å glemme ting som ikke har imponert mæ. Så… en romantisk ferie om man vil, og rådet blir da å leie sæ inn på et feeeet hotell dær man kan dyrke en forelskelse og dermed være storfornøyd med Sardinia! 

 http://www.dagbladet.no/2011/06/08/tema/reise/sol_og_badeferie/syden/sardinia/16844118/

#Italia #Sardinia #Ferie

Korsika, Frankrike

Korsika imponerer med mye kultur, historie og et unikt landskap med spesielle kalksteinsklipper. Det e ei øy som tilhører Frankrike.

Bonifacio e “byen” som ligger på toppen av et fjell dit de fleste turistan drar! Æ vil tru at det e fremmedlegionens lokalisjona på øya e det som plassen e mest kjent for, i tillegg til at Napoleon Bonaparte også hadde et tilholdssted hær. Huset hans ligger vel sånn ca midt i byen og døra har et skilt som informerer om det. Legionsmuseet e virkelig imponerende, og man får en helt spesiell stemning ved å vandre inne på de områdene. 

Det e ikke biltrafikk dær oppe. Og det e en fin liten trim å komme sæ til toppen med relativ grei stigning på brosteinsbelagte, sjarmerende, smale gater og smug!Med andre ord, glæm høye hæla! Æ vil nok ikke si at man trenger veldig mange dager på øya før man har vært igjennom alt. I.o.m at øya består av disse klippene så e det selvsagt ikke veldig mange flotte strender. Og det e litt dumt fordi det va jo seff utrolig varmt og det hadde frista med et bad i det blåe havet. 

I havna så vil æ tru at det skulle være noe å se på for båtentusiaster. Hær kunne man treffe på Mariha Carreys luxus fartøy, sammen med andre velsående værdensborgere! Selv æ som ikke har peilig, blei blenda av de blankpussede ripene. For ikke å snakke om den luxusen man kunne glimte blant tykke gullkjeder og enda tykkere menn!

Relativt høyt prisnivå, og masseturisme men likevel værdt et besøk pga det historiske suset over øya med de spesielle klippeformasjonan!

http://www.reiseguiden.no/reiseguider/korsika-en-vill-skjonnhet-5441

#Frankrike #Korsika

Banjul, Gambia

Det å reise har vært en av mine store lidenskapa og prioriteringer over mange år. Æ har opplevd mye og vært på mange steda rundt i værden. Det har gitt mæ stort sett gode minna. Æ tænke at det å skriv dæm ned vil gjør at æ ikke bare bevare minnan men også at æ kanskje vil kommer på ting æ har glæmt. Igjen så skriv æ om mine opplevlsa, og dæm kan være helt motsatt enn de reisebrevan æ skal prøv å henvise til. Det gjør æ for at æ neppe huske de  grunnleggende fakta opplysningan som e på den byen eller landet æ har vært i. 

Tja, hær e det mye positivt å si. Hyggelig og imøtekommende folkeslag, lavt prisnivå – dyrere å reise til, god mat og service! Ikke vanskelig å finne områda der den komersielle turismen ikke vises! Bevæpna vakter på stranda betyr at du gjerne kan forlate det du måtte ha med dæ, og gå for å bade. Veldig greit. Ingen mas heller av den grunnen! Og ja….

Æ får vel lov å si at æ trur de gambiske menn skåre høyt når det gjelder utseende sånn generelt sett. Altså, flotte, høyreist og stolt holdning! Joooo, ikkje værst 🙂

Kunta Kinte, den berømte slavens historie selges over en lav sko. Alle e i slekt med han. Og drar du ut til den øya han bodde på, Albreda, får du hilse på hans garanterte etterkommere. Det e jo en sann historie ifht slaveri og salg av slava slik vi har fått den presentert, og den stammer jo fra nettopp Afrika. 😉 Det hele e bare sjarmerende fordi måten det blir gjort på ikke føles som støtende! Ikke minst så e det j en viktig del av verdenshistorien.

Det e store markeder rundt forbi, det største heter Serrekunda. Dær kan du kjøpe ka du vil. Det æ va mæst opptatt av va treskjæringskunsten, så utrolig mye fint… Og billig! Hjem med kofferten full av akkurat det. Nu e det noen år siden æ va dær men æ ser fremdeles spor av turen hær i heimen.

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å reise litt rundt forbi for å se det “virkelige” Gambia. Æ hadde en ektra koffert med mæ som va fyllt med skolesaker som penner, viskelær, blyanta, spissere og linjal. Det hær fordelte vi til stor glæde for lokalbefolkningen, på noen skola og barnehaga som vi va innom. Vi kjøpte også endel kilo med ris til en familie vi blei invitert til. Enkle kår men menneskan va fornøyd så lenge det va mat i kasserollene! Veldig imøtekommende og gjestfri.

Det sies at Gambia for damer, e som Thailand for menn! Uten å si så mye mere om akkurat den! Æ ser den, for æ har vel aldri fått heitere blikk noen andre steda i værden. Selv siste dagen da vi skulle dra sto det en finurlig fyr dær å ville sende min daværende kjæreste hjem aleina uten mæ! Hehe morsomt. Det som va enda mere morsomt det va de eldre daman, veeeeldig mye eldre, som kom hånd i hånd med en ungfole av en høyrøyst, flott neger (kan man si det?) Jaja, æ har nu notert det bak øret, dersom alle tog hær hjemme skulle dra forbi mæ, og æ i en alder av 70 enda e singel, så trur æ pinadø æ reise til Gambia på nytt 😉 

Æ anbefale Gambia for alle, men i.o.m at du kommer i sona, om man vil se sæ rundt, som e en større risiko for både malaria og gulfeber så ville æ vel nølt med å hatt med de minste ungan. Æ ser for mæ litt styr med tanke på vaksinering og de 5-6 ukan før og etter med malaria kur. Det e mange utflukta som e verdt å få med sæ. Albreda e et must, og Senegal ligger bare et steinkast unna 🙂

Nu e det hær ei litt eldre henvisning men æ tar den med!

http://www.dagbladet.no/2009/11/07/reise/gambia/charter/8885000/

 

#Reise #Gambia #Reiseanbefalinger #Charter 

 

Lykken var en vadsøgutt <3

Vi hadde en roadtrip til Mandal her om dagen, ei venninne og meg, plutselig går vi på denne og jeg gikk øyeblikkelig over til ei tid der jeg va unge frøken Eriksen, virkelig forelsket for første gang! 

Jeg hadde jo tross alt truffet mannen i mitt liv! Heldigere kan man ikke bli, i en alder av 14-15 år 🙂 Synet av boksen henta frem minnene fra det store eventyret, og jeg smiler her jeg sitter!

La oss ta “mannen” først… En relativt høy, hengslet, lyslugget gutt, ett helt år eldre enn meg og med en tannregulering som jeg fant meget sjarmerende! Fnis! Han var den aller tøffeste av dem alle sammen, og han var MIN! I mange månder, helt til ei venninne kom inn i mitt lille paradis og ødla freden! Flax som hun har ble hun tilgitt i forrige uke 😉

Vi hadde et brennhett kjærlighetsforhold. Sørgelig nok for ei vardøjente, var han en vadsøgutt, med hele 7 mil mellom oss! Helgene ble planlagt ned til minste detalj, enten dro jeg til han eller så kom han til meg. Vi måtte pent sove på hver sine rom, i allefall hjemme hos han. Så det ble vel mest hjemme hos meg. Tross alt hadde jeg bevist min mor at jeg var en ordentlig jente, som kunne være aleina hjemme når hun dro til hytta i Suki.

Jeg kan huske at han tok noen turer til Vardø, uten og egentlig ha fått lov til det. Og ved en anledning kom hans storesøster å henta han, etter ørene. Hun reiv god gammeldags kjeft, helt til han satte seg i bilen hennes og dro tilbake til Vadsø. Krise!

Som du forstår så var dette alvorlig. Og her kommer denne boksen inn i bildet. Når min mor hadde fått den første telefonregninga etter mitt møte med mannen i mitt liv, så kan man si at etter et helvettes alabama i heimen, var det soleklart at siden jeg ikke betalte telefonregninga i huset, så måtte jeg også spørre om lov for å ringe. Det var jo ikke gøy for det betydde at min mor da var tilstede! Og våre endeløse timer i telefonen var gått inn i historien som en avluttende tragedie.

Og her er redningen, den kom iform av en rød boks og var svaret på mine sorga. De som har vært i Vardø vet at været ikke er grunnen til at man reiser dit, det ligger tross alt i et arktisk område. Og om vinteren kan det være mere enn fresht. Likevel kunne jeg henge i denne boksen til krampa tok meg, pengene var borte og urinveisinfeksjonen et faktum. Men det var det absolutt værdt. 

Når jeg tenker tilbake til den “uskyldige” tiden, før mobiltelefon og pc, så hadde den tida sin sjarm. Man måtte planlegge, og jobbe for å få ting til på en helt annen måte enn i dag dær man alltid bare er et tastetrykk unna det meste. I allefall så klarte altså boksen å få frem smilet om minnene fra en svunnen tid der enhvær forelskelse kunne vært inspirasjon til alle værdens operaer som handler om udødelig kjærlighet. Og selvsagt ville denne boksen fått sin egen kantate! Du verden for ei tid 🙂

#Forelskelse #Minner

 

Dæm tok hjertet hannes, og en liten del av mæ forsvant med det

Æ viste at det va akkurat det dæm måtte gjør! Men likevel så va det åsså en opplevelse av sorg. Kanskje på samme måten, som dæm som har donert bort sine barns organa, finner en trøst? Æ har sikkert bare irrasjonelle tanka, det e ikke tanka som man noen ganger tror kan krysse hjernen. Æ trur ikke æ har snakka med noen om akkurat det hær? Ikke som æ kommer på… Æ kjenn nu at æ trur det e vanskelig å forklare ka æ mene, men æ skal prøv.

Den dagen vi fikk telefon om at de hadde funnet et hjerte til Steffen, så kræsha det tusen tanka i hodet på mæ samtidig! Æ har skrevet ganske mye tidligere om de tankan. Så om vi isolerer de dem fleste kan forstå så e det en tanke som e litt utenom det vanlige kanskje? Æ har ikke hørt om noen som har snakka om det i allefall. 

Æ vet ikke om det kanskje va fordi æ håpa på et mirakel, og ønska så hardt at hannes hjerte skulle bli bra og funke, at den tanken kom? Den slo ned i mæ som ei bomba den dagen dæm tok hjerte hannes! Å det va akkurat det som åsså blei en stille sorg!

Dæm har tatt hjerte til min elskede, lille sønn! Det hjerte som har banka i magen min i 9 mnd. e borte! Det som har gjort at han har levd e borte! Det som blir sett på som selve symbolet for liv, e borte! Æ skulle være evig takknæmlig for det, og æ va jo det. Men, dæm tok hjertet hannes!

Psykisk sett gikk æ inn i et mørkt rom, dær det ikke va noen stæmma. Ingen lyd, bare tomhet og sorg. Og det va ingen andre som va dær, bare mæ helt aleina. Aleina med en sorg over at den aller viktigste delen av et menneske, va borte! Selve livskilden. Æ viste at æ ikke kunne bli i det rommet, æ måtte komme mæ ut derfra så snart som mulig. Æ va på en plass æ aldri hadde vært på før, og det kjentes ikke godt ut. Så, æ forlot den tanken! 

Tanken slo ned som lynet igjen, når æ kom inn til han på intensivavd. etter operasjon! Han lå i koma, kobla til hjerte- / lungemaskin, i respirator og for øvrig ikke mindre en 18 monitora som målte og peip i ett. Det synet som møtte mæ va et sjokk, selv om æ hadde sett han med oppsprætta brystkasse en gang før , bare for noen få mnd. tilbake. Han lå dær, helt urørlig, kald og gufsen i huden. Så mere død enn levende ut! Det første æ sir når æ kommer inn va “ka faen har dæm gjort med gutten min”! Æ kjente et sinne over at dæm hadde åpna han og tatt ut hjertet hannes! Dæm hadde ødlagt han!  Va virkelig MIN Steffen borte? Sånn kjentes det ut!

Den tanken slapp ikke før dæm tok han ut av den kunstige komaen han va i! Når han våkna og begynte å snakke, le, fleipe osv. da viste æ at gutten min slett ikke va borte. Han va akkurat sånn som han alltid hadde vært, bare med et fremmed hjerte! 

Æ må si at den tanken av og til kommer fremdeles. ikke like stærk. Men det e ingen god følelse, og det e en del av sorgen over at ting blei som det blei. Det e ikke noe æ snakke om, og e vel egentlig ikke noe æ ønske å snakke om heller. Men fy førr en lammende ekkel følelse. Samtidig så e æ så takknemlig for at han har fått et nytt hjerte. Æ klar å se en indre konflikt æ har når det gjelder akkurat det. Æ e så trist fordi hannes hjerte e borte, og så gla for det nye!!! Det e nesten som om det bringe med sæ litt dårlig samvittighet åsså. Huff….

Man styre ikke tankan sine, og æ vet at… Eller nei, æ vet ikke! Det finnes vel ingen fasit på åssn man skal tenke men må si at æ føle at det blir veldig spesielt fordi æ aldri har hørt noen nevne det hær. Æ nekte å tru at æ e den eneste i hele værden som har tænkt de hær tankan. Men det spiller nu uansett ikke en rolle. Det æ vil si med det hær e at sorgen e så komplisert og har så mange sider, man engang ikke kan drømme om! Og æ trur at ved å åpne ventilen min, og slipp det ut ved å skriv om det, kanskje vil gjør ting litt lettere. Egenterapi 🙂

#Organdonasjon #Organdonor #Sorg #Terapi

 

Når døden puster ditt barn i nakken!

Og du vet at du ikke har et eneste våpen i værden, som mor, til å bekjempe den kampen! Det e kamp det…

Har skrevet litt om Steffen før. Men en kort oppsummering e vel greit.

I en alder av 20 år begynner han å hangle, med influensa lignende symptomer. Det går noen mnd. fra første legebesøk til det blir tatt tak i. Da e han så dårlig at han ikke (dagen før) klarer å gå ut fra legevakten, kjæresten hannes må ta han til bilen i rullestol. På legevakten har han fått intavenøs veske, noe som i hans tilfelle der og da kunne ført til døden. Etter mye om og men så bruker Steffen sine aller siste krefter, den natta til på nytt, å oppsøke lege. Han “slår handa i bordet” og nekter å forlate legvakten uten at noe blir gjort! Den natta sender de han til Hammerfest sykehus der det blir konstatert at gutten har Dilatert Kardiomypati, hjertet hans e 70 % større enn normalt. Beskjeden æ får e at “skal din sønn overleve dette må han ha et nytt hjerte”…. Rikshospitalet har blitt mitt nye hjem. Kampen e igang! Kor e våpnan?

Nr.1 Lillian du kan ikke bryte sammen – æ går inn i den første fasen ved siden av mæ sjøl! Sjokk, vantro og ingen evne til å tenke fremover, fornuftig eller klart. Tankan mine e kaotisk!

Nr.2 Lillian du kan bryte sammen men ingen må se det og spesielt ikke Steffen sjøl. Æ har en indre uro som ikke kan beskrives med ord, men æ dirrer kontstant, e aggressiv og klar ikke å samle mæ. Tankan mine e irrajsonell og æ har kun lyst å gjøre en ting. Dø, så han kan få mitt hjerte! Selvsagt så e det umulig, men æ tænke faktisk at det e en mulighet!

Nr.3 Håpet tennes, kanskje kan han overleve om de bare kan finne en medikamentell behandlig som virker?! Alt som kunne gjort noe for han blir veldig stort og æ går inn i en bølgedal av håp og håpløhet. Alt vi får av håp knuses sakte men sikkert. Æ vil og vil ikke vite om kor lang tid han evt. kan leve slik det e på det tidspunktet. Æ befinner mæ i et vakum som e umulig å komme ut av!

Nr.4 Håpet e borte. og det e nesten Steffen også. Ingen medikamenter virker, hjertesvikten blir større og større. Han e i en tilstand dær ingen slipper til. Han har smerter, han e redd og lei. Ka i alle daga kan æ gjøre for gutten min???? IKKE EN DRITT! Æ sitter ved sykesengen og ser at han forsvinner mere og mere, time for time. Æ e bitter, ka faen e poenget idet hær?! Fytti faen førr et jævla liv! Æ hate så intenst som æ aldri har gjort før, men ka e det æ hate? Vet ikke!

Nr.5 Nu e det virkelig over om noe ikke skjer. Vi vet det alle sammen… Legene vil gjerne operere men han e for svak og den beste legen e i utlandet og e ikke tilbake før søndag. Det hær va en torsdag. I løpet av helgen styrer de på med alle mulige remedier. Søndag så ser vi en liten bedring og håp tennes. Mandag morgen bærer det inn på operasjonssalen. Han får en hjertebro (titanhjerte) dær alle normale tingan som puls, blodtrykk og hjerteslag forsvinner! Livet hannes etter denne operasjonen holdes igang med batterier han bærer med æ døgnet rundt. Om natten kobles han til strøm. Makabert men Steffen blir bedre og klarer t.o.m og trene slik at han da (først) ble satt opp på venteliste til hjertetransplantasjon.

Nr.7 Livet e relativt stabilt. Steffen e syk men funker på et vis. Å vente har aldri vært min stærke side og livet mitt stopper opp, æ sitter ved siden av mæ sjøl og alt annet får flyte kor det vil. Æ holder pusten flere gang i døgnet og oppdager det når æ på en måte tvinges til å puste ut. Akkurat som om æ glæmme å puste! Æ lure på om æ e ifærd med å bli gal, tippe over? Æ faller ikke i søvn på en normal måte lengere, æ bare blir borte og finner ut at æ har sovet uten at æ engang viste at æ hadde lagt mæ. Livet mitt e sinnsykt, sinnsykt stabilt! Æ prøve i den hær perioden å gjøre de tingan æ ville gjort om det ikke va noe i veien. Æ går ut på byen, shopper, e med venninner, har en elsker, jobber litt og smiler og ler dær det e naturlig. Utad så set det jo fint ut! Men, kem faen i den hær værden kan forstå ka det koster av energi for å gjøre det. Og, tror noen virkelig at det e så enkelt som det ser ut til? Æ får faktisk høre flere smarte uttalelsa på ka og korsn æ burde leve livet mitt, og ikke minst så va det veldig mange som ikke kunne forstå hverken det ene eller det andre av det æ både gjorde og sa! Likevel så hadde altså noen løsninga, og til tider så følte æ mæ faktisk dømt av folk som ikke ante. Stakkars barn, vi snakker om andre mødre. Æ va sint en periode! Men, tilgi dæm, for dæm vet ikke ka som skjer. Og måtte dæm aldri finne det ut heller!

Nr.8 Etter 5 mnd i den hær tilstanden kommer transplantasjonen vi har venta på. Alt skjer fort, veldig fort. Familien e spredd rundt i norges land. Steffen va i Trondheim, æ i Kristiansand og Oslo va neste. Vi viste at det selvsagt va en mulighet før at tranplantasjon kunne ende galt. Min første sorg den dagen va at æ ikke rakk å se Steffen i livet før operasjon. Æ fikk ikke snakka med han et eneste ord. Æ kom 10 minutt etter at de hadde tatt han inn. Tænk om han ikke overlevde!? Underveis ble vi oppdatert av ei som va med under hele operasjon. Det va action, håp og fortvilelse fra kl.0800 til kl.20.00 da va han færdig tråkla sammen. Det hadde gått bra, nu va det bare å komme sæ gjennom de første kritiske dagan. 

Nr.9 Steffen blir bedre, stærkere og får etterhvært reise hjem, kor han ikke har vært på 8-9 mnd. Vi gleder oss over at vi kanskje nu kan finne tilbake til livan våres alle sammen. Men, det finnes et stort skille. Noen kaller det før og etter kristus, æ kaller før og etter transplantasjon. 

Hær starter en helt annen kamp, denne også på liv og død i usikkerhet og tro. Vi står midt oppi det i dag. Livet har tatt en annen form, det e både glede og sorg men akkurat nu for tiden så e ting reativt greit. Likevel så e det en lang historie som æ nok kommer til å skrive mere om. Oppi alt det hær, så kan æ likevel si at æ e ei heldig jenta. Æ har begge sønnan mine i livet, utrolig mange gode venna som har vært der i tykt og tynt. Æ har gått på trynet gang etter gang men æ har åsså reist mæ, gang etter gang! Det e mange ting som ikke e på plass! Æ har ikke hværken ro nok eller hode til å konsentrere mæ om noe annet, som f.eks. jobb! Det i sæ sjøl e tungt, for æ ville gjerne vært dær æ va før. Men æ håpe æ en dag kan det. All min tid e konsentrert om Steffen, både direkte, indirekte på alle mulige måta. Det går ikke et minutt av min våkentid dær det som skjer e helt fraværende og æ kan si at æ slapper av. Når det e sagt så e det ikke alt som e negativt. Hær e glædan like stor som sorgan, men det va den mellomtingen, du vet 😉

Bildet e tatt på Rikshospitalet like før den første operasjonen. Steffen e her sammen med sin flotte kjæreste Katrine <3 Han har selvsagt godtatt at æ bruker dette bildet i denne sammenhengen!

Følg gjerne vår historie her: https://www.facebook.com/lillja.blogg

Fikk dette innlegget opp som en av mine delte minner på fb, for 2 år siden. Syns det var rart og lese det, men kjenner frykten bak hver eneste bokstav. 

#Livet #Døden #Mamma #Organdonasjon #Sorg #Tap #Glede #Fortvilelse #Blogg #Sønn #Sykdom

Hudpleie

Æ kan ikke si at æ har en utprega problemhud. Men, æ merker forskjell etter som åran går, og det æ merke det best på e at æ må tilføre mere fukt. Så, æ e en stor tilhenger av fuktighetskrem! Nu e æ velsigna med meget få, om noen, rynker! Æ har ikke utsatt huden min for mye sol, og solarium har æ vel kanskje tatt et par gang (x10) i løpet av livet. Sminke har æ heller aldri brukt mye av, kun når æ skal stæshe mæ opp og andre spesielle anledninga! 

På et vis har æ aldri tenkt noe særlig over huden. Men i de seinere åran har det jo blitt et sabla fokus på ulike “evig ung” produkta. Krema som nesten gjør dæ udødelig og koste mere enn det smake! Dessuten e det vel naturlig at æ tænker mere over det i den alderen æ e i nu enn når æ va 20-30. Jada, har vært igjennom flere sorta og havner alltid tilbake til de gode gamle.

Og de gode gamle e i all enkelhet A-Creme og Spenol! Uparfymert, billig og ikke minst… De funker! Overalt! I tillegg så har æ sværga til Teatrees maska fra BodyShop. Så, av alle de kreman æ har stående på badet så e det disse som blir brukt regelmessig! Ja, for ikke å glemme. Til kroppen så bruk æ Biotherm Body Milk, trekker hurtig inn og holder til neste dusj 🙂 Og vann, æ drikk minst 4 glass daglig (vanligvis).

Min konklusjon e at det e enkelt og relativt billig å ta vare på huden sin! I allefall i mitt tilfelle.

 

#Velvære #Hudpleie 

Når noen må dø, for at andre skal leve….

Bildet e av en tattovering som min eldste sønn har tatt, som en hyllest til sin lillebror. #Søskenkjærlighet

Æ vet ikke helt åssn æ skal klar å uttrykke kor viktig det e, å ha avklart spørsmålet om å donere bort organan sine før ulykken e ute og et familiemedlem dør! Men æ skal prøve! Æ vet at det kan være vanskelig å ta stilling til det spørsmålet. Det berører så mye, minner oss om at livet e skjørt og at døden e en konsekvens av livet. 

Det slår mæ at æ engang tænkte på den saken minst mulig. Va gjerne med i diskusjona men tok aldri stilling til ka æ egentlig mente om det. Det va tanken på døden som gjorde at æ bare putta det langt bak i hodet. Døden e skremmende og noe man helst unngår, på alle måta, så langt det lar sæ gjøre. 

En dag, helt ut av det blå, så blir min yngste gutt syk. Det tok veldig lang tid før legene fant ut ka som skjedde. Så lang tid at det va forseint for han å kunne leve videre med det hjertet han hadde. Beskjeden va hard og brutal, gitt gjennom telefonen kl.07.30 om morgenen og æ våkna med det. “Din sønn vil trenge en hjertetransplantasjon for å kunne leve videre”! Han har Dilatert Kardiomyopati, enkelt fortalt vil det si et forstørra hjerte. Hannes va 70% større enn det skulle vært. Æ kan ikke forklare på noen måte ka som skjedde med mæ da, bortsett fra at æ øyeblikkelig ble fyllt med en vannvittig kulde dær håran reiste sæ i nakken. Det va så uventa, så utrolig, så jævlig, så sinnsykt, så ubegripelig som det e mulig å bli. Men det va det som va fakta! Hær va det bare å brette opp ermene for å virkelig gå inn i den største krigen æ noen gang har vært i. Det blei, og e fremdeles en høyst aktuell hværdag dær kampen bare har endra form.

Etter månder med venting fikk han omsider beskjed om at de hadde funnet et donorhjerte. Et ungt menneske hadde omkommet og hjertet skulle passe perfekt til min gutt. Han fikk sin hjertransplantasjon, og lever i dag takket være de foreldrene som skjønte viktigheten av organdonasjon. Æ kan heller ikke forklare mine tanka som æ har om de foreldran, det blir rett og slett for stort. Men om det e noe hær i livet æ e takknemlig for så e det nettopp det. Æ har faktisk fått min sønn to gang, en gang ved fødsel og en gang fra helt ukjente menneska. Måtte dæm vite ka dæm har gjort, og kor takknæmlig æ e!

Det kan nesten se ut som om at det hær va en enkel og grei affære, og det kan æ avkrefte med det samme! En ting va nu når han blei syk, så det titanhjerte med stadig større organsvikt (gikk veldig på lunger og nyrer), for så å endelig få transplantasjon. Og da skulle vel alt være greit, men nix! Han har hatt urolige smerta, arytmier og ikke minst utallige avstøtninga. Alt det hær tære på han, og alle rundt han både fysisk og psykisk. Men du værden førr en tøffing. Han e den stærkeste person æ vet om og står han av gang etter gang! Det e ikke småtteria den gutten har gått igjennom! RESPEKT!

Æ håpe at det lille æ har skrevet, kan være nok til at noen som kanskje ikke har tenkt over det, og tatt stilling til organdonasjon, gjør det. Snakk med dine nærmeste. Skaff donorkort. I dag! Ingen vet ikke ka morgendagen bringer, og det finnes ingen garantier for at man slipper unna.

Bare så det e sagt så har han lest igjennom det æ har skrevet, og godkjent det! Han har gitt flere intervju som har blitt til avisartikla og reportasje i Se og Hør, så det kommer ikke noe nytt eller supersensitivt hær. Historien trenger ikke å krydres fordi den i utganspuntet e rett igjennom jævlig!

Det hær e det som igrunnen e “beinet”, i det den hær bloggen kommer til å handle om. Det e så komplekst og påvirker så mange, når hendelsa av sånne dimensjona finner sted! Ikke minst så har det vært interessant å se folks reaksjona. Fræmmede som ikke kjenner til detaljan. Det e utrolig at noen kan være så frempå i sine oppfattninger av åssn man bør gjøre ting og ikke. Ka som e akseptabelt og ikke! Og det e helt uten noen som helst slags info om åssn det her tilfelle e, ingen transplantasjon e lik. Og han har ikke vært en av de superheldige i så måte, når man vet at resultatet kunne vært så mye bedre. I fra den ene ytterkant til den andre så e æ vældig gla for at folk flest forstår. Og igjen, æ e ei sykt heldig jenta med mange vænna og støttespillera! Æ e ikke ute ætter å syt, men æ ønske å belyse de ulike sidan man kanskje ikke høre om til vanlig. Ikke minst så får livet litt andre perspektiva, ganske mye positivt oppi all elendighet faktisk! Æ trur det hær e en fin form for sjølterapi. Det å sætte ord på det man har kjent på kan neppe være negativt.

Så, æ træng vel ikke å si at organdonasjon e min hjertesak likevel forstår æ kor vanskelig det kan vær. Det e jo ikke sånn at man må avgjøre det NU, e lurt å venne sæ til tanken 🙂 Æ mene at det e viktig at unge menneska tar opp det hær til diskusjon med sine foresatte og omvent. Når noen dør og kunne vært donor, så e det så mye som skjer i forbindelse med det, at det lett kan skje at man ikke tenker klart. Å for å nå ut med mitt budskap så må jo en blogg være grei i.o.m at det e så mange unge reflekterte som skriver/leser blogg! Avsluttningsvis så e det dessværre sånn at flere av dæm som vente på organa på Rikshospitalet, muligens ikke va så gammel som i allefall æ trudde! 

Skulle det være noe som dokker lure på så ikke vær redd for å ta kontakt, æ skal svare så godt æ kan 🙂

#Organdonasjon #TaStilling #Hjertetransplantasjon #Viktig #Sorg #Glede #Takknemlighet #Livet #Mamma #Sønn #Familie #Frykt #Kjærlighet 

Fish-spa, en fantastisk opplevelse!


I morgen så skal æ og en god venninne ut å ta Fish Spa i Vennesla. Det blir min andre gang, og garantert ikke min siste. Noe så behagelig skal du leite lenge etter. Min første tanke om dette var  “uh, sikkert bra, men ikke noe for mæ”! Gjett om æ møtte mæ sjøl i døra? 

Vel, skal innrømme at æ hadde litt vegring for å sette beinan ned i et kar fyllt  med “piraya”! WTF… Så æ satt å pysa mæ ei god stund før æ tok sats, kleip igjen øyan, krølla tærne og lot beinan synke ned i vannet! Æ trur æ holdt pusten i et par minutt (eh..) før æ begynte å kjenne etter. Når æ da va færdig å jamre så kunne æ nyte følelsen av et direkte velbehag! De små “piraya” fiskan har ikke engang tenner. Det dæm gjør e å nappe til sæ død hud! Det kjennes ut som om du får mange meget svake støt samtidig, eller en vibrering æ egentlig ikke kan forklare. Den følelsen hadde æ resten av dagen, deilig! Og huden etterpå va betraktelig mye mykere. Nu e det ei stund siden æ har vært hos fotterapeut så det va nok en god del hud som fiskan kunne nyte. Derfor må det flere gang til. Om du gjør det hær regelmessig så e det en god investering for vedlikehold av dine føtter! Kan anbefales på det varmeste. 

Æ vil tru at prisan varierer og vi betalte kr.350,- for 20 minutt. Hvær 6 behandling e gratis. 

 #Velvære